- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet

Gerhard Henrik Armauer Hansen

Mann 1841 - 1912  (70 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Gerhard Henrik Armauer Hansen 
    Født 29 Jul 1841  HO, Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Død 12 Feb 1912  SF, Florø Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Person ID I122883  Hemneslekt
    Sist endret 15 Sep 2017 

    Familie Johanne Margrethe Gran,   f. 16 Des 1852,   d. 19 Mai 1930  (Alder 77 år) 
    Gift 27 Aug 1875  [1
    Sist endret 19 Feb 2019 
    Famile ID F43779  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødt - 29 Jul 1841 - HO, Bergen Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 
    Tegnforklaring  : Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  • Notater 
    • Gerhard Henrik Armauer Hansen (født 29. juli 1841 i Bergen, død 12. februar 1912 i Florø) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra, som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden.
      På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser, prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.

      (Wikipedia)

  • Kilder 
    1. [S354] vestraat.net/TNG/.