- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet

Notater


Treff 1 til 50 av 11,766

      1 2 3 4 5 ... 236» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1 I byhistoria kommer Arne oftest i skyggen av faren. Dyre Halse (1854-1934) var stor på kull og koks, og skaffa seg et navn for historieboka da han skjenket byen torvmonumentet over Olav Tryggvason i 1921. Sønnens ettermæle er knytta til ei lysende idrettskarriere: Av Norges totalt 18 olympiske friidrettsmedaljer (pr. 2004) har Arne vunnet to!

Familien kom til Trondheim fra Nord-Møre rundt 1900. De bodde først på Møllenberg, men etter som faren (opprinnelig skipsfører) slo seg opp, flytta de til eiendommen Solhaug på Bakkaunet. Arne avslørte tidlig uvanlige anlegg for idrett. Han var allsidig, men det var kasttalentet som ble lagt merke til. Først var han med i 'Trygg' på Møllenberg, og trente flittig på banen på Museumsplass. I en rekordung alder av 17 år ble han norsk mester i spydkast. Mens han ennå var tenåring deltok han i "ekstra- olympiaden" i Athen, der han oppnådde en sjetteplass i spyd fristil (en slags slyngeteknikk). Sportsklubben 'Brage' ble stifta i 1907, og det var som medlem der at Arne Halse nådde høydepunktet i idrettskarrieren sin. Under olympiaden i London i 1908 vant han først bronsemedalje i fristil, mens han to dager seinere tok sølv i 'vanlig' spydkast.
I 1908-09 bodde Arne Halse i Kristiania, mens han studerte merkantile fag. I perioden 1905-10 var han Norges klart beste i spyd og kule. På denne tida var det vanlig med sammenlagtresultat i kast med begge hender, og Halse hadde en periode verdensrekord i denne disiplinen. Han deltok også i olympiaden i 1912, med en 5.-plass i spyd (kast med både høyre og venstre hånd sammenlagt) som beste resultat.

En skulle tro at en kaster fortsatt hadde de beste årene framfor seg i en alder av 25 år. Men fra nå av hadde han en familie å ta seg av, og han gikk også inn i familiens forretning. Her ble han disponent i 1916. Ved siden av kull- og kokshandelen (Halses svære kran på Rosenborgkaia var lenge et landemerke i Trondheim), hadde firmaet ei stor flåte med slepebåter og lektere.

I sinn forble Arne Halse spydkaster hele livet. Det fortelles at Egil Danielsen (etter at han ble olympisk spydmester i 1956) kunne tapetsere en hel vegg med festtelegrammer fra den gamle mesteren i Trondheim! I hagen i Markveien sto i alle år de historiske spydene hans godt planta i plena, utstyrt med vimpler i de norske fargene. Utover idretten var musikk en sentral interesse, og han var selv en habil pianist.

Arne Halse ble gradvis en byoriginal. Eller, som mangeårig sportsredaktør Victor Johansen i Adresseavisen runder det av: En særpreget, malerisk person, en type som ikke eksisterer i dagens strømlinjeformede velferdssamfunn.

(trondheim.no/content/1117627343/Arne-Halse)

https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Halse 
Halse, Arne (I148037)
 
2 ("Blev ihjelslaget, idet et nylig opreist Huus faldt paa ham") Lovunden, Ole Johan Hansen (I162022)
 
3 ("Død i Barselseng") Nilsdtr., Catharina (I162023)
 
4 7/10/2004

Melvin O. Erickson, 80

Funeral services for Melvin O. Erickson of rural Jackson were held Friday afternoon, July 23, at Belmont Lutheran Church, with Pastor Rachael Gusaas officiating. Melvin O. Erickson died July 19, 2004, at his home. Burial with military rites by the Jackson American Legion and VFW Posts was in West Belmont Cemetery, Belmont Township, Jackson County.

Casket bearers were Jim Grantz, Randy Miller, Dwayne Anderson, John Lilleberg, Bruce Schoewe and Roger Normandin. Jim Thoreson and Maynard Thoreson were ushers. Music was provided by organist Lois Thoreson and soloists Marilynn Gillman and Jerry Mellum. The Sathe-Osterberg Funeral Home of Jackson handled the funeral arrangements.

