Gjest Baardsen ble født i Sogndal (Sogn og Fjordane) i 1791. Fra tidlig barnsbein ble han drevet av "sit ustadige gemyt", og allerede som 12-åring var han kommet til Bergen for å gå i handverkslære. Men det tok ikke så lang tid før han var i full gang med sin omflakkende karriere. Første gang han offisielt kom på kant med loven, var i Larvik i 1812. Siden kom livet hans til å bestå av ei nesten sammenhengende rekke med vinningsforbrytelser, fengsels- opphold og rømninger. I 1827 ble han satt inn på Akershus med livstidsdom. Delvis som følge av eksemplarisk oppførsel ble han benådet i 1845, og de siste leveårene levde han i frihet i Bergen. Her døde han i 1849.Til sammen hadde han tilbragt mere enn 31 år i diverse fengselsanstalter, og i følge ham selv hadde han tilsammen foretatt 57 rømninger!
Baardsen opererte på kryss og tvers i store deler av landet, og i perioder fant han det også formålstjenelig å etablere seg med falsk identitet. I den forvirringa som ofte oppsto som følge av dette, opplevde Gjest Baardsen å være flere av de mest ettersøkte personene i Norge samtidig!
Gjest Baardsen dukket opp i Trøndelag første gang utpå høsten 1817. Han brukte navnet Even Kristiansen i denne perioden, og presenterte seg som " sjømann fra Farsund". I Trondheim kom han i søkelyset som mistenkt for flere forbrytelser, bl.a. for ransforsøk hos lensmannen på Byneset. Etter et tyveri hos tollbetjent Schindel, blir "Even Kristiansen" pågrepet og satt inn i Rådstuearresten. Datoen er 9. oktober 1817. Her treffer han Elen Larsdatter Moe, som sitter inne for barnedrap. De to blir etter hvert kjærester. Men først hjelper hun Gjest i et rømningsforsøk som ikke blir vellykka. Etter dette ble Baardsen puttet ned i kjelleren under selve arresten. Seinere karakteriserte han dette som det utriveligste stedet han hadde vært forvart. -Så gikk da også dette fangehullet under navnet Trondhjems helvete. Her nede satt også den renommerte, notoriske falskmynteren Jens Fenstad fra Rissa. Han hadde sittet der i årevis, og risikerte lovens strengeste straff for å ha produsert falske penger. (Han ble henrettet i Bergen i 1825). Baardsen gikk i lære hos Fenstad mens de tilbragte tid sammen, og siden skulle Gjest også skille med falskmynteri som en del av sitt tvilsomme repertoar.
18. mars 1818 lyktes Gjest og Elen å rømme, sammen med en tredje innsatt. Samme dag får Even Kristiansen, alias Gjest Baardsen, livstidsdom. Mens Elen var dømt til døden noen dager tidligere. Så det var ikke fritt for at det begynte å bli hett under sålene deres.
De tok vegen i retning Kristiansund. Der og i omegnen begikk de noen innbrudd, før de stjal en færing som de satte over Hustavika med. Men de ble innhentet av loven, og satt i arrest i Kristiansand. Herifra skulle de igjen fraktes til Trondheim. Under nok et fluktforsøk kom Gjest og Elen bort fra hverandre, og de så neppe hverandre igjen. Men dødsdommen til Elen ble gjort om til livsvarig fengsel, som hun sonte ved Tukthuset i Trondheim (Kongens gt. 85). Her fødte hun ei datter i september 1818. -Og slik har det seg at Gjest Baardsen visstnok har etterslekt i Trøndelag!
Den 14. juli 1818 var Gjest Baardsen igjen tilbake i arresten i rådstua (rådhuset) i Trondheim. Her satt fortsatt Jens Fenstad, og de to ble atter cellekamerater. Baardsen ble nå idømt korporlig avstrafning, og ethvert av de 25 slagene med tjærebredd reip "trængte ligesom til hjertets inderste". Mens Fenstad ble transportert til Bergenhus, ble Baardsen overført til Slaveriet på Brattøra. Hit kom han den 23. november 1818. I løpet av de nesten 2 årene han satt der, henfalt han bl.a. til falskmynteri, og fikk så likegodt dødsdom! Men det virker som om slike dommer i de fleste tilfellene ikke hadde særlig praktisk betydning, og omstøting til livsvarig fengsel synes å ha vært en normal utgang.
Høsten 1820 forsvinner Gjest Baardsen fra Slaveriet og Trondheim for godt: Fangene hadde gravd en tunnel under muren og ned til elvemelen. Og ei natt i august rømmer Gjest Baardsen og 13 andre innsatte gjennom denne og ut til friheten.
For Baardsen varte friheten i to måneder. Og slik gikk livet videre for den legendariske mestertyven. Fra 1824-1826 satt han under streng bevoktning på Bergenhus. At han klarte å rømme derifra var kanskje den største "bragden" hans i så måte. Men atter ble han innhentet, og fra 1827 fulgte 18 lange år på Akershus. Her skrev han erindringsbøkene Mit liv, og noen andre nedtegnelser (om ord og uttrykk i "landevegsspråk") kom til god nytte hos Eilert Sundt.
Et annet utviklingstrekk er at Gjest Baardsen etter hvert ble haugianer og "angrende synder". Det er lett å påvise visse felles trekk i livene til Hans Nielsen Hauge og Gjest Baardsen. Ett tangeringspunkt avrunder vi med her: Begge har vært sperret inne i arresten i rådstuen i Trondheim, i (og under!) de lokalene som i dag huser bibliotekkaféen Gjest Baardsen!
1791 - 1849 (58 år)
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
