| Notater |
- Ketil Motzfeldt utdypning (NBL-artikkel)
Ketil Motzfeldt, Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt, født 10. august 1814, fødested Bergen, død 17. november 1889, dødssted Christiania. Sjøoffiser og politiker. Foreldre: Statsråd Peter Motzfeldt(1777 - 1854) og Ernesta Birgitte Margrethe Stenersen (1789 - 1848). Gift 14.8.1860 med sin kusines datter Hedvig Susanne Amalie Rosenvinge (24.6.1840 - 21.3.1903), datter av proprietær Eiler Schøller Rosenvinge (1813 - 49) og Thale Abel Kjerstine Motzfeldt (1814 - 47). Bror av Ulrik Anton Motzfeldt(1807 - 65), fetter av og svoger til Christian Birch-Reichenwald (1814 - 91); brorsønn av Frederik Motzfeldt (1779 - 1848, se NBL1, bd. 9) og Carl Frederik Motzfeldt (1808 - 1902).
Ketil Motzfeldt var en sentral og omstridt politiker i siste halvdel av 1800-tallet. I 1850-årene fikk han gjennomført Lofotloven. I 1870-årene bidrog han til flere splittelser blant de konservative på Stortinget.
Motzfeldt ble kadett i Fredriksvern 1826 og sjøoffiser 1832. Han var sekondløytnant i Marinen til 1841, deretter premierløytnant til han 1852 gikk over i sivil tjeneste. Som offiser var han ekvipasjemester ved Marinens hovedverft og sjef for de første dyploddinger utenfor finnmarks- og mørekysten. Han var også oppsynssjef ved vårsildfiskeriene.
1852 ble Motzfeldt ekspedisjonssekretær i Indredepartementet, men tok avskjed året etter for å bli valgbar som stortingsmann. 1854 foreslo Anton Martin Schweigaard å velge Motzfeldt til stortingsmann fra Christiania, og med en slik støtte var valget i realiteten sikret. Motzfeldt representerte Christiania på Stortingene 1854, 1857, det overordentlige Storting 1858 og 1859 - 60. 1857 - 60 var han generalpostdirektør den eneste som har innehatt dette embetet. Johan Sverdrup prøvde uten hell å få hans valg til Stortinget underkjent, fordi generaldirektørstillingen ikke skulle være selvstendig, men departemental (embetsmenn var normalt ikke valgbare, men det kunne gjøres unntak dersom de stod utenfor departementsstrukturen).
Motzfeldts betydeligste innsats i 1850-årene er knyttet til hans arbeid for å ordne fiskeriinteressene i Nord-Norge. Her hadde fiskerne i generasjoner stått i et slikt avhengighetsforhold til væreierne at de nesten var å regne som en slags livegne; de enkelte væreiere hadde herredømme over hver sin havstrekning og utstedte tillatelse til de fiskere som sognet til dem. Avhengigheten kunne vare i generasjoner. Som formann i en nedsatt kommisjon ønsket Motzfeldt å få drevet igjennom en reform: fritt hav - fritt fiske. Som stortingsmann drev han igjennom den proposisjon han selv hadde forfattet, og han lot seg som nyutnevnt generalpostdirektør oppnevne som oppsynssjef ved fisket 1858 og 1859, der lovens bestemmelser ble satt ut i livet. Det var stor motstand til å begynne med, men stemningen vendte seg relativt hurtig. Ingen ønsket seg tilbake til de gamle tilstander.
46 år gammel drog Motzfeldt til Rødøy og giftet seg med en 26 år yngre slektning. Etter bryllupet 1860 gikk ferden til Stockholm, der Motzfeldt var blitt utnevnt til norsk statsråd - ingen liten overgang for en 20 år gammel jente fra en øy i Nordland til Karl 4s nære miljø.
Motzfeldt kom inn i regjeringen sammen med sin fetter og svoger Christian Birch-Reichenwald. Disse to spilte en ledende rolle i den såkalte "stattholderstriden", som endte med at kong Karl 4 året etter avskjediget dem begge sammen med førstestatsråden, Hans Christian Petersen. Den tidligere statsminister i Stockholm, Georg Sibbern, kom på ny inn i sitt embete der, og det samme gjaldt førstestatsråden i Christiania, Frederik Stang. En rykteflom om brutte svenske løfter om å oppheve stattholderembetet, kombinert med bitre personlige motsetninger, førte til interne, høyrebetonte fraksjonsdannelser som pågikk en generasjon fremover. Episoden førte også til et uforsonlig motsetningsforhold mellom Birch-Reichenwald/Motzfeldt og Stang/Sibbern. Den alminnelige oppfatning var at hoffintriger, kongens vankelmodighet og svenskenes overmodige oppførsel hadde gjort det umulig for Ketil Motzfeldt med hans sterke nasjonalfølelse å bli sittende ved kongens rådsbord.
Motzfeldts utdannelse i Marinen var med på å forme hans personlighet ved en blanding av høflig opptreden og tøff behandling. Han var modig, skvær, handlekraftig og med solid vurderingsevne. Samtidig skildres han som kort for hodet og med en måte å uttrykke seg på som karakteriserer en erfaren sjøulk. Dette kan bidra til å forklare suksessen i den praktiske karriere, men også motgangen i et akademisk miljø med andre normer.
(www.snl.no)
|
1814 - 1889 (75 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