Melvin Owen Erickson, son of Peter and Sophie (Erickson) Erickson, was born April 11, 1924, in Belmont Township, Jackson County. He attended country school in Belmont Township. After his education, he farmed with his family. On Sept. 28, 1944, he entered the U.S. Army and was stationed in Fort Hood and in Saipan. He was discharged in October 1946 and went back to farming.

On July 6, 1948, he was united in marriage to Faye Marilyn Sieburg at Belmont Lutheran Church. They farmed their whole life in Belmont Township. For the past 33 years, Melvin refurbished and sold used pickup trucks.

Melvin was a life member of Belmont Lutheran Church, where he was baptized and confirmed. He was also a trustee and on the church council, and served as an usher for many years. He was a member of the American Legion and the Farm Bureau.

Melvin is survived by one son, Alan and wife Cynthia Erickson of Jackson, one daughter, Nancy and husband David Eischens of rural Comfrey; and grandchildren, Kimberly and husband Jeremy Roland of Canton, S.D., Dustin Erickson of Jackson, Brandon and wife Angela Leen of Brookings, S.D., and Amanda Eischens and Amber Eischens of Comfrey; two great-grandchildren, Chandler Leen and Mackenzie Roland; a special friend, Liz Vacura of Jackson, and a sister-in-law, Johann Erickson of rural Jackson.

Melvin was preceded in death by his parents; his wife, Faye; and one brother, John E. Erickson.


outofthebox11added this on 9 Dec 2009
myhomefrontinmacoriginally submitted this to Darby Irwin Edwards on 8 Dec 2009

Jackson County Pilot - 3 Aug 2004 
Erickson, Melvin Owen (I81792)
 
5 Anton Isaksen reiste tre ganger til Amerika og var der noen år, men kom hver gang tilbake igjen. På skifte etter hans kone Dorthea Johnsdatter har han i 1893 fått utstedt hjemmelsbrev på denne gård etter en takst av kr. 1.200.
Anton Isaksen hadde gården til 1918, da han skjøtet den til sin sønn Hans Antonsen Sterten for kr. 1.500 og kår.

Snekker, var bl.a. med på å bygge Pontoppidan Church i Lemond Township (ca 500 innbyggere). 
Sterten, Anton Elenius Isaksen (I13183)
 
6 Axel Buch (15 Jun 1874, Trondheim - 14 Okt 1941) var sønn av kjøpmand i Trondhjem Nicolay Henrich Knudtzon Buch og Lydia Dorthe Iversen. Gift 28.11.1899 med Olga Brodtkorb (1876-1926), datter av Tobias Severin Brodtkorb og Emilie Marianne Eleonore Charlotte Brodtkorb. Barn: lydia elenore Brodkorb Buch, Nicolay Buch,Leif Brodkorb Buch, Olga Brodtkorb Buch. Bror til Harald Buch.
Axel Buch var kjøpmann innen bygningsartikler i Trondheim og eide Fjordgaten 34.

( Wikistrinda ) 
Buch, Axel (I131945)
 
7 direktør for skulpturmuseet Aall, Diderik Maria (I107146)
 
8 Edvard Johansen Landrø hadde gården til 1916, da han skjøtet den til sin sønn Johan Peter Edvardsen for kr. 2400,00 og kår.


(E.Ø.) 
Landrø, Johan Edvard Johnsen (I53078)
 
9 Efter at være blevet student i København 1652 fortsatte Jens Toller sine studier i udlandet, deriblandt vistnok i England, da han siden ses at være vel bevandret i engelsk; 1658 immatrikuleredes han i Leiden og blev i det følgende år konrektor i Christiania. 1664 fik han bestalling som vicelagmand i Bergen og Gulatings Lagdømme og 1665 tillige som amtsskriver på Bergenhus, i hvilket år han omtales med ros for sin virksomhed som underhandler med den engelske admiral under affæren med den hollandske flåde i Bergens havn, hvorfor han senere fik en pension af fisketienden for egen og hustruers levetid. 1666 blev han virkelig lagmand efter svigerfaderen og 1673 assistensråd ved Overhofretten med rang som assessor i Højesteret. 26. maj 1676 optoges han (samtidig med svigerfaderen) i adelstanden under navnet Rosenheim. 1677 udnævntes han til vicestiftamtmand i de vesterlenske amter og amtmand i Lister og Mandals Amt, var 1679 justitiarius i Overhofretten og 1680-81 en tid amtmand i Nedenæs og Bamle. 1687 og 1688 anvendtes han i diplomatiske sendelser til England og blev 1689 sendt som overkrigskommissær med de tropper, der overlodes kong Vilhelm III af England mod Jacob II under felttoget i Irland, og her døde han i Dublin 1690. Han havde efterhånden haft titel af kancelli-, kammer-, kommerce-, justits- og etatsråd og var medlem af kommissionerne for Danske og Norske Lov.
Postvæsenet var siden 1685 overdraget til Christian Gyldenløve, men da han naturligvis ikke selv kunne styre det, indsattes der direktører til at lede det i hans navn. Som sådan fungerede Matthias Moth fra 1688 til 1699, først i forening med Jens Rosenheim og efter dennes død 1690 alene.

