- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet
Gunnar Berg Coldevin Frederiksen

Gunnar Berg Coldevin Frederiksen

Mann 1891 - 1948  (56 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Gunnar Berg Coldevin Frederiksen 
    Født 29 Jul 1891  NO, Svolvær Find all individuals with events at this location  [1
    Døpt 07 Sep 1891  NO, Vågan kirke Find all individuals with events at this location  [2
    Kjønn Mann 
    Død 06 Jan 1948  NO, Hadsel, Melbu Find all individuals with events at this location  [3
    Person ID I142017  Hemneslekt
    Sist endret 15 Sep 2017 

    Far Fredrik Christian Frederiksen,   f. 31 Aug 1865, NO, Hadsel Find all individuals with events at this location,   d. 30 Des 1929, ST, Trondheim Find all individuals with events at this location  (Alder 64 år) 
    Mor Maren Andrea Berg,   f. 07 Okt 1868, NO, Vågan Find all individuals with events at this location,   d. 10 Feb 1926, NO, Hadsel Find all individuals with events at this location  (Alder 57 år) 
    Gift 12 Aug 1890  NO, Vågan Find all individuals with events at this location  [4
    Famile ID F49863  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Edith Frederiksen,   f. 22 Jul 1903,   d. 27 Mai 1979, NO, Hadsel Find all individuals with events at this location  (Alder 75 år) 
    Gift J  [5
    Sist endret 5 Des 2021 
    Famile ID F49867  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    Gunnar Berg Coldevin Frederiksen
    Gunnar Berg Coldevin Frederiksen

  • Notater 
    • Gunnar Berg Coldevin Frederiksen (født 1891) og hans kone Edith er de første ukjente økonomiske landssvikerne som ABC Nyheter presenterer.
      I en artikkelserie basert på funn i Erstatningsdirektoratets kartotek, vil de alvorligste sakene bli presentert de kommende helgene.
      Frederiksen var den viktigste forretningsmannen og styrte sitt imperium fra Melbu i Vesterålen.
      Han var tysk visekonsul allerede før krigen. Under okkupasjonen fortsatte han sitt intime samvær med de nye makthaverne som hærtok landet.
      Det er på et vis beskrivende at han kastet sidene i sin gjestebok med kronprinsparets underskrifter fordi de ikke passet sammen med signaturer fra tyske offiserer.
      Allerede høsten 1939 skal Frederiksen ha blitt overvåket av norsk etterretning, mistenkt for å være tysk agent.
      I hjemkommunen Hadsel fikk han, med utelukkende tysk kapital, bygd en enorm filetfabrikk og kjøleanlegg som skulle forsyne Tyskland med norsk frossenfisk.
      Byggingen pågikk fra 1941, men i politiavhør etter krigen fremstilte Frederiksen det som formildende at anlegget ikke var i full drift da nazistene kapitulerte i mai 1945.
      Aksjekapitalen var på enorme 6,5 millioner kroner (noe som i dagens pengeverdi tilsvarer 130 millioner).
      – Helt uforståelig
      Dette anlegget tjente han store beløp på under krigen. I oppgjøret etterpå forsøkte han å fremheve den store rollen anlegget hadde for hele distriktet, uavhengig av fordelene som okkupantene dro nytte av:
      «Når jeg nu siktes for eventuell landssvik er det meg helt uforståelig. Her har jeg skaffet landet et tip, top moderne anlegg», lyder hans forklaring i mars 1946 som er funnet i Riksarkivet.
      I tillegg drev han annen økonomisk virksomhet via andre selskaper.
      Allerede 30. september 1940, bare fem dager etter at Nasjonal samling (NS) dannet sin første regjering, meldte Frederiksen seg inn i partiet.
      «Jeg gikk ikke inn i NS før etter Terbovens tale den 25. september 1940. Tidligere var jeg høyremann», sa han i et politiavhør i 1945.
      Lar Terboven erstatte kronprinsen

