Sigurd Kloumann

1879 - 1953  (73 år)

• Navn	Sigurd Kloumann
  Fødsel	01 Jul 1879	FI, Vadsø   [1]
  Kjønn	Mann
  Yrke	Ingeniør, vannkraftutbygger og industrigründer  [1]
  Død	18 Jan 1953	Oslo   [1]
  	https://slektogdata.no/gravminner/grav/6e39ac1c-0170-4349-b87f-87e2d16ac1c8
  Begravelse	16 Nov 1954	AK, Bærum, Haslum Kirkegård   [2]
  Person ID	I152235	Hemneslekt
  Sist endret	3 Aug 2025

  
  

  Far	Fredrik Julius Kloumann,   f. 07 Mai 1836, ØF, Halden d. 26 Nov 1900, VF, Larvik (Alder 64 år)
  Mor	Karen Johanne Egertha Anker Løwold,   f. 12 Mai 1840, RO, Stavanger d. 1917 (Alder 76 år)
  Ekteskap	J  [1]
  Famile ID	F52221	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Borghild Kloumann f Brodtkorb,   f. 09 Apr 1882, Oslo d. 28 Des 1963, Oslo (Alder 81 år)
  Ekteskap	24 Sep 1911	Oslo   [1]
  Barn	1. Sigurd Kloumann,   f. 01 Okt 1917, AK, Bærum ? d. 05 Apr 1963, AK, Bærum, Haslum (Alder 45 år)
  Famile ID	F46759	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	19 Aug 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Ekteskap - 24 Sep 1911 - Oslo Død - 18 Jan 1953 - Oslo Begravelse - 16 Nov 1954 - AK, Bærum, Haslum Kirkegård  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Sigurd Kloumann

  
  

• Notater

  Sigurd Kloumann (1879-1954) fødd i Vadsø, busett i Oslo. Ingeniør og ein av dei største industrileiarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Han vert rekna som industrisamfunnet Høyanger sin grunnleggjar. Adm. direktør i NACO 1915-1946, då han vart avløyst av Johan Mürer (Mürer sat også i styret for Nordag under krigen (sjå Historia i Årdal). Kloumann planla og leia utbygginga av dei store kraftverka Kykkelsrud i 1902 og Vamma 1903. Var i 1903 med på utprøvinga av Birkeland og Eydes flammeomn, og vart i 1904 leiar for utbygginga av ein kvelstoffabrikk på Notodden og bygging av Svelgfoss kraftverk, som til då var det største i Europa. Kloumann deltok i skipinga av Norsk Hydro i 1905. Han planla og leia i desse åra utbygging av kraftanlegg og fabrikkar på Rjukan, reguleringa av Møsvatn og utbygging i Tyssefalla i Hardanger. I 1911 skipa han A/S Saudefaldene og leia utbygginga av kraftverka i Sauda. I 1915 skipa han A/S Høyangsfaldene, Norsk Aluminium CO - NACO, og leia utbygginga av kraftanlegg, aluminiumfabrikk og industribyen Høyanger. I 1923 vart selskapet omorgansiert i to selskap: Det eine for kraftproduksjon (norskeigde Høyangsfaldene) og det andre for aluminiumproduksjon (med amerikanske Alcoa som 50 pst. eigar). Kloumann fekk bygd eigen aluminiumoksydfabrikk i Høyanger i 1928. I juli 1940 – kort tid etter den tyske invasjonen i Noreg - tok Kloumann kontakt med sjefen for den tyske flyprodusenten Junkers, Heinrich Koppenberg, og tilbaud seg å utarbeide ein plan for opprusting av norsk aluminiumsindustri. Kloumanns detaljerte kartlegging av råstoffressursar, kraftressursar og kostnadsoverslag danna grunnlaget for «Koppenberg-planen», som m.a. satsa på aluminiumsråstoff frå anortosittstein henta frå gruver i Kinsedal ved Lustrafjorden (sjå Anortositten i Kinsedal), og på skiping av Nordag, selskapet som starta utbygging av eit stort aluminiumverk i Årdal, basert på kraft frå Tyinfalla. Sigurd Kloumann var styremedlem i NACO til 1946, då han slutta som adm. direktør. I 1917 skipa Sigurd Kloumann A/S Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand m.a. for produksjon av kokekar. Kloumann vart i 1933 også direktør for A/S Dansk Aluminium Industri og i 1934 for A/B Svenska Aluminiumskompaniet. Sigurd Kloumann vart medskipar av Norske private Kraftverkers Forening i 1918 og første formann, og styremedlem i Norsk Arbeidsgiverforening. Han gav ei boksamling på 500 bind til Folkets Hus i Høyanger. På 50-årsdagen hans i 1929 vart det avduka ein byste av Kloumann på torget i Høyanger. Han har også fått oppkalla Kloumanns allé etter seg. Riddar av St. Olavs Orden. (allkunne.no) --------------- Den 9. april for 73 år siden startet Tyskland okkupasjonen av Norge. De trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske industriledere. Snarere tvert imot. SE: forskning.no (http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-krig-og-fred-bransjer-okonomi/2013/04/tyske-krigsplaner-fikk-norsk) ---------------- Heller ikke Sigurd Kloumann, lederen for den andre store gruppen som samarbeidet med tyskerne om lettmetallproduksjon i Norge, ble dømt for noe i rettsoppgjøret etter krigen. Saken mot ham pågikk i seks år. Også Nacos heleide datterselskap DAI, Dansk Aluminiumsindustri, tjente godt på krigen. SE: http://xn--hakekorsetsprofitrer-rcc.no/portfolio-item/lettmetall/

  
  

• Kilder

  [S99] geni.com. [S35] Gravminner i Norge.