(Wikipedia) 
Rosenheim, Jens Toller (I128430)
 
10 Ei riktig stor «heimfløtteng» var Nils, bror min med på i 1902 (eller 1903?). Det var da Nils Eide henta brura si frå Gåsvatnet i Rindala. Ho Brit kom frå ein velstandsheim og hadde både pengar og mykje lausøre. Forutan brudgommen var det fem skysskarar med, Nils Sødahl, Arnt Sinnes og Nils Stolsmo frå Likroka og Lars Sørli frå Søvassdala, alle med langslede. Det var på vårvinteren og uvanleg fint skareføre, så dei kunne kjøre kvar dei ville over markene, over Lomun-dalen, Stugudalskjølen, Søvatnet og Vasslivatnet. Det var 6 store lass med all slags innbu og utstyr, senger og skap, omnar, koppar og kar og mykje klede. Med det gode føre kom dei vel fram med alt såman dagen etter.
Men ein slik «fløttardona» var nok sjeldan.

(HENRIK SØDAL "I GAMMELTIDA") 
Sødal, Nils Henriksen Eide f (I31385)
 
11 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Ellingsen, Georg Andreas (I141198)
 
12 Helge Ingstad - pelsjeger, polarhelt og vitenskapsmann, sysselmann på Grønland og Svalbard.

Helge Marcus Ingstad var eventyrer, pelsjeger og forfatter. I flere bestselgende bøker om sitt liv i Canadas villmarker, fra Grønland og Svalbard, bidro han til å skape en heroisk forestilling om fangstmennenes eventyrlige liv. Ingstad var også administrator og polarforsker med særlig interesse for de nordlige områders historie og etnografi. Han forsket på polarfolkenes kulturelle forhold og skaffet ny kunnskap om de norrøne bosettinger i Amerika. 
Ingstad, Helge Marcus (I91437)
 
13 Henry Sather served in the Army Air Corps during WWII. He received the Distinguished Flying Cross, Air Medal with Four Clusters, and the Good Conduct Medal.
Sather studied at the University of Nebraska, earned the M.A. at University of Missouri and Ph.D. in Zoology at University of Nebraska. He taught in the Western Illinois University Biological Sciences department 1955 to 1964. He served as Dean of the Graduate School at WIU from 1964 to 1979 when he retired from the university.

( https://www.findagrave.com/memorial/188978506/j.-henry-sather ) 
Sather, Henry "Hank" (I163416)
 
14 I 1798 har Rasmus Johnsen solgt det halve av gården sin, 16 ½ ml., til sønnen John Rasmussen for 250 rdl. Det ble da det gamle løpenummer 145.
I 1798 har Rasmus Johnsen solgt den andre halvdel av gården sin til Ingebrigt Iversen for 250 rdl. (Løpenummer 146). 
Wiig, Rasmus Johnsen (I51983)
 
15 I 1828 har Jens Johnsen solgt denne eiendom til sin sønn Ole Jenssen Meland for 200 spd.

(E.Ø.) 
Meland, Jens Johnsen (I16647)
 
16 I 1828 har Peder Eriksen Tøndel øvre fått utstedt kgl. skjøte på 1 øre og 12 marklag i gården Indergård for 300 spd. Denne eiendom er nå bruksnummer 8 og 10.
(Perstu).
Peder Eriksen hadde hele gården til 1861 da han solgte den og en arvepart av gården øvre Tøndel til sin sønn Kristoffer Pedersen for 500 spd. 
Tøndel, Peder Eriksen (I51972)
 
