Christopher Hansteen, født i Oslo, norsk astronom og geofysiker, student 1802, lærer i matematikk ved latinskolen i Frederiksborg (Hillerød) 1806. Hans besvarelse av en prisoppgave, som ble oppstilt av Det Kgl. Danske Videnskabernes Selskab i 1812, førte til at han 1814 ble utnevnt til lektor i anvendt matematikk ved det nyopprettede universitet i Oslo, og to år senere til professor. Prisoppgaven ble (i utvidet form) trykt 1819 under tittelen Untersuchungen über den Magnetismus der Erde, og vakte betydelig oppsikt. I de følgende år utførte han en rekke jordmagnetiske målinger. Særlig kjent ble han ved en reise til Sibir (182830) for å undersøke om Jorden har én eller to magnetiske akser. Reisen beskrev han i Reiseerindringer (1859). Han påpekte også sammenhengen mellom nordlys og Jordens magnetisme (1825), og skisserte en global utbredelse av nordlyset i form av en sammenhengende ring rundt polkalotten.