      I rettssaken etter krigen ble det hevdet at Frederiksen ikke fikk bli medlem av NS på dette tidspunkt fordi han var frimurer av 9. grad.
      Selv hevdet han også at det senere var umulig å melde seg ut fordi «det ville bety en Tysklandstur».
      Han pleide uansett utstrakt sosial omgang med tyske nazister.
      Både Reichskommisar Josef Terboven og SS-generalen Wilhelm Rediess var gjester hjemme hos ham i Melbu, i samme hus som kronprins Olav og kronprinsesse Märtha bodde i 30-årene.
      Et bilde av den tyske Føreren ble også hengt opp i det staselige huset Melbu Hovedgård.
      I avhør sa Frederiksen at det skal ha vært en gave fra tyske offiserer på Melbu.
      Noe som illustrerer «den nye tid» er at de kongelige var de første som skrev i husets gjestebok.
      Men de sidene ble revet ut etter at paret hadde flyktet til Storbritannia og USA i 1940.
      «Det stemmer at kronprinsparet var de første som hadde sitt navn i fremmedboken», sa den tidligere tyske visekonsulen høsten 1945.
      Han forsøkte så å gi en forklaring til hvorfor siden med deres navnetrekk rives ut:
      «Både det bladet og visttnok også andre blad ble revet ut under krigen. Boken lå framme og så hadde en tysk offiser vært og skrevet sitt navn i den. Jeg syntes ikke at navnet til en tysk offiser passet sammen med kronprinsparets, hvorfor bladet ble revet ut».
      Pleier tyske kontakter

      Frederiksen utnyttet og pleide kontakter i det tyske sikkerhetspolitiet for å skape vanskeligheter for personer som han mente motarbeider hans rent personlige interesser eller NS.
      I et brev gravd fram i Riksarkivet fremhevet han for Reichskommisars økonomisk ansvarlige, senator Karolius Otte, sine nære bånd til nazi-toppene.
      Det skjedde i en bønn om større leveranser av alkohol som var strengt rasjonert under krigen.
      «Jeg har nesten daglig assistert så vel tyske wehrmacht som tyske civile. Det har selvfølgelig vært mig en glede søke istannbringe et godt samarbeid med de norske interesser. .. Men nu har jeg ikke annet å by mine gjester å drikke enn et glass vann», , skriver Frederiksen.
      I brevet (datert to uker før julaften 1942) ba han om 48 flasker vin og 24 flasker brennevin.
      Les også: EV 13 K, en norsk spion i kamp mot nazistene
      Tyskerne aksepterte bønnen fra en mann som de beskrev som svært tyskvennlig, og Otte beordret Vinmonopolets NS-leder, Alf L. Whist, til å etterkomme Frederiksens ønske.
      «Jeg fikk 50-60 flasker tildelt pr kvartal i begynnelsen», sa Frederiksen om resultatet av sin henvendelse.
      «Når han har fått bevilget så meget brennevin er det for at det skulle brukes i representasjonsøyemed. … Melbu var et handelssentrum og han var avgjort den største næringsdrivende på stedet», er forklaringen fra Whist etter krigen, et rettsdokument som i dag også ligger i Riksarkivets hvelv.

      I tillegg ordnet han seg utenlandske sigaretter via et tysk firma som han handler med.
      Mens dette var utilgjengelig for andre, fikk han «tildelt» 40.000 høyt verdsatte sigaretter under okkupasjonen, i følge sitt eget anslag.
      Alf L. Whist, som senere ble næringsminister i Quislings andre regjering, kjente han godt.
      Denne NS-toppen ble beskrevet som «en gammel venn av huset».
      I en pjolterklubb som Whist i 1944 dannet i Frimurerlosjens konfiskerte lokaler for de ivrigste og økonomisk sterkeste NS-sympatisørene, fikk han medlemsnummer 134.
      «Fra “minister” Alf Whist fikk jeg en skriftlig anmodning våren 1944 om å melde meg inn i “Normannaklubben”. Da han var en gammel venn av min far … ville jeg ikke støte ham, men meldte meg inn», sier Frederiksen.
      At han under okkupasjonen også ble styremedlem av Norsk Tysk Selskap i Harstad, skal ha skjedd uten hans viten. Og den tilsendte nålen – hvor et hakekors er blandet inn i norske farger – skal han ikke ha benyttet.
      Men at han så lett skal ha latt seg lede, strider derimot mot det meste annet som fremkommer om hans opptreden under okkupasjonen.
      Frederiksen var ofte på tur til hovedstaden og under okkupasjonen benyttet han seg sine NS-kontakter. Blant annet brukte han den beryktete nazisten generalmajor Karl Martinsen, til å skaffe seg en Ford fra en norsk jøde som måtte flykte til Sverige.