17 I 1831 har Ole Sevaldsen utstedt skjøte på denne eiendom til sin sønn Sevald Olsen for 100 spd. Han druknet ute ved Trollilandet 16.11.1842. Enken Maren giftet seg 14.04.1844 med Lars Larssen Fjølås født 31.03.1820. De flyttet siden til Glommen i Stangvik i Halsafjorden på Møre. Tøndel, Sevald Olsen (I60075)
 
18 I 1832 fekk visekonsul Jens Henrik Beer skjøte på 10 jordstykke på Ytre Øye for 1700 speciedaler. Beer var fødd i Flekkefjord i 1799 og kunne minnast sulteåret 1812. Då sette han seg føre, at fekk han rå, så skulle han rydda jord og få seg stor gard einkvan stad. Han valde Ytre Øye. Den jorda han kjøpte, var mest lyngmonar og blaute myrer, og han fekk ein fagmann frå Skottland til å stå føre oppdyrkinga. Det var ikkje kunstgjødsel den gongen, men Beer førde skøytelaster med hevd og sildeavfall, gan og slo, inn til Øye. Dette brukte han til gjødsel. Beer dreiv i det store. Ei tid fødde han 6 hestar og 30 kyr. I 1865 sådde han 36 tønner korn og sette 50 tønner poteter. Heile gardsarbeidet måtte gjerast med leigehjelp. Beer var lite heime sjølv, men han hadde bruksbestyrer. som førte tilsyn med arbeidet.

Denne store garden måtte dei slå med ljå. Den beste slåttemannen skulle gå først i skåra, og så kom dei etter kvarandre i tur og orden. Det galdt å jaga kvarandre or skåra. Dersom nokon tok smalare skår for å koma fort fram, så var formannen der med alenmålet og mælte breidda på skåra. Arbeidarane måtte tidleg ut om morgonen, og for ikkje å forsova seg, møtte dei fram om kvelden og låg i uthusa om natta. Beer bygde eit stort brennevinsbrenneri. på Øyesanden. Han fekk ein fagmann frå København som skulle stå føre denne del av arbeidet. Dette brenneriet måtte vera i drift to år etter han kjøpte Øysanden, for i 1834 blei det lyst til ekteskap for «Brændevinsmæster Jørgen Pettersen fra København-og Jomfru Grethe Bergitte Reyersdatter Flekkefjord.» Ei tid seinare har dei eit barn til dåpen i Kvinesdal kyrkje.

Då kalla han seg brennevins-brennar. Det er den einaste mannen som har kunna bruka den tittelen i Kvinesdal kyrkjebok. Beer bygde store hus og uthus på Øyesanden. Han la ein kostbar springvassledning over eiendommen. Han fekk den første treskemaskinen i bygda og bygde både bein- og kornmylle. Men dei to siste må ha lege like ved Flekkefjord. Beer skreiv artiklar om landbruk i forskjellige blad og i 1837 fekk han premie for sin innsats for jordbruket av Det Kongelige Selskab for Norges Vel.

I 1836-37 blei han vald til stortingsmann for Lister og Mandals Amt. I 1848 gav han skjøte til broren Johannes Beer for 7000 spd., men same året fekk han att garden som gave. I 1854 flytta han til Øye for godt og selde eigendomane sine i Flekkefjord. I 1864 selde han øyesanden til barna sine for 5000 spd., men han og kona skulle bruka garden så lenge dei levde. Beer var ein dugande handelsmann og elles ein framståande mann både her og i heimbyen Flekkefjord. Det er ei stor forteneste han har tillagt seg ved å dyrka opp denne delen av Øyegarden. Men det var ikkje nokon lønsam bedrift — garden krov mykje penger og kasta ikkje av seg så mykje. Dei første åra budde han her bare av og til, men frå 1854 og til sin død i 1881 budde han fast på Øyesanden, i det vakre kvite huset som enda i dag gjev inntrykk av velmakt.

