Hallvard Gråtopp Roalstad

1400 - 1438  (38 år)

• Navn	Hallvard Gråtopp Roalstad
  Fødsel	1400	TE, Drangedal, Tørdal   [1]
  Kjønn	Mann
  Død	1438	Oslo   [1]
  Person ID	I136782	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Torbjørn Hallvardsson Vrålstad,   f. 1370   d. 1437 (Alder 67 år)
  Mor	Margrethe Hallvardsdtr. Roalstad,   f. 1370, TE, Drangedal, Tørdal d. 1400, TE (Alder 30 år)
  Ekteskap	J  [1]
  Famile ID	F48262	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Tordis Gråtopp
  Ekteskap	J  [1]
  Barn	+ 1. Torbjørn Hallvardsen Roalstad,   f. Ca 1430, TE, Drangedal d. 1506, TE, Drangedal (Alder ~ 76 år)
  Famile ID	F48186	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	15 Jun 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Død - 1438 - Oslo  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Notater

  Hallvard Gråtopp bondeføraren frå Vrålstad Hallvard Gråtopp fra Drangedal er kjent for den opprørsflokken han reiste i 1438. Målet var å slå i hjel futer og dra til Oslo for å "forderve og skade byen", som det ble sagt. Opprøret ble slått ned... Hallvard var en moden mann da han i 1436 deltok i et bondeopprør mot myndighetene. Grunnen til opprøret var nok de ulovlige skattene som var kommet like før og de mange overgrep fra fremmede fogder. 1430-årene var urolige år både i Norge og Sverige, det kom til reisninger mot den skandinaviske unionskongen Erik av Pommeren. Adelsmenn var ledere, men bøndene utgjorde den militære tyngden i disse reisningene. I 1436 stilte Amund Sigurdsson Bolt, sønn av riksråd Sigurd Berdorsson Bolt, seg i spissen for et opprør som spredte seg over store deler av Østlandet. Hallvard Gråtopp var en av lederne i dette opprøret. En kjenner opprøret fra tre samtidige dokumenter: Et brev fra juni 1436 med melding om at det var inngått våpenstillstand mellom opprørerne og riksrådet. Hallvard Gråtopp skal ha vært med på å underskrive dette brevet. Det andre brevet er fra desember 1436, der herr Amund kapitulerer. Det siste fra februar 1437 er forliksdokumentet. Riksrådet var den seirende part her og kunne diktere vilkårene i dokumentet. Året etter, i 1438 var det på nytt opprør i Øst-Norge, Denne gangen under ledelse av Hallvard Gråtopp. De fleste i hans følge var bønder fra Nedre Telemark, men flokken fikk og tilslutning fra bønder i Lier, Asker og Bærum. Dette opprøret ble slått ned, og de som deltok, ble straffet. Hallvard må ha vært av adelsslekt, ellers ville han ikke blitt huska som ”Herr Halvor” i sagn og tradisjon. ”Herr” ble bare brukt om adelsmenn. Stillingen hans som en fremstående mann hos Amund Bolt vitner om det. Ut fra dette skulle en vente å finne vitnemål om adel i de mange dokumenter en har fra Vrålstad mellom 1340 og 1400, om han var derfra. Ikke i noen av dem kan en finne spor etter slikt. Ingen av de som er nevnt der er tittelert med ”herr” eller ”hustru”. Ikke på annen måte er det noe som kan tolkes i den retning at disse folkene var adelige. Dette er et av de mange indisiene som peker mot at Hallvard ikke var fra Vrålstad, men flytta dit like før eller straks etter opprøret i 1438. Derimot er adelskap et av flere bevis på at han kanskje var av Lindheim-Klevar-slekta i Sauherad. Av flere dokument fra 1330-årene og til ut på 1400-tallet går det fram at det var adelsfolk i denne slekta. Professor i historie, Ludvig Daae var inne på at Hallvard Torersson og Hallvard Gråtopp var en og samme mann. Daae mente at flere brev fra arkivet etter Svarte-Jøns, høvedsmann på Akershus, er i det svenske Riksarkivet, blant annet dokumentet fra 13. desember 1436. Seglet til Hallvard Torersson er med der. Seglet er delt i to felt, det ene har ei halv lilje og det andre et oppspringende dyr. Ei halv lilje i den venstre halvparten av seglet finner en hos Boltslekta og i våpenet til Alf jarl og etterkommerne hans. Disse folka kom på 1300-tallet til Reine og Søum i Sandsvær. Denne slekta stod i samband med slekta på Lindheim i Sauherad, og nettopp slekta på Lindheim var Hallvard Gråtopp nært knytta til. Det viser blant annet brevene om Klevar fra 1397 til 1535. Seglet til Hallvard Torersson fra 1436 er nok et indisium på at han var den samme som Hallvard Gråtopp og ætta fra Lindheim. (De dokumentene som her er nevnt finnes på Riksarkivet i Oslo, men kan også finnes i Diplomatarium Norvegicum) En finner mer om Hallvard Gråtopp i Aschehougs Norges historie Bind 4. side 163-168. (utgitt 1996) og Stian Henneseid sin bok ”Hallvard Gråtopp og bondeopprøret 1438” (utgitt 1988).

  
  

• Kilder

  [S99] geni.com.