Ble 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge
Notater
Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var en norsk politiker og adelsmann. Han var lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg.
Han ble født som nesteldste sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748 - 1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756 - 1802). Foreldrene ble separert i 1797.
Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap og filologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801. De påfølgende årene hadde han flere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen.
I 1806 ble Wedel utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. I 1807 giftet han seg med Karen Anker, datter av godseier Peder Anker på Bogstad. Da Danmark-Norge kom i krig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske regjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August.
Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union. I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI. Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.
I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen.
I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum, Maridalen, Hakadals Verk og Moss jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg.
Senere ble Herman Wedel Jarlsberg innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var finansminister fra 1822, og ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge.
I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo (restaurert i 2007), og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham.
1779 - 1840 (60 år)