Jens Henrik Beer var gift med Andrea Laurentza Beer, født Molbach, Lyngdal, 1802-1872. Dei ligg gravlagde på Kvinesdal kyrkjegard. Der kviler og 3 av barna deira. Sonen var havnefogd Wollert Konow Beer. Han fekk Øysanden i 1884 for 20.000 kr., og selde i 1900 til Chr. Salvesen Leith («Lord Salvesen») for kr. 33.000. Denne selde til Staten i 1914, men han heldt att lakseretten i elva. For Øysanden og nokre andre eigedomar fekk han kr. 250.000. I 1937 selde Staten ut ein del parsellar på Øysanden: Josef Reiersen Øye kjøpte ca. 66 mål dyrka jord med skog og bu-mark. Olav Modalsli kjøpte ca. 60 mål og bumark og skog. Mathias Mathiassen kjøpte ca. 35 mål, men ikkje skog. Resten av jorda og husa heldt staten att. Etter krigen blei det seld til Kvinesdal kommune.

( geni.com ) 
Beer, Jens Henrik (I159398)
 
19 I 1928 ble det utstedt auksjonsskjøte til Ole Hilmar Iversen Meland på denne eiendom for kr. 5.000.


(E.Ø.) 
Meland, Ole Hilmar Iversen Frostad (I12067)
 
20 I 1931 har John Johnsen solgt og skjøtet gården og en parsell av Skildbreia til sin sønn Johannes Johnsen for kr. 6.000 og kår. Vuttudal, John Johnsen Indergård f (I10903)
 
21 i boken : Hans Nielsen Hauge. «Kjøbmand i Bergen». Bergen 1955. Her står på side 142 følgende : «Ved sin flid og sparsomhet evnet Bacherud smått om senn å sikre seg en solid økonomisk stilling og å vinne seg en aktet posisjon hos kristiansanderne. Han hadde ingen grunn til å angre på at han i 1803 fulgte Hauges råd og overtok trykkeriet. Etter Hauges tilskyndelse ektet han i 1809 Lucine Nesterud. De levde et lykkelig samliv som ble hastig brutt ved Bacheruds død i 1814. Kort tid etter giftet enken seg med sin ungdoms kjærlighet fra Røros, Ole P. Moe. Moe tok nå over driften av trykkeriet og handelen, og i ham ble haugianerkretsen i Kristiansand tilført nytt og sunt blod.

(geni.com) 
Nesterud, Lucine Johannesdtr. (I145602)
 
22 I skifte etter Nils Larssen sluttet i 1831 var 15 marklag i denne gård utlagt til sønnen Lars Nilssen for en takst av 165 spd. Den ble skyldsatt samme år som bruksnummer 9 og 10.
I 1831 har arvingene etter Lars Nilssen senior solgt sine arvede parter i denne gård til Olaus Olsen Viggen for 100 spd. 
Sterten, Nils Larsen (I18489)
 
23 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Bakken, Earl Elmer (I87570)
 
24 In 1949 Earl Bakken and Palmer Hermundslie established a partnership for the repair of delicate laboratory and medical equipment. They named their company 'Medtronics'. In the mid-1950's Medtronics began working with the cardiac surgeons at the University of Minnesota Hospital. Within 3 to 4 years they had developed the first external, wearable, battery-powered transistorized pacemaker for human use, after cardiac surgery. By the late 1950's Dr. William Chardack and Wilson Greatbatch in Buffalo, New York had tested, on experimental dogs, an implantable, transistorized, mercury-zinc battery-operated pacemaker for potential long term treatment of heart block. Palmer Hermundslie flew to NY. in October, 1960 and signed a contract that gave Medtronics exclusive rights to produce and market the implantable cardiac pacemaker for human use. (In 1950 Hopps had built a pacemaker but it was too large to have practical application and there was no further development of his device.Thus, all of those listed plus others, that had studied the electrical stimulation of the heart muscle, were involved in various ways in the development of a cardiac pacemaker. Medtronics, under Bakken and Hermundslie, got out of the starting gate first and fastest. Pacemakers now have built-in automatic cardiac defibrillators).



http://en.wikipedia.org/wiki/Palmer_Hermundslie

http://www.earlbakken.com/ 
Hermundslie, Palmer Joseph (I87572)
 
25 Ingebrigt Iversen hadde gården til han døde 01.09.1902. I 1910 har de myndige arvingene i boet etter Ingebrigt Iversen, nemlig Iver Ingebrigtsen, Thomas og Anne Ingebrigtsdatter Tøndel skjøtet denne eiendommen til Johan Bernt Johansen Tøndel for kr. 19.000. Tøndel, Ingebrigt Iversen (I11860)
 
