Jørgine Olavsdtr. Hovdan f Oppebøen

1873 - 1959  (85 år)

• Navn	Jørgine Olavsdtr. Hovdan f Oppebøen
  Fødsel	22 Mai 1873	TE, Kviteseid   [1, 2]
  Dåp	20 Jul 1873	TE, Kviteseid, Brunkeberg kirke   [2]
  Kjønn	Kvinne
  Yrke	Lærer  [1]
  Død	18 Mar 1959	AK, Bærum   [3]
  Begravelse	23 Des 1959	AK, Bærum, Haslum Kirkegård   [3]
  Person ID	I70882	Hemneslekt
  Sist endret	12 Feb 2022

  
  

  Far	Olav Aanundsen Oppebøen,   f. 08 Feb 1837, TE, Tokke, Høydalsmo d. 16 Feb 1907, TE, Kviteseid (Alder 70 år)
  Mor	Marken Jensdtr. Ståland,   f. 22 Jan 1840, TE, Kviteseid d. 15 Sep 1926, TE, Kviteseid (Alder 86 år)
  Ekteskap	20 Nov 1860	TE, Kviteseid Kirke   [2]
  Famile ID	F28252	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Peder Elenus Hovdan,   f. 28 Mai 1874, ST, Vinje, Fjelnset d. 09 Nov 1965, AK, Bærum, Stabekk (Alder 91 år)
  Ekteskap	06 Aug 1906	TE, Kviteseid Kirke   [1, 2]
  Barn	+ 1. Målfrid Elen Dørum f Hovdan,   f. 23 Okt 1908, AK, Bærum d. 12 Jul 1988, Oslo (Alder 79 år)   2. Kåre Eidslid Hovdan,   f. 06 Aug 1912, AK, Bærum d. 12 Aug 1942, AK, Bærum (Alder 30 år) > 3. Svanhild Olaug Henriksson f Hovdan,   f. 19 Apr 1915, AK, Bærum
  Famile ID	F15102	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	8 Des 2025

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 22 Mai 1873 - TE, Kviteseid Ekteskap - 06 Aug 1906 - TE, Kviteseid Kirke Død - 18 Mar 1959 - AK, Bærum Begravelse - 23 Des 1959 - AK, Bærum, Haslum Kirkegård  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder		Jørga Hovdan
  		Jørgine Olavsdtr. Hovdan f Oppebøen

  
  

• Notater

  Ho var frå Telemark, født på Oppebøen i Kviteseid 22. mai 1873. Lærareksamen tok ho ved Ulmanns lærarskole i Seljord 1895. Etter fire års lærararbeid i Hoff, Vestfold, kom ho i 1899 til Bærum, først til Fossum skole, så til Lysaker og til slutt til Stabekk, der ho arbeidde i 16 år. 1912-28. Jørgine Hovdan hadde store pedagogiske evner, var glad i arbeidet med barna, og barna var glade i henne. Ho tok gjerne i bruk nye arbeidsmåter når ho forstod at det var til gagn i skolen. Ho laga og fekk trykt «Alfabetplancher» og arbeidde mykje med norskfaget, og med skriveundervisning. Underskrevne kan hugse at ho på eit kombinert lærår- og skolestyremøte demonstrerte den skrivemetodikken som ho brukte. Det nærma seg formskrifta, som kom seinare. Ho sette store krav til seg sjøl som lærår, og ho slutta i skolen så tidlig som ho kunne få pensjon, berre 55 år gammal. Ho ville ikkje vera i skolearbeidet så lenge at ho kanskje kunne dabbe av. Dessutan var det den gongen overproduksjon av lærarar og ho ville heller overlate posten til ein av desse mange unge som venta på jobb. Slike tankar gav ho tydeleg uttrykk for. Dessutan hadde ho så mange ting ho var opptatt av, ved sida av skolen. For å få eit lite inntrykk av dette treng vi berre rekne opp noko av dei oppdrag og tillitsverv ho hadde, både mens ho var i skolen, og lenge etterpå: Forutan medlemskap i det lokale lærarlaget var ho med i Akershus fylkeslærarlag, medlem av styret for Noregs lærarlag i 18 år. Ho ville ikkje vera med i Norsk Lærerinneforbund, og ho meinte at alle som arbeidde i folkeskolen skulle vera med i eit samlande Norsk iærarlag. Her var ho langt føre si tid, for samlingstanken vann først igjennom lenge etter ho var borte. — Elles var ho med i departementsnemnda for barneboksamlingane i heile 18 år. Og det var ikkje noko passivt medlemskap. Ho pløydde gjennom eit utal av bøker og gav innstilling om innkjøp til skoleboksanilingane. Ho var også medlem av «Landsnevnden for skoleungdommens idrett», medlem av styret for skolemuseet i Oslo o.m. Ho var også med i politikken og representerte venstre i kommunestyret i 6 år. Og ho tok initiativet til å skipe Bærums venstrekvinnelag og var formann i dette laget fleire år. Men mest arbeid la ho ned i skolestyret, var medlem av Bærum skolestyre i mange år, først ein periode vald av kommunestyret, så lærarrepresentant og til slutt som kretsformann på Stabekk. Dette var etter at ho hadde slutta i lærarposten der. Jørgine Hovdan var ikkje noko passivt medlem i organisasjoner og i offentlege yrke. Ho tok livleg del i ordskifte om saker so'm ho interesserte seg for. la fram sitt syn klart og greitt. Den som har hørt på mange debattinnlegg ho kom med. eller møtte henne i private samtaler, fekk eit sterkt inntrykk av kor engasjert ho var i sakene ho stelte rned. All sin dag heldt Jørgine Hovdan fast på det klingande telemarksmålet sitt. Det var eit uttrykk for det målreisingsarbeidet som ho var ivrig med i, såman med mannen sin. den kjente målmannen og målhistorikaren Peder Hovdan. Han var lærår i Oslo, men dei hadde huset sitt på Stabekk. Begge var trufaste medlemmer i Bærum mållag. Stor og staseleg var ho Jørgine i Kviteseid-bunaden sin når ho kom til mållagsmøta såman med han Peder.

  
  

• Kilder

  [S739] Peder Hovdan, Brev fra Peder Hovdan. [S1432] Kirkebok for Kviteseid (TE). [S1433] soge.kviteseid.no.