Johan Nordahl Brun biskop og dikter, født i Byneset, norsk geistlig og dikter, teologisk kandidat 1767, residerende kapellan i Byneset 1772, sogneprest ved Korskirken i Bergen 1774, biskop i Bergen 1804. Under et opphold i København som sekretær for biskop Gunnerus skrev Brun Zarine, en etterligning av datidens franske tragedier. Den ble oppført 1772, gjorde lykke og ble en av foranledningene til Wessels Kierlighed uden Strømper. I Bruns neste tragedie Einer Tambeskielver (1772) og i fedrelandssangen For Norge, Kiempers Fødeland gjorde hans norske patriotisme seg sterkt gjeldende.
I religiøs henseende var Brun strengt rettroende; han var autoritær, men opptrådte likevel med kraft mot myndighetenes forfølgelse av H. N. Hauge og hans tilhengere. Det betydeligste i hans litterære virksomhet var hans folkesanger, hans salmer, f.eks. Jesus lever, Graven brast, og hans taler: Evangeliske Sange (1786), Samling af Johan N. B.s mindre Digte (1791), Hellige Taler (1797 - 98 og 1805). De dramatiske arbeider Endres og Sigrids bryllup og Republikken paa Øen og det episke diktet Jonathan er ikke gode. Hans Udsigter fra Ulrikken (første gang trykt 1791) er blitt Bergens bysang. Brun spilte en viktig rolle i kampen mot den kirkelige rasjonalisme, og viste ved flere anledninger en samfølelse med sitt folk, som gjorde ham til en av de ledende personligheter i den nasjonale reisning før 1814.
De politiske hendelser våren 1814 gjorde et sterkt inntrykk på den gamle biskop, han hørte til Christian Frederiks og selvstendighetspartiets ivrigste talsmenn. Den uheldige krigen og Mossekonvensjonen skuffet ham dypt; og selv etter at unionen med Sverige var blitt uunngåelig, satte han igjennom at Bergens representanter på det overordentlige storting ble forpliktet av sine velgere til å stemme mot foreningen.
1745 - 1816 (71 år)
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt