Olav Ole Julius Duun

1876 - 1939  (62 år)

• Navn	Olav Ole Julius Duun
  Fødsel	21 Nov 1876	NT, Fosnes, Jøa   [1]
  Kjønn	Mann
  Begravelse	1939	NT, Fosnes, Dun kirkegård   [1]
  Død	13 Sep 1939	VF, Holmestrand   [1]
  Person ID	I141082	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Johannes Antonius Olsen Duun,   f. 12 Apr 1851, NT, Fosnes, Jøa d. 17 Jul 1936, NT, Fosnes (Alder 85 år)
  Mor	Elen Jensdtr. Duun f Fossum,   f. 11 Des 1851, ST, Skaun, Børsa d. 24 Aug 1926, ST, Skaun, Børsa (Alder 74 år)
  Ekteskap	J  [1]
  Famile ID	F49553	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Emma Georgine Møller,   f. 10 Jul 1881, NT, Kolvereid d. 24 Okt 1970 (Alder 89 år)
  Ekteskap	31 Aug 1908	VF, Botne   [1]
  Famile ID	F49552	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	17 Jun 2026

  
  

• Bilder

  Olav Ole Julius Duun Forfatter

  
  

• Notater

  Olav Duun (født 21. november 1876 på Jøa i Fosnes, død 13. september 1939 i Holmestrand) var en norsk forfatter som skrev på nynorsk. Ved debuten i 1907 var det naturlig å regne Duun til heimstaddiktinga som hadde sine beste år på den tiden; men etter hvert som Duuns hovedverk åpenbarte seg, ble det mer og mer synlig at han hørte til nyrealismen: Sammen med Falkberget og Undset, som begge debuterte samtidig med ham i 1907, representerer han et hovedtrekk i norsk litteratur mellom 1905 og 1935: den lange, episke romanen med eksistensielle spørsmål og tungt etisk alvor. Han ble født på øya Jøa i Fosnes kommune i Namdalen, på gården Stein. Familien var fiskerbønder, med røtter i et pietistisk frikirkemiljø. Som barn bar han navnet Ole Julius Raabye; han tok navnet Olav Duun da han 25 år gammel reiste til Levanger for å gå på lærerskolen. Fra han var 16 til han ble 25 levde han i primærnæringene, og rodde vinterfiske sammen med faren. Da han i 1901 begynte på lærerskolen fikk han blant annet forfatteren Vetle Vislie som lærer. Vislie ble en litterær fødselshjelper for Duun, og skal ha vært direkte medvirkende til at han omsider debuterte i 1907, etter flere forsøk. Etter lærerskolen var han først lærer på Sakshaug på Inderøy (1904 - 05) og deretter på Singsås i Gauldalen (1905 - 08). Etter at han i 1908 giftet seg med Emma Møller fra hjembygda, flyttet ekteparet til Botne i Vestfold. Duun hadde fått lærerjobb på Ramberg skole (nå nedlagt), en stilling han hadde til 1927. I 1914 kjøpte de huset «Fjellvang», hvor de siden ble boende. Emma Duun overlevde ektemannen med 31 år, og døde i 1970. Skolestua fra Ramberg skole står i dag på Reidvintunet i Hillestad. Fra 1923 mottok Duun kunstnerlønn fra Stortinget. Duun ble flere ganger foreslått til Nobelprisen fra 1919 av. I 1925 tapte han den til Shaw med én stemme. Han døde av slag i 1939 Duun skrev etterhvert mest romaner, og det er romanene som er tyngdepunktene i forfatterskapet. Han skrev på nynorsk med sterke innslag av namdalsdialekt. Ved debuten i 1907 fantes det spor av lyriske stemninger, men like mye av ironi, og ofte rent humoristiske lygarsoger blant novellene hans. Duun er også kjent for sin replikkunst, og for sine aforistisk sammenlignende setninger. Gjennombruddet kom med romanserien Juvikfolke i seks bind fra 1918. Bøkenes siste del er en samtidsskildring fra et bygdesamfunn. Hovedpersonen Odin Sætran introduseres først i bind 4; I eventyre, hvor han vokser opp som bortsatt hos ekteparet Bendek og Gurianna. De tre første bindene fanger opp 6-7 generasjoners forhistorie. Romanverket har blitt tolket som et møte mellom «gammeltida» og en moderne samfunnsforståelse. Det har også vært pekt på at forholdet mellom råskap og rivalisering på den ene siden, og samfunnsansvar og etisk plikt på den annen side, må leses i lys av at verket ble skrevet under og rett etter første verdenskrig. Hovedpersonen Odin sees som den som skal føre seg selv og slekten inn i en ny tid. Rivaliseringen mellom Odin og Lauris topper seg i scenen på båthvelvet: den kantrede båten kan bare bære en av de to; og selv om Odin vet at han er den sterkeste av de to, ser han også at de kravene han stiller til seg selv innebærer en tung nestekjærlighet og vilje til å ofre for den andres beste. (wikipedia)

  
  

• Kilder

  [S99] geni.com.