Poul Steenstrup

1772 - 1864  (91 år)

• Navn	Poul Steenstrup
  Fødsel	10 Des 1772	Danmark, Egtved   [1]
  Kjønn	Mann
  Yrke	Bestyrer ved Kongsberg jernverk  [1]
  Død	09 Okt 1864	BU, Kongsberg   [1]
  Person ID	I99203	Hemneslekt
  Sist endret	19 Okt 2021

  
  

  Far	Hans Severin Steenstrup,   f. 1737, Danmark d. 1805, Danmark (Alder 68 år)
  Mor	Charlotte Sophie Resen,   f. 1729, Danmark d. 1797, Danmark (Alder 68 år)
  Ekteskap	06 Jul 1765	Danmark, Odense   [2, 3]
  Famile ID	F36480	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Mathea Bernhardine Collett,   f. 13 Jan 1779, BU, Strømsø d. 09 Okt 1847, BU, Kongsberg (Alder 68 år)
  Ekteskap	26 Okt 1806	BU, Kongsberg   [1]
  Barn	+ 1. Peter Severin Steenstrup,   f. 29 Nov 1807, BU, Kongsberg d. 17 Feb 1863, Oslo (Alder 55 år) + 2. Hermand Steenstrup,   f. 1812, BU, Kongsberg d. 24 Sep 1893, TE, Skien (Alder 81 år)
  Famile ID	F36479	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	20 Jun 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Ekteskap - 26 Okt 1806 - BU, Kongsberg Død - 09 Okt 1864 - BU, Kongsberg  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Poul Steenstrup Eidsvollsmann

  
  

• Notater

  Paul Steenstrup. Bergverksmann, industrigründer og politiker. Foreldre: Godseier Hans Severin Steenstrup (1737 - 1805) og Charlotte Sophie Resen (1729–97). Gift 26.10.1806 i Kongsberg med Mathea (“Thea”) Bernhardine Collett (13.1.1779 - 9.10.1847), datter av trelasthandler Peter Collett (1740–86) og Johanne Henriche Ancher (1750 - 1812). Far til Peter Steenstrup (1807 - 63); farfar til Eivind Steenstrup (1850 - 1933; se NBL1, bd. 14); farfars far til Hjalmar Steenstrup (1890–1945); svoger til Peter Collett (1766 - 1836) og Christian Ancher Collett (1771 - 1833). Paul Steenstrup var en visjonær teknolog og en av Norges tidlige industrigründere. Ved nedleggelsen av sølvverket på Kongsberg 1805 fikk han i oppdrag å planlegge et jernverk og senere et tekstilmanufaktur. 1814 var han radikal representant i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og samme år fikk han myndighetenes godkjennelse til å grunnlegge Kongsberg Våpenfabrikk. Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland og studerte i flere år kirurgi og naturfag ved universitetet i København uten å ta eksamen. Som ledsager for Carsten Ankers sønn Erik kom han til Kongsberg 1797, ble student ved Bergseminaret og tok bergeksamen 1800. Hans talenter sikret ham reisestipend til Tyskland og Østerrike 1801–04. Etter hjemkomsten mottok han vartpenger av staten, men fikk snart viktige oppgaver. Etter en lang kriseperiode ble stordriften ved Kongsberg sølvverk stanset 1805, og mer enn 1700 mann mistet arbeidet. For å motvirke krisen ville myndighetene starte et jernverk, som Steenstrup fikk i oppdrag å planlegge. Han ledet oppbyggingen og var bestyrer av Kongsberg jernverk fra driften startet 1809 til det ble privatisert 1824. En stålfabrikk han anla privat i Den Kongelige Mynts tidligere lokaler, ble kjøpt av staten før den kom i drift, fordi myntproduksjonen ble tatt opp igjen. Steenstrup virket som myntmester og guardein 1807–09. 1811 ble han statlig bergmester, og samme år ble han engasjert for å planlegge et “Uld- og Linnedmanufaktur” på Kongsberg for det militære. Han deltok siden i styringen av tekstilmanufakturet, som i likhet med jernverket gikk dårlig. Kongsberg Våpenfabrikk ble en større suksess. Steenstrup fikk prinsregenten Christian Frederiks godkjennelse av forslaget om å anlegge fabrikken 1814. Produksjonen var først enkel, men fabrikken utviklet seg fra våpensmie til allsidig mekanisk industri. Våpenfabrikken overtok med tiden sølvverkets gamle rolle som hjørnesteinsbedrift. 1814 ble Steenstrup valgt som Kongsbergs representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her utmerket han seg som en radikal og stridbar debattant i selvstendighetspartiet og var talsmann for avvikling av de gamle standsprivilegier. Steenstrup representerte Kongsberg på det overordentlige Storting 1814 og på Stortinget 1824. Han var fra 1809 i en årrekke medlem av Kongsberg fattigstyre. Steenstrup deltok 1815 i kommisjonen som vurderte gjenopptakelse av Kongsberg sølvverk, en beslutning som ble iverksatt 1816. 1831 ble han distriktsbergmester og 1833 førstedirektør ved sølvverket, som nå gikk med store overskudd etter enorme sølvfunn. Flere av hans prosjekter for ny teknologi ble kritisert av sakkyndige kommisjoner, med den tyskfødte bergmester ved blåfargeverket på Modum, Karl Friedrich Böbert (se NBL1, bd. 2) som faglig drivkraft. Finansministeren ønsket en tryggere ledelse og fikk Steenstrup til å fratre sin stilling 1840. Ny direktør ble Böbert, som hadde ledet gruvedriften på Modum gjennom en ekspansiv periode. Steenstrup kom senere i hissig avisfeide med Böbert om gruveventilasjon og andre tekniske forhold. Steenstrup prøvde seg også som oppfinner, bl.a. med en dampslede som ikke fikk praktisk anvendelse, og han fikk engelsk patent på et skovlhjul for dampskip. Han syslet med tapsbringende private industriprosjekter og viste seg ikke som noen dyktig økonom. Han ble dessuten gjort ansvarlig for betydelige beløp da det ble avdekket uorden ved tekstilmanufakturet. Paul Steenstrup ble utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden 1816. Mot slutten av sitt liv ble han hver 17. mai hyllet som Kongsbergs eidsvollsmann, en markering som byen har fortsatt etter hans død. (www.snl.no)

  
  

• Kilder

  [S354] vestraat.net/TNG/. [S508] Store Norske Leksikon. [S1191] finnholbek.dk/.