Polarforsker. Foreldre: Hypotekbankkasserer Henrik Christian Borchgrevink (1812 - 84) og Annie Ridley (1832â1923). Gift 7.9.1896 med Constance Prior Standen (4.6.1869 - 1960), datter av rentier Richard S. Standen. Far til Ridley Yngvar Borchgrevink (1898 - 1981).
Carsten Borchgrevink ledet en norsk-britisk ekspedisjon til Antarktis 1898 - 1900.
Borchgrevink vokste opp i Christiania, men etter farens dÞd 1884 studerte han i tre Är ved forstakademiet i Tharandt i Sachsen. Straks etter utvandret han til Australia, og kildene er usikre angÄende hva han egentlig gjorde de fÞrste Ärene. 1893 ble han lÊrer i sprÄk og naturfag ved en presbyteriansk skole i New South Wales.
1894 fikk Borchgrevink bli med skuta Antarctic av TÞnsberg, med kaptein Leonard Kristensen, pÄ Henrik J. Bulls ekspedisjon til Rosshavet. Ekspedisjonen ble historisk da en gruppe kom seg i land pÄ Kapp Adare 24. januar 1895. Her pÄviste Borchgrevink lav som man tidligere mente ikke kunne klare seg i Antarktis. Dette ble lenge regnet som den fÞrste landstigning pÄ det antarktiske kontinent. Det var antakelig ikke det, men episoden ble berÞmt, ikke minst fordi bÄde Kristensen, Borchgrevink og en ung matros alle pÄstod offentlig at de var fÞrst i land.
BÄde Bull og Borchgrevink kom hjem med planer for en overvintring. Borchgrevink avla rapport til den 6. internasjonale geografiske kongress i London og tok luven fra Bull ved Ä overdrive sin egen rolle pÄ ekspedisjonen. Hans innlegg ble en suksess og bidrog til Ä sette antarktisforskning i fokus, men hans planlagte ekspedisjon fikk ingen stÞtte, fÞr hans iherdighet ble belÞnnet med stÞtte fra forleggeren Sir George Newnes. Dette var lite populÊrt hos presidenten i Royal Geographical Society (RGS), som heller Þnsket samlet stÞtte til en nasjonal antarktis-ekspedisjon ledet av Robert F. Scott.
Borchgrevinks ekspedisjon med fartÞyet Southern Cross fikk navnet The British Antarctic Expedition. Av mannskapet pÄ 19 var stuerten svensk og resten norske. I tillegg var det en overvintringsgruppe pÄ ti mann, hvorav tre britiske vitenskapsmenn (en fra Tasmania) og sju nordmenn inkludert to samer, samt 90 hunder. De drog fra London 22. august 1898 og nÄdde Kapp Adare 17. februar 1899.
Topografien og ekstremt vĂŠr begrenset arbeidet, og flere av ekspedisjonens mĂ„l ble ikke oppnĂ„dd. Den norske zoologen Nicolai Hanson ble syk og dĂžde 14. oktober. Han utfĂžrte fremragende arbeid mens han maktet det, men verdien ble forringet av skjĂždeslĂžs behandling av notater og prĂžver under hjemtransporten. Borchgrevink viste seg Ă„ vĂŠre en vanskelig leder, og flere deltakeres dagbĂžker forteller om til tider dĂ„rlige forhold. Imidlertid var dette en pionerovervintring, og de samlede erfaringer og observasjoner la grunnlaget for at andre kunne fĂžlge etter. PĂ„ hjemturen med Southern Cross, som hentet dem 28. januar 1900, seilte de sĂžrover til Ross-barrieren, konstaterte dens betydelige tilbakegang siden Ross' tid og oppdaget Hvalbukta. De foretok en ski- og hundesledetur ca. 16 km innover barrieren, og satte derved en âlengst sĂžrâ-rekord, samtidig som de kunne gi de fĂžrste beskrivelser av forholdene pĂ„ is-shelfen.
Tilbake i Storbritannia fikk ikke Borchgrevink den anerkjennelsen han fortjente, delvis takket vÊre sin egen selvfremhevende stil og det dÄrlige forhold han hadde fÄtt til de andre deltagerne, samt til presidenten i RGS. Men han ble hedret av Royal Scottish Geographical Society, og i Norge ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var medlem av Det norske geografiske selskaps rÄd og av flere utenlandske geografiske selskaper.
Borchgrevink var ivrig interessert i jakt, og ledet Norges delegasjon til den internasjonale jaktutstillingen i Wien 1910. Hovedsakelig var han imidlertid en skuffet mann, oftest med dÄrlig rÄd. BÄde hans kone og venner i Storbritannia og Norge forsÞkte Ä fÄ ham tilkjent godtgjÞrelser fra den britiske og den norske regjering og en medalje fra RGS. 1930 ble han endelig tilkjent RGS' Patron's Medal for sine utvilsomme bragder i Antarktis, og 1929 besluttet Stortinget Ä tilstÄ ham et Ärlig statsstipend pÄ 3000 kr for hans pionerarbeid. Borckgrevinks navn er i dag knyttet til flere steder i Antarktis.