 |
|
Oluf Karlsson,
1533 - 1540 |
Han var den siste katolske og den første lutherske sogneprest i kaldet, som han allerede indehavde i 1533, da han sendte erkebiskop Olaf en foræring in natura (Dipl. Norv. X, 670).
Omtales i kannikefortegnelsen af 1540 (ibid. XII, 597), men ikke i 1554 (ibid. XII, 654), saa han maa være død før sistnævnte aar. |
|
|
|
Petter Hansson Holt,
ca 1555 - ca 1560 |
Omtales i kannikefortegnelsen af 1616 som sogneprest til Hevne. Han var kannik allerede i 1556 og underskrev kapitelseden i 1558 (Dipl. Norv. XII, 660 og 667).
Omtales i 1564 (Norske Magazin I, 425). |
|
|
|
Cornelius Clausson,
|
Kanneikefortegnelsen af 1616 nævner ham som Petter Holts eftermand paa Hitteren. Han gjorde i 1553 tjeneste som teologisk lektor ved latinskolen i Trondhjem (Dipl. Norv. XII, 650), ligesom han ogsaa omtales i 1554 og 1556 (ibid. XII, 654 og 660); i 1558 underskrev han kapitelseden (ibid. XII, 667).
Presteserien af 1651 (se Frue Kirke) gjør Cornelius Clausson til sogneprest i Trondhjem og lader ham dø den 30th august 1566.
|
|
|
|
Torkel Syvertsson,
|
Var gift med Birte Jakobsdatter og solgte en gaard i 1563 (utrykt diplom af 1589, rigsarkivet). Død før 4de juli 1577 (utrykt diplom, Tronhjems videskapselspab). For herredagen i Trondhjem 1578 blev der indbragt en sag angaaende noget jordegods, der efter ham var tilfaldt hans børn (dombog af 1578, side 216).
Er maaske den Torchillus Siguardi Trumsensis Nordlandus, der blev immatrikulert i Rostock i november 1553 (Daae: Matrikler, side 83).
|
|
|
|
Mikkel Audensen,
|
|
|
|
|
Mikkel Kristensson,
født ca 1550
1578 - 1617 |
Michel Christensen er nevnt på
Hitra alt i 1578 og den 21/5 1580. Presten til Hitra skulle residere på
Hitra, men Hr Mikkel fikk lov å bo i Hemne. Trolig var han sogneprest. Han
er også nevnt i et diplom den 27/3 1593. I dette diplom blir han omtalt som
svoger av Ivar Audensen. Han fikk den 19/6 1610 tillatelse til å bo i Hemne.
Han er nevnt i lensregnskapet i 1613 da han bygslet 1 øre i Tannvik.
I 1617 betalte han for 6 1/2 spann odelsjord i Fosen. I 1618 nevnes i
lensregnskapet at Milde Hr Michels bygsler 1/2 øre i Svanem. I sagskatten i
1618 nevnes Mille som Hr Mikkels.
Omtales i 1578 som den, der paa hr. Torkels børns vegne (se Torkel Syvertsson) førte ovennævnte sag paa herredagen i Trondhjem (dombog af 1578, I. c., hvor Hierme er feil for Hevne).
Han er vel den af Schøning (Reise, hefte II, side 31) omtalte hr. Michel op Hemn, som hollænderne kjøbte trælast hos, og hvis navn de satte paa sine sjøkarter.
Den 21de mai 1580 nævnes hans navn i anledning af leie af jord (utrygt diplom, Tronhjems videnskabsselskabs samling nr. 158 b). Et af ham skrevet brev fremlagdes for herredagen i Trondhjem den 30te mai 1597 (dombog af 1597, side 40).
Død nogen tid før 2den december 1619 (Rigsregistranter IV, 52).
|
|
|
|
Melchior Jakobsen Falch,
født ca 1590
1618 - 1639 |
Studerte i København 1613,
Wittenberg 1616 og var 1619 kapellan, senere sogneprest i Hitra og Hemne.
Valgte å bo i Hemne pga. en spådom om at han skulle ende med å drukne. Dog
endte han sine dager ved å kjøre ned i Rovannet i Hemne på en tur til Vinje
anneks (!)
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt,
etter beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et
annet prestebryllup på Inderøy).
|
|
|
|
Gjert Gjertson Mumme
1680 - 1691 |
Gjert Mumme var fra Møre, og var sønn av
sagbrukseier på Kleive, Gjert Davidson og Adalos Mumme og prest i Hemne til han døde i 1691. Han eide
gården Witsø fra 1680, og bodde der.
|
|
|
|
Anders Henriksen Bull
1691 - 1705 |
Sønn av presten Henrik Bull på Stadsbygd. Han bodde på Alstad, men eide
også Witsø, som han solgte til sin etterfølger Tarald Ross.
