Erling Jørstad |
Han ble født på Kyrksæterøra i 1908, men flyttet senere til Bergen hvor han
giftet seg og fikk sønnen Bjørn, Håkons far, i 1938.Hjalp sabotører
Under hele okkupasjonstiden hjalp han sabotører, kartla tyske festningsanlegg og
spredte illegale aviser. Dette arbeidet klarte han å drive på med helt fram til
vinteren 1944 da han ble arrestert av Gestapo. Etter omfattende tortur og
fengselsopphold i Bergen og Oslo, ble stuet ned i en lastebåt sammen med flere
hundre andre fanger for aldri å vende tilbake til Norge.
Kristian Ottosen og Håkon Jørstad |
Til Natzweiler
Sammen med Kristian Ottosen, tidligere krigsfange som møtte Erling i fangenskap
i 1944, tar sønnesønnen Håkon den samme reisen nesten 60 år senere. Selv om han
har lest og hørt mye om krigens grusomheter, føler han at det er nødvendig å
besøke stedene som farfaren tilbrakte sine siste måneder, slik at han kanskje
kan bli litt bedre kjent med ham og få et mer personlig inntrykk av hva han
opplevde.
De naturskjønne omgivelsene rundt konsentrasjonsleiren Natzweiler sør for
Strasbourg står i grell kontrast til den ufattelige råskapen og brutaliteten som
skjedde her oppe i fjellheimen. Under umenneskelig forhold ble han satt til å
arbeide i steinbruddet, et sted som skulle holdes hemmelig for verden utenfor,
og hvor "Nacht und Nebel"-fangene døde i
hopetall uten at noen fikk vite om det.
..og videre til Dachau
Erling overlevde Natzweiler, men ble samme høst sendt videre til Dachau, nord
for München, kjent som den mest grusomme konsentrasjonsleiren.
På grunn av tyskernes tilbaketrekning var det i 1944 registrert nærmere 77 000
fanger her, og det hersket fullt kaos da Erling ankom. I desember brøt det ut
tyfus i den overfylte leiren, og epidemien spredte seg lynraskt blant de
utsultede fangene. Flere tusen døde, deriblant 36 år gamle Erling Jørstad, så
sent som i februar 1945.
Etter å ha besøkt leirene og hørt Ottosons beretning om hva bestefaren opplevde,
føler Håkon en enda større beundring for bestefaren og det motet han utviste. I
vår tid kan det være vanskelig fatte hva begrepet ”Alt for Norge” betydde blant
motstandsfolk den gangen.
Erling var aldri noen gang i tvil om at han hadde handlet riktig, og han var
overbevist om at Norge en gang ville bli et fritt land. I fangeleiren snakket
han stadig om hvordan han gledet seg til å bli med på gjenreisningen av
fedrelandet.
Barnebarnet Håkon syns det er bittert å tenke på at bestefaren mistet livet bare
få uker før leiren ble åpnet og de hvite bussene fra Røde kors fikk hentet ut de
fangene som fortsatt levde.
(Sakset fra http://www.nrk.no/programmer/tv/tore_pa_sporet/2265831.html)
| |
