Tancred Ibsen

1893 - 1978  (85 år)

• Navn	Tancred Ibsen
  Fødsel	11 Jul 1893	OP, Gausdal   [1]
  Kjønn	Mann
  Yrke	Offiser, flyger, filmreggisør og forfatter  [1]
  Død	04 Des 1978  [1]
  Person ID	I96628	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Sigurd Ibsen,   f. 23 Des 1859, Oslo d. 14 Apr 1930, Tyskland (Alder 70 år)
  Mor	Bergljot Bjørnsson,   f. 16 Jun 1869, Oslo d. 1953, Italia ? (Alder 83 år)
  Ekteskap	11 Okt 1892	OP, Østre Gausdal, Aulestad   [2]
  	Vielsen foregikk paa Aulestad
  Famile ID	F35503	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Sophie Parelius Monrad-Krohn,   f. 03 Apr 1899, Oslo
  Ekteskap	1919  [1]
  Barn	+ 1. Tancred Ibsen, Jr.
  Famile ID	F35517	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	12 Aug 2026

  
  

• Notater

  Tancred Ibsen (født 11. juli 1893, død 4. desember 1978) var en norsk offiser, flyver, filmregissør og manusforfatter. Han var sønn av Sigurd Ibsen og Bergljot Ibsen (f. Bjørnson), og var dermed barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Han var gift med skuespilleren Lillebil Ibsen. Tancred og Lillebil var foreldre til ambassadør Tancred Ibsen jr. Tancred Ibsen fikk virkelig interessen for film da han så David Wark Griffiths Orphans of the Storm i New York. Han bestemte seg for å bli værende i USA en stund for å dyrke sin interesse for film. Ibsen opprettet en del kontakter i USAs og Hollywoods filmmiljø og endte først opp som elektriker på settet til Victor Sjöströms Tower of Lies. Senere ble han forfremmet til altmuligmann på settet til King Vidors film His Hour og i 1924 ble han en del av manusskriptavdelingen hos MGM. Etter å ha returnert til Norge skrev Ibsen en rekke artikler om film og arbeidet med å få støtte til egne filmproduksjoner. I 1927 laget Ibsen i samarbeid med George Schneevoigt en lang dokumentarfilm kalt Norges-Filmen. Tancred Ibsen debuterte med spillefilmen Den store barnedåpen i 1931, som også regnes for å være Norges første lydfilm. 1930-tallet ble Ibsens mest produktive tid; han regisserte da en rekke spillefilmer både i Norge og Sverige. AB Irefilm i Sverige henvendte seg til Ibsen med ønske om en nyinspilling av filmen Synnøve Solbakken i 1934. Med sine filmer på 1930-tallet satt Ibsen standarden for norsk film og bidro til en bra økning av antall norske spillefilmer på slutten av tiåret. (Wikipedia)

  
  

• Kilder

  [S112] Per Nermo. [S1312] Kirkebok for Gausdal (OP).