| Notater |
- Komponist. Foreldre: Malermester Georg Marcus Nordraach (181191) og Fredrikke Carine Tang (180963). Ugift. Fetter av Bjørnstjerne Bjørnson (18321910).
Rikard Nordraak er en sentral skikkelse ved innledningen til den såkalte gullalderen i norsk musikk. Han døde allerede før han hadde fylt 24 år og kan ikke, som Edvard Grieg og Johan Svendsen, vise til mange og store verker. Han ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for Grieg, og som skaperen av melodien til Ja, vi elsker har han for alltid sikret seg en betydningsfull plass i norsk historie.
Slekten kom fra en husmannsplass under gården Nordraak (Nordre Aaker) i Land ved Randsfjorden. Faren, en bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor Inger Elise Nordraach, slo seg ned i hovedstaden, der Rikard vokste opp. Familien brukte stavemåten Nordraach, men da Rikard stod frem som komponist, endret han navnet til Nordraak, og sine siste brev undertegnet han med Rikard i stedet for døpenavnet Richard et ledd i hans bestrebelser på å være nasjonal.
Faren ønsket at sønnen skulle bli forretningsmann og sendte ham som 15-åring til en handelsskole i København, men der brukte Rikard mer tid på musikkstudier enn på handelslære. Blant annet tok han timer hos syngemesteren ved Det Kgl. Teater, Carl Ludvig Gerlach. Februar 1859 gav han opp handelsstudiene og drog til Berlin for å konsentrere seg om musikken. Han ble først klaverelev hos Theodor Kullak og noe senere komposisjonselev hos Friedrich Kiel. August samme år forlot han Berlin og oppholdt seg de to neste årene i Christiania. Her fikk han undervisning i klaverspill og komposisjon hos den tyskfødte organisten Rudolph Magnus. September 1860 ble han kjent med Ole Bull: Naar man har staaet ligeoverfor ham, har man følt Guds Nærhed, skrev han i dagboken. Nordraak kalte seg selv Adagio-Pianist, og Bull beskrev ham som et Talent, men doven. Ikke desto mindre benyttet Bull ham som akkompagnatør ved et par konserter.
Høsten 1861 reiste Nordraak tilbake til sine gamle lærere i Berlin og ble der et par år. Våren 1863 drog han hjem igjen via København, der han for første gang møtte Grieg. I et brev til Aimar Grønvold 20 år senere (18. mars 1883) har Grieg fortalt om dette møtet: Det var nemlig en Aften paa Kjøbenhavns Tivoli, at jeg af Fru [Magdalene] Thoresen ble forestillet for en ung Mand, der kaldte sig Nordraak, og som indførte sig saaledes: 'Nej, saa skal vi to store Mænd virkelig træffe hinanden!' Holdning, Gestus, Organ, Alt tydede på, at jeg her befandt mig ligeoverfor en Mand, der følte sig som Fremtidens Bjørnson plus Ole Bull. Men der var på samme Tid en saa rørende Naivitet og Elskverdighed over ham, at han tog mig med Storm. Jeg havde til det Øjeblik aldrig tænkt på Muligheden af, hverken at være eller kunne blive en stor Mand. Jeg var Elev, intet Andet. Dertil frygtsom, menneskesky og sygelig. Men denne Sejerssikkerhed var just Medicin for mig. Og fra det Øjeblik var Venskabet som havde det varet evig.
Juni 1864 forlot Nordraak hjemlandet for siste gang. Han ble et års tid i København og fornyet vennskapet med Grieg. Sammen med danske venner og kolleger grunnla de vinteren 186465 musikkselskapet Euterpe, og på åpningskonserten 18. mars 1865 dirigerte Nordraak sitt nyeste verk, Kaares Sang for barytonsolo, mannskor og orkester til tekst fra Bjørnsons skuespill Sigurd Slembe.
Et par måneder senere drog Nordraak til Berlin med planer om å reise til Italia sammen med Grieg utpå høstparten. Men da Grieg i oktober kom til Berlin, lå Nordraak syk. I fem måneder kjempet han forgjeves mot tuberkulose. Han døde 20. mars 1866 og ble gravlagt på Jerusalemer Kirchhof i Berlin. Gravfølget bestod av hans vert og en gammel jødisk bekjent.
Nordraak komponerte Ja, vi elsker (til tekst av Bjørnson) for mannskor høsten 1863, og den ble første gang fremført om formiddagen 17. mai 1864 på Eidsvoll i anledning 50-årsdagen for vår grunnlov. Johan D. Behrens, som ledet et mannskor på 20 sangere fra Den Norske Studentersangforening, kunne fortelle Bjørnson at studentene under prøvene hadde lært stemmene med én gang: Den klang straks, den elskedes straks, og alle følte: her er vor Nationalsang kommen! Om kvelden samme dag ble den sunget av studentene ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle. Her uroppførte Behrens også en annen Nordraak-sang, Nordmandssang ('Der ligger et land', tekst av Bjørnson), som med sin fengende melodi også er blitt folkeeie. Begge disse sangene, og også Olav Trygvason ('Brede sejl over Nordsjø gaar', tekst av Bjørnson) er med sin skalapregede melodikk typiske for komponisten.
(utdrag fra snl.no)
|
1842 - 1866 (23 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
