En håndverker som det sto uvanlig ry av var gårdbruker og smed Ole Moritsen, som fikk hedersnavnet «mestersmeden fra Nordland». Han var født på Nordland, ytre Beiarn, 1769, d.1860, av foreldrene Morits Olsen og hustru Dorthea Pedersdatter, som satt med gårdsbruk på 2 pund fiskes leie.
Ole overtok farsgården samtidig som han drev som mestersmed. Hans bjørnerifler og ploger var vidspurte. Han drev også med å lage forskjellige innretninger for å lette gårdsarbeidet. Det fortelles at han på sin gårdskvern i Galtåga laget en innretning som ikke bare regulerte korntilførselen i skreppa, men også sopte melet sammen så det bare var å holde sekkeåpningen foran og fylle sekkene. Det er selvsagt at han hadde stor søkning som smed fra fjern og nær.
Han var også bøssemaker, og var en mester til å sette i stand bøsser. Han var meget oppfinnsom og forarbeidet flere forunderlige ting, hvorav hans fyrtøymaskin ennå er i god behold i hans slekts eie på Nordland. Når man trakk i en avtrekker (som på et gevær), slo hanen an mot et flintstykke og gnistene som oppsto falt så ned på knusken og antente den.
Han ble 91 år gammel, og de siste 30 år av sin levetid var han blind. Men det fortelles at han var meget god til å ta seg frem like vel. Således kunne han gå på ski til kirke bare han hadde noen i lag med seg. Kjent er sagnet om at det skulle være ho «Øyr-Marja» som gjorde ham med blindhet fordi han med egen hånd hentet oksen som han hadde lovlig krav på, men aldri fikk.
1769 - 1860 (91 år)
[1] 