En av hans etterkommere er Ole Bull.
|
 |
|
Tarald Ross
1705 - 1717 |
En nidkjær prest som førte rettssaker mot folk som skulket kirka. Den mest
bisarre hendelsen som har skjedd i noen norsk kirke, kan være det som
skjedde i Hølonda kirke 1729. Da ble det en regelrett slåsskamp mellom
rektor Hans Schancke ved Trondheim katedralskole og Tarald Ross mens han var sokneprest i
Orkdal.
|
|
|
|
Jacob Nilsen Lund
1717 - 1729 |
Var personellkapellan i Bjørnør i 3 år før han kom til Hemne. Han kjøpte
Witsø av Tarald Ross, og bodde der sammen med kona Maren og sine etter hvert
11 barn.
Lund var en 'folkelig' prest i motsetning til forgjengeren.
Han var den første presten i Hemne som førte kirkebok.
|
|
|
|
Ole Christoffer Meldal
1729 - 1751 |
I biskop Hagerups visitasmelding fra 1739 heter det: "Præsten prædigede
upaaklagelig". Han videreførte skoleordningen som Jacob Lund hadde fått
i stand.
|
 |
|
Christopher Budde
1752 - 1775 |
Budde var bare 27 år da han kom til Hemne. Han kjøpte
Øygarden sist på
50-tallet, og dreiv gården godt. Budde begynte å føre konfirmantenes navn i
kirkeboka.
Budde var sammen med Johan Schielderup Borch de første potetprestene i
Hemne.
|
|
|
|
Jakob Møller
1775 - 1775 |
Skulle overta som sogneprest,
men døde på vei til Hemne fra Bø i Vesterålen.
|
|
|
|
Johan Schielderup Borch
1775 - 1817 |
Borch tilhørte også opplysningstida, og
hjalp folk med kunnskap bl.a. om jordbruk, men han kunne ikke fylle plassen
etter en så aktiv prest og skolemann som Budde.
Borch var en "tørr" predikant, og biskop Schønheyder skriver etter en
visitas i Hemne i 1789: "Hr. Borch prøgede over locus communis, Guds Hjælp
og Velgjørning og vor Tak, hverken med fyndig Overbevisning eller synderlig
Liv. Han er ellers en sædelig og ulastelig Mand".
|
|
|
|
Hans Hansen
1817 - 1820 |
I Hansens tid ble Strand innkjøpt som fast
prestegård. Hansen var nok en arbeidssom prest de få årene han var i Hemne.
|
|
|
|
Rasmus Parelius,
født 1787
1821 - 1835 |
Parelius hadde sterk tilknytning til bygda.
Han hadde som nyutdannet vårt huslærer hos svigerfaren, Morten Lossius.
Prost Rønne i Fosen skriver: "Det er en sand Glæde at visitere denne
Menighed, hvor den hæderlige Præst i Forening med den hæderlige Menighed,
heldigen arbeider paa at bygge Jesu Menighed blandt den lærevillige Ungdom".
|
|
|
|
Anton Christian Brodtkorb,
født 1803
1835 - 1842 |
Han var son til presten på Hitra, Tobias
Brodtkorb, og sønnesønn til
kaptein og kirkeeier Brodtkorb på Kjørse. Der hadde faren vakse opp.
Han var i alle fall syklig dei sju årene han var i Hemne, og han dødde berre
39 år gammal i 1842.
Det var i det heile noe tragisk med presten Brodtkorb. Han låg under for
drikk, som folk vel visste om, men ingen klaget på han for det, syntes berre
synd på han.
|
 |
|
Halvor kristian Heyerdal,
født 1800
sokneprest 1843 - 1865 |
Søn af forhenværende Præst i Størdalen, Gran
Hieronymus Heyerdahl,
var fød 27/7, 1800, Student 1823, theol. Cand. 1828.
Sognepræst til Edø 1829 og til Hevne 1842, hvor han forblev
til 1865, da han tog Afsked. Gift med Gina Fredriksen, begge
forflyttet til Christiansund, hvor Manden døde i Octbr. 1878, Konen
Aaret 1875. 10 Børn.
|
 |
|
Johan Ernst Gunnerius,
født 1801
sokneprest 1865 - 1872 |
Gunnerius var grundtvigianer og møtte stor
motstand i Hemne. Et klageskrift mot presten, fekk over 750 underskrifter.
Venner av Gunnerus forsvara presten og sa at de var godt fornøgde med
hans embetsgjerning. I spissen for dette stod Lars Sinnes. Han hadde også
fått prenta ei preken av Gunnerus, der han ville vise at presten ikke var
vranglærer. Men det kom ikke mer enn femti underskrifter på dette brevet.
|
 |
|
Haakon Arne Arnesen,
født 1834
sokneprest 1872 - 1877 |
Som stiftskapellan hadde han styrt embetet
den tid Gunnerus var suspendert, og overtok så som sokneprest i 1872.
Arnesen hadde arbeidd i Oslo indremisjon og senere gjort tjeneste som
res. kap. i Oppdal før han vart stiftskapellan i Trondhjems stift. I Hemne
kom han til å arbeide i 8 år, først 3 år i konstitusjon, så 5 år som
sokneprest, 1872-77. I disse årene gjorde Arnesen et godt arbeid, både for
kirke og skule.
|
 |
|
Georg Severin Schelderup,
født 1840
sokneprest 1878 - 1890 |
Han var prest i Lierne før han kom til
Hemne. Schelderup, som var en overlag aktiv mann, var også noe med i
politikken. Han var mange år formann i Søndre Trondhjem amtsskolestyre, og
han var ordfører i Hemne ei kort tid før han flytta til Oppdal i 1890.
Schelderup ofte var ute på besøk hos syke og enslige, og når han var ute i
bygda i slike ærend, nytta han høvet til å holde bibellesing i grenda der
han var. . I året 1879 holdt han ikke mindre enn 18 bibellesinger kring i
bygda.
|
 |
|
Toralf
Arnljot Solem,
født 1846
sokneprest 1891 - 1898 |
Thoralf Arnljot Salem, var så vidt vi vet
den første bondegutten som vart prest i Hemne. Han var sønn til bonde Arnt
Solem i Klæbu, cand.theol. 1873 og tok eksamen i lappisk 1875. Dette fikk
han bruk for som prest i Tana 1875-81. Deretter var han sokneprest i Herøy
og prost i Nord-Helgeland før han kom til Hemne. Som sogneprest i Hemne vart
han og prost i Fosen. Liksom Arnesen og Schelderup var Solem ivrig til å
reise rundt i det store kallet, på sykebesåk, til bibellesinger og til
skolene. Han var folkelig og vennesæl.
|
 |
|
Søren Dahl,
født
1856
sokneprest 1898 - 1907 |
Han preket for første gong i Hemne sist i
august 1898.
Liksom Scheldrup og Solem var Søren Dahl overlag aktiv i sin gjerning, både
for kirke og skole. Han vart valgt til formann i skolestyret straks han kom
til bygda, og han gjorde godt arbeid som skolestyreformann. Han var også
litt med i politikken. I Hemne vart han varaordfører en periode. Dessuten
var han forlikskomissær i sju år, 1899-1906.
|
 |
|
Kjervald
Bull-Hansen,
født 1866
1907 - 1920 |
Kjervald Bull-Hansen (1907-20)
var kjøpsmannssønn fra Trondheim, f. 1866, cand.theol. 1890 og hadde vært
prest i Loppa, Skjerstad og Fauske før han kom til Hemne, der han overtok
embetet 13. juni 1907. Bull-Hansen var en klok mann, var varsam når det
trengtes, og utfordret ikke noen av gruppene i det frie kristelige arbeidet.
Han hadde ellers noe av den gamle embetsmannstypen i seg, med naturlig
autoritet, en som folk respekterte. Men han hadde og mildere drag, og det
var varme i hans forkynning.
|
 |
|
Richard Sverre
Kreutz,
født 22/8-1885
1920 - 1924 |
Ny sokneprest i Hemne vart
Richard Sverre Kreutz. Han hadde vært hjelpeprest i Trondheim, sokneprest i
Tana og res. kap. i Orkdal før han kom til Hemne. Vi får inntrykk av at
Kreutz var godt likt av 'lesarane', var en alvorlig og from mann og minte
vel noe om lekpredikanten i sin forkynning. Det ser ut som han ikke gjorde
så mye av seg når det galdt skolen. I 1924 flytta Kreutz til Dovre.
Tjenestegjorde blant annet på Dovre, Nøtterøy og i Uranienborg kirke i Oslo.
Han ble tidlig enkemann.
|
 |
|
Sverre Sundt
Prøsch,
født 1893
1925 - 1958 |
Sverre Sundt Prøsch
sokneprestembetet i 1924. Han var fødd i Trondheim 1893, cand.theol. 1930 og
var stiftskapellan i Nidaros i 3 år før han kom til Hemne, og der vart han
værende til sin død i 1958. Nest etter prost Johan Schelderup Borch er
Prøsch den som har vært prest lengst tid i Hemne, heile 34 år. Han var en
folkelig og omgjengelig mann, som vart mer og mer likt av bygdefolket etter
som åra gjekk. Han arbeidde og godt sammen med 'lesarane' og misjonsfolket.
Selv likte han seg i Hemne og sa at han ikke kunne tenke seg å flytte fra
denne bygda.
|
 |
|
Edvin Rein,
født 1900
1958 - 1970 |
Etter at Prøsch dødde i 1958,
vart Edvin Rein sokneprest i Hemne, f. på Frøya 1900, var sokneprest på
Hitra før han kom til Hemne. Han var og prost i Sør-Fosen. Liksom prestene
før han hadde Rein et godt samarbeid med lekfolket og alle frie kristelige
organisasjoner. Gjennom tolv år vann han seg et rom hos hemnværingene,
streva trofast og iherdig i det store kallet til han nådde aldersgrensa i
1970.
|
 |
|
Konrad Adolf
Oterholm,
født 1908
1970 - 1975 |
Konrad Adolf Oterholm, f. 1908 i
Halsa, var prest i Vefsn før han kom til Hemne. Her virket han som
sokneprest fra august 1970 til februar 1975, da han flytta til Sogn, vart
prest i Lavik og prost i Ytre Sogn. I de knappe fem årene i Hemne var han
ivrig i si prestegjerning og var med i mangeartet kristelig arbeid så langt
tida strakk til.
|
 |
|
Bjørn Sverre
Kolshus,
født 1949
1976 |
Bjørn Sverre Kolshus hadde tenkt å reise ut som misjonær, men sykdom i familien kom i vegen for det. Etter
oppfordring søkte han embetet og vart utnemnd til sokneprest, 27 år gammal,
den yngste soknepresten Hemne noensinne har hatt. Bygda tok imot han med
glede, og nå kunne hemnværingene si som Erik Sagen skreiv om Søren Dahl i
prestevisa si: "Gid at vel og lenge vi ham beholde må".
|
| |
|
|
|
 |
|
Ralph
Hermann Møller,
født 1941
1979 - 1987 |
|
 |
|
Frode
Christiansen,
født 1943
1983 - 2010 |
|
 |
|
Brit Karin Theimann,
født 1955
2006 - 2008 |
Brit Karin Theimann begynte som
vikarprest i Nidaros bispedømme i 1986. Hun har vært prest i Indre
Helgeland, først som kallskapellan i Gruben og fra 1992 til 2000 var hun
sokneprest i Hemnes og deretter i Vega i Sør-Helgeland prosti. Fra 2006 har
hun vært sokneprest i Hemne.
Årets Hemnværing 2008
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
Noen som kanskje ikke har
vært sogneprester
|
|
| |
|
|
|
 |
|
Johan Jensen Værnes,
født 1860
1898 |
|
 |
|
Johan
Mattson Vaslirab,
født 1867 |
En annen hemnværing som fekk mye
å si i
misjonsarbeidet, var Johan Mattson (Martinusen). Han var fra en fattig heim
og måtte tidlig ut og sørge for seg sjøl, først som gjetergutt og dreng,
senere på sagbruk i Klæbu og skogsarbeid, til han fekk skrapt sammen penger
til Amerika-billett. Så drog han ut, 21 år gammal i 1888, slo seg gjennom
med hardt arbeid både før og under det teologiske studiet ved Augsburgs
seminar, arbeidde deretter i strevsamme prestekall i Midtvesten. Sitt
største arbeid gjorde han i misjonsorganisasjonene, der han fekk et
verdenskjent navn og var med på flere internasjonale kongresser.
|
 |
|
Jon Nilsen |
|
 |
|
Lars
Røstvig,
født 1846 |
Lars
Jakobsen Røstvig, født
1846,
død
1936, født i Hemne, norsk
misjonær på Madagaskar. Etter utdannelse ved Misjonsskolen i Stavanger
1868-73 reiste Røstvig 1874 i Det Norske Misjonsselskaps tjeneste til
Vest-Madagaskar, og virket her til 1911, så godt som hele tiden i Tulear.
Hans virksomhet på dette felt ble av største betydning for utviklingen av
misjonen. Utgav Sakalaverne og deres land (1886).
|
|
|
|
John
O. Vold,
født. 1891 |
John O. Vold, reiste som ung
mann til Amerika og arbeidde seg fram til prest der. Han var i slekt med
Johan Mattson, men mye yngre, f. 1891 og voks opp i Slupphaugen.
Hans bakgrunn var som for Mattson den sterke religiøse påvirkningen fra
kirke og skole. "Min barndoms kristendomsundervisning under Lars Sødahl, og
konfirmasjons-
undervisningen under sogneprest Søren Dahl var de viktigste faktorer i mitt
valg av prestegjerningen," skriv han i "Livsskidse" (1952)
|