26 Iver Olsen hadde gården til 1911, da han skjøtet den til sin sønn Johan Iversen Åsmul for kr. 500 og kår. Størdalsøra, Iver Olsen (I59472)
 
27 Jens Jenssen hadde gården til sin død i 1856. Anne Elisabet Jensdatter og hennes mann John Johnsen var eneste arvinger etter Jens Jenssen Åsmul, solgte den i 1873 til Peder Nilssen Åsmulen for 375 spd. Åsmul, Jens Jensen (I12808)
 
28 Johan Bernt Johansen overtok gården etter sin far. Han var ugift og hadde gården til sin død 02.08.1942. Hans bror Johan Arnt hadde deretter gården til sin død. Hans enke drev da gården til sin død.
Den ble i 1948 etter odelssøksmål overtatt av Ole Parelius Edvardsen Selnes.

(E.Ø.) 
Størdal, Johan Bernt Johansen (I101925)
 
29 John Johnsen med familie flyttet rundt 1856 til Elveseter i Imsterfjorden. Elveseter, John Johnsen (I12921)
 
30 Kancelliråd, cand.jur., byfoged i Thisted og Herredsfoged i Hillerslev-Hundborg Herreder Gad, Henry Theodor (I156653)
 
31 Kielland var leder av Norsk Telegrambyrå fram til sin død i 1904, sammen med kona Anna Kielland. Etter Kiellands død overtok kona Anna fram til 1918. Kielland, Tycho (I97458)
 
32 Knut Johnsen hadde gården til 1905, da han skjøtet den til sin svigersønn Martin Peter Johansen Grostad for kr. 2.400 og kår.

(E.Ø.) 
Singstad, Knut Johnsen (I18192)
 
33 Lars Knutsen Steinvoll hadde denne gård og sine øvrige eiendommer til 1926 da han solgte dem til sin svigersønn Ole Olsen Tøndel for kr. 500 og kår.


(E.Ø.) 
Solem, Lars Knudsen Landrø f (I57543)
 
34 Lars Larssen d.y. hadde gården til 1852, da han skjøtet den til sin sønn Nils Larssen for 180 spd. og kår.


(E.Ø.) 
Landrø, Lars Larsen (I18174)
 
35 Leiknes ? Hendrichsen, Nils (I68597)
 
36 Lensmann i Ørland og seinere utliggerborger og handelsmann i Råkvåg Winther, Sivert Pedersen (I156412)
 
37 Martin Evensen hadde gården til 1930, da han skjøtet den til sin sønn Edvard Martinsen for kr. 3.000 og kår.

(E.Ø.) 
Landrø, Peter Martin Evensen (I63424)
 
38 Paul Johnsen hadde gården til 1857, da han solgte den til sin sønn Johannes Paulsen for 250 rdl. og kår. Utnes, Paul Johnsen (I28339)
 
39 På skifte etter Lisbet Knutsdatter i 1809 ble en del av gården utlagt til enkemannen Anders Paulsen og to parseller av den til døtrene Marit og Anne Andersdatter. Disse parseller ble utskilt og skyldsatt som eget bruk i 1839. Anders Paulsen hadde gården til 1838, da han solgte den til Mikkel Meland for 600 spd. Anders Paulsen flyttet da til sin datter Andrea på Stadsbygda.

(E.Ø.) 
Singstad, Lisbet Knutsdtr. (I63027)
 
40 Sigvard Johansen Ræder hadde gården til sin død og enken Anne Martha Petersdatter drev den til 1913 da hun skjøtet den til sin sønn Johan Sigvardsen Ræder for kr. 4.400 og kår.

(E.Ø.) 
Ræder, Sigvard Johansen (I63815)
 
41 Sønn av lege, dr. philos Bjarne Lysholm, f. 26. april 1861, d. 12. mai 1939, g. 25. august 1889 Barbara Anker Bachke, f. 13. november 1867, d. 8. juni 1939. Eksamen fra Trondheims Tekniske Skole 1915 og fra Massachusetts Inst. Of Technology 1920. Oppholdt seg et par år i Alaska som ingeniør, og var fra 1922 ingeniør ved Trondheims Cementstøberi og Entreprenørforretning. Ble 1930 ansatt ved E.C. Dahls bryggeri, hvor han fra 1937 var adm. direktør. Dansk konsul 1946. Han var meget interessert i kunst, og var i mange år formann i styret for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Likeså har han vært medlem av styret i Trøndelag Teater. Han har vært ordfører i Nordenfjeldske Dampskibsselskaps representantskap, og medlem av styre eller representantskap i en rekke andre forretningsforetagender. Ridder af den Danske Dannebrogs Orden.


(geni.com ) 
Lysholm, Olaus Krabbe (I142828)
 
42 Trelasthandler, assessor, dansk generalkrigskommissær 1826 med rang nr 5 i 2. kl. og ervervet dansk adelskap Mathiesen, Haagen (I96050)
 
43 Urbanus Jochumsen døde 03.03.1793 og enken Else Olsdatter giftet seg 26.10.1796 i Rissa kirke med enkemann Mathis Kristoffersen Midtlien.

(E.Ø.) 
Moltzau, Urbanus Jochumsen (I17387)
 
44 " Den 2den mai reiste min søn Lars til Trondhjem for at gaa over til Amerika".
(Erik E Sagen f 1826) 
Sagen, Lars Eriksen (I98)
 
45 " Ved dom avsagt 17/12-1920 er kjendt for ret: Ole Johansen Ler kjendes ikke at være far til Borghild Braa's barn " Ler, Ola Johansen (I133418)
 
46 "Aar 1839 den 3 Januar holdte jeg og min Kone Sophie Parelius vores Bryllup i Hevne Præstegaard hos Sognepræsten Hr. Anthon Brodtkorb som i Kirken sammestæds forrættede Vielsen. -

Den 6 Decembr. 1839 Kl. 2¼ Eftermiddag blev vores første Barn fød og blev kaldet Olaus Fredrich efter min og Sophias Moder - Han blev derpaa døbt i Fillands Kierke af den residerende Kappelan Hr Isach Kobro den 8 Junii 2den Pinsedag Samme aar. - Fadderne vare min Moder holdt ham for Daaben og Pastor Kobro mad HendeFrue Kobro og Abr Walseth, Madm H. Wenness og Andr Møller, Jomfru Anna "

Fra Dagbøkene til Kaasbøll's
Alle bøkene > http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/LauritzKaasbollsDagbok/LauritzKaasbollDagbok.pdf 
Kaasbøll, Hans Olaus (I49397)
 
47 "Afskediget underofficeer" i 1801 Grønseth, Anders Eriksen (I22780)
 
48 "Bakarinbør". Bodde mellom annet i Arnstua og på Myra. Hafsmo, Ingeborg Johansdtr. (I2819)
 
49 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Nydal, Fridtjof Johnsen (I35471)
 
50 "Bauer, Heinrich Philip, 1785 - 1863, Corpslæge. Han var født i Osterode am Hartz 17. Martz ”1785”, deltog som Saarlæge i de fransk-tydske Krige paa Napoleons Tid og blev i Hamburg fangen af de Franske under Bernadotte. I det halve Aar, Fangenskabet varede, gjorde han Tjeneste som Læge ved de franske Tropper. I Anledning af Krigen med Sverige i 1808 blev han af Sundhedscollegiet i Kiel engageret som Læge ved den norske Armee og ankom til Christiansand i Juli s.A. I Krigsaarene 1808-14 gjorde han Tjeneste paa flere Steder i det søndenfjeldske Norge, først som Compagnichirurg og fra 4. Aug. 1811 som Bataillonschirurg ved 2det Trondhjemske Infanteri-Regiment, i 1818 stod han som Bataillonschirurg ved Romsdalske nationale Musketercorps, og i Aaret 1819 blev han ansatt som Corpslæge ved samme Afdeling. Fra denne stilling erholdt han 26. Mai 1855 Afsked med Pension. Fra 1811 ? til 1833 var han bosat i Ørkedalen, naar undtages tvende Gange (sidste Gang i 1827), da han under Vacancer bestyrede Christiansunds Stadslægeembede. Fra 1833 boede han i Surendalen, hvor han døde 12 Juni 1863. Han nød i sin Tid ikke liden Tillid som Læge, navnlig som Accoucheur [4], og skal have været i Besiddelse af ualmindelige Legemskræfter."

( Norske leger 1873 )





( http://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/surnadal/en-doktor-og-et-tapet-i-surnadal ) 
Bauer, Henrich Philip (I157103)
 

      1 2 3 4 5 ... 236» Neste»