| Notater |
- Albert Viljam Hagelin (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i Oslo) var en norsk forretningsmann og politiker for Nasjonal Samling (NS). Han var med i Quislings kupp-regjering i 1940, og satt så som «kommissarisk» statsråd og innenriksminister i NS-regjeringen frem til 1944. Han ble dømt til døden og henrettet i landssvikoppgjøret etter krigens slutt.
Albert Viljam Hagelins far, Harald Joachim Hagelin (1852 - 89), var gullsmed av opprinnelig svensk slekt som hadde innvandret til Norge tidlig på 1700-tallet, men døde da gutten var 8 år gammel. Hans mor, Gerd Anna Hedvig Eleonore Meyer (1857 - 1926), var av dansk herkomst. Han var svoger til Kjeld Stub Irgens (1879 - 1963).
Hagelin forlot Norge rundt 1900 for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Senere ble han av Nina Grieg tilskyndet til musikkstudier og sang ifølge familietradisjonen operaroller både i Berlin og Dresden. Samlet bodde Hagelin utenlands i over 40 år før rett fram til slutten på 1930-tallet, stort sett i Dresden, Tyskland. Hagelin giftet seg i Bremen med innehaversken av et importfirma og økte formuen ved heldige børsspekulasjoner, kaffeforretning, kunsthandel og hotellvirksomhet. Store norske leksikon skriver:
«Om denne mann, som spilte en så fatal rolle i norsk historie i årene 194045, vet vi ikke mye. Da han dukket opp i Oslo ved årsskiftet 1939/40 etter å ha bodd 40 år i utlandet, var det praktisk talt ingen som kjente ham. Likevel trådte han, som Vidkun Quislings nærmeste medarbeider, rett inn i rikspolitikken. Men bakgrunnen og motivene, og mange av de konkrete omstendighetene rundt denne delen av hans virksomhet, er hemmeligheter han tok med seg i graven.»
Våren 1939 forsøkte Hagelin ved initiativ helt til topps i Det tredje rike å skaffe tyske penger til NS. Forsøkene, som ble foretatt gjennom Hermann Görings nevø Herbert Göring, mislyktes, men brakte ham i forbindelse med mektige menn som storadmiral Erich Raeder og NSDAPs sjefsideolog Alfred Rosenberg. Han assisterte Quisling ved audiens hos Hitler 14. og 18. desember.
Hagelin spilte også en sentral rolle Quislings kupp 9. april 1940, og han fikk selv plass i den kortvarige kuppregjeringen, som handels- og forsyningsminister. Den 15. april gikk Hagelin av sammen med de øvrige regjeringsmedlemmene.
Fra 25. september 1940 bestyrte Hagelin det nye Innenriksdepartementet som en av Josef Terbovens kommissariske statsråder. Han ble også med videre i Quisling-regjeringen etter statsakten på Akershus i 1942. Som innenriksminister fikk han hånd om nazifiseringen av kommunene, organisasjonene og den indre og ytre forvaltning. Han viste seg effektiv og steil i forsvaret av norske interesser vis-à-vis tyskerne, og tok stadige konfrontasjoner med Terboven og hans stab. Med særlig hell trenerte han den skattereformen tyskerne anså nødvendig for å sikre sitt utbytte av okkupasjonen. Hagelin var også den i NS som gikk hardest på Quisling for å få ham til å forlange en fredsavtale med Tyskland, slik at okkupasjonen kunne bli hevet. Han penneførte all Quislings korrespondanse med Berlin i den anledning, mens han hustru skrev ut brevene og notatene på maskin.
I november 1944 ble Hagelin tvunget til å ta avskjed som minister, da han motsatte seg å reise til Finnmark for å lede tvangsevakueringen.
Under landssviketterforskningen og enda mer under rettssaken, som åpnet i Oslo november 1945, påberopte Hagelin seg hukommelsessvikt. Dødsdommen var enstemmig i begge instanser. Hans hustru forsøkte forgjeves å påta seg skylden ved å si at det var hun som opprinnelig var nasjonalsosialisten av de to. Henrettelsen var den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.
Konklusjonen i dommen var følgende:
«Albert Viljam Hagelin ble for forbrytelser mot straffelovens §§ 83, 84, 86 og 98 og den prov. anordning av 3. oktober 1941, jf. lov av 6. juli 1945 sammenholdt med straffelovens § 62 dømt til døden. Videre ble han idømt inndragning av kr. 181 977,69, og erstatningsansvar på kr. 1 000 000. Til dekning av saksomkostninger for behandling ved lagmannsrett og Høyesterett ble han idømt kr. 2 500.»
(Wikipedia)
|
1881 - 1946 (65 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