      I Oslo 9. april
      Da de tyske troppene første gang marsjerte opp Karl Johan den 9. april 1940, bodde Frederiksen og hans frue på Hotell Continental, like ved NRKs daværende lokale, viser dokumentene ABC Nyheter har gått gjennom.
      På grunn av dette ble han lokalt mistenkt for spionasje, men det fremkommer ikke noe i dokumentene om at så skal ha vært tilfelle.
      I avhør etter krigen blir Frederiksen da også spurt om det påfallende i at han tar inn på samme hotell som NS-sjefen Vidkun Quisling overraskende bodde natten før det tyske overfallet.
      Det var her Quislings forsøk på statskupp ved hjelp av en radiotale, ble avtalt.
      «Jeg kjente ingen av dem som bodde på hotell Continental ved invasjonen i 1940. Jeg hadde ingen anelse om at Quisling og hans nærmeste medarbeidere oppholdt seg på hotellet i den tiden. Dette hørte jeg ikke før senere våren 1940», forklarer han.
      Frederiksen sa han var i hovedstaden i et rent forretningsmessig ærend.
      At han hadde sterke øknomiske bånd til okkupanten er hevet over enhver tvil. I løpet av krigen samarbeidet han tett med en av Tysklands største fiskeimportører og tjener store beløp på anlegget i Melbu.

      Angir flere til tyskerne
      I sine tidlige avhør avviser den tidligere visekonsulen at ha skal ha samarbeidet med SS-offiserene i det tyske SD (Sicherheitspolizei).
      Dokumentasjon viser at han allerede i februar 1941 ble bedt om å møte på rom nummer 6 hos det tyske sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse i Oslo. De viste til tidligere kontakt og ønsket å «avklare en rekke spørsmål».
      Og i et avhør fra februar 1946 bekreftet også SDs sjef i Svolvær, Wolfgang Url, at Frederiksen anga folk, både muntlig og skriftlig, til de fryktede sikkerhetsstyrkene.
      Allerede under okkupasjonens første år, var Frederiksen både utagerende og støtende mot folk i nærområdet, viser dokumentasjonen.
      Han benyttet trusler om anmeldelser til nazi-politi for å oppnå sin vilje, og utnyttet også andre hersketeknikker:

      Under sin tale til de fremmøtte sa han, ifølge et vitne som var til stede:
      «Til dere norske vil jeg bare si at dersom dere tror dere kan vente stekte duer fra vest, så tror dere feil».
      – Det ble tatt som direkte hån mot oss norske overfor tyskerne, sier vitnet.
      Ga kona skylden
      I landssvikoppgjøret var de tiltaltes pengegaver og aktiviteter i NS-regi, av særlig betydning.
      Frederiksen forsøkte å spille ned sine egne aktiviteter på dette området, selv om han meldte seg inn høsten 1940 og trakk veksler på sine gode kontakter i sentrale NS- og tyske sirkler.
      «Jeg har bare en gang deltatt i et NS-møte på Melbu. Jeg har hørt Riisnæs’ tale på Melbu (Quislings justisminister, red.anm.), men aldri deltatt i stevner eller sammenkomster i NS. Jeg var heller ikke medlem av NS-studiecirkel på Melbu, men det ble avholdt et møte av dem hos meg, men det var min frue som holdt det», sa han i avhør.
      Hans kone, Edith, ble i rettsoppgjøret straffet økonomisk for sin NS-aktivitet. Hun måtte betale til sammen 265.000 kroner som inndragning eller erstatning.


      Gunnar Berg Coldevin Frederiksen døde 6. januar 1948, før saken mot ham var endelig avgjort i retten.
      Likevel fortsatte prosessen, og fra to av hans mindre selskap inndrar myndighetene 33.000 kroner.
      Det største slskapet, Gunnar Frederiksen AS, hadde million-omsetning under krigen.
      Det ble satt under offentlig administrasjon, og i 1949 inndras 1,2 millioner kroner, mens filetfabrikken blir overtatt av staten etter stortingsdebatt i 1947.
      Til sammen ble den økonomiske straffen nesten 1,5 millioner kroner for det barnløse ekteparet Frederiksen fra Melbu i Vesterålen.
      I dagens pengeverdi utgjør det omlag 30 millioner kroner, og for sammeligningens skyld - gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var på 5000 kroner.
      Hovedgården er i dag kjernen av Vesterålsmuseet.

      ( http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/30/224988/erstattet-kronprinsparet-med-nazistene-terboven-og-rediess )

  • Kilder 
    1. [S70] Digitalarkivet FT 1910.

    2. [S1181] Kirkebok for Vågan i Lofoten (NO).

    3. [S114] Bård M Hammer.

    4. [S78] DIS-Treff.

    5. [S99] geni.com.