Andreas Rogert (18. november 1754 - 10. juni 1833) var ein norsk justitiarius og medlem av riksforsamlinga på Eidsvoll.
Rogert var fødd i Trondheim og vart cand. jur. i København i 1779. Same året vart han auditør på Vardøhus, sorenskrivar i Sunnfjord frå 1793. År 1797 vart han assessor i Trondheims stiftsoverrett, justitiarius for denne i perioden 1805-27.
Rogert var i 1814 dei eine av Trondheims to utsendingar til riksforsamlinga. Han var visepresident for forsamlinga den første veka, 10.-18. april. Rogert, som var medlem av konstitusjonskomiteen og reglementskomiteen, slutta seg til sjølvstendepartiet. Han engasjerte seg i saker med nasjonal symbolverdi, mellom anna var han talsmann for den gamle, norske tronfylgjelova. Saman med Georg Sverdrup fekk han gjennomslag for ei forskrift om kongekroning i Trondheim. 17. mai var han med i deputasjonen som møtte kongen. Elles var han lite aktiv i forsamlinga, noko som kanskje kan forklarast med ring helse.
Jacob Aall skreiv om Rogert (sitat frå Dansk biografisk leksikon):
«Om R.s Kundskaber kunde ingen Tvivl være; men hans Sygelighed hemmede hans Virksomhed. Denne alvorlige og stille Mand, der var mer Olding formedelst Svaghed end af Alder, tog liden Del i Komiteens Forhandlinger som i Rigsforsamlingens i det hele. Fædrelandets politiske Farer forøgede hans melankolske Stemning, hvilken han dog sjælden og kun i Vennekreds lagde for Dagen i enkelte Ulykkesspaadomme. Kun da Talen var om Kongens Kroning, kom han noget i Aande og ivrede for, at den skulde ske i Throndhjem, hvilken Bestemmelse i Grundloven ogsaa skyldes ham.»
Rogert deltok ikkje i politikken etter riksforsamlinga. Nokre år var han med i styret for vitskapsselskapet i Trondheim.
Han døde i heimbyen og vart gravlagd på kyrkjegarden ved domkyrkja. Henrik Rogert var bror hans.