Jens Kristian Meinich Bratlie

1856 - 1939  (83 år)

• Navn	Jens Kristian Meinich Bratlie
  Fødsel	17 Jan 1856	OP, Nordre Land   [1]
  Kjønn	Mann
  Død	15 Aug 1939	Oslo   [1]
  Person ID	I126277	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Erik Bratlie,   f. 16 Jul 1814   d. 24 Feb 1890 (Alder 75 år)
  Mor	Bolette Sofie Meinich,   f. 17 Mai 1821   d. 23 Mar 1870 (Alder 48 år)
  Ekteskap	J  [1]
  Famile ID	F44992	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Død - 15 Aug 1939 - Oslo  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Jens Kristian Meinich Bratlie Statsminister 1912 - 1913

  
  

• Notater

  Født i Nordre Land i Vestre Oplands amt (Oppland fylke) 17. januar 1856, sønn av sakfører og lensmann Erik Bratlie (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821-1870). Ugift. Død i Oslo 15. september 1939. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Etter eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880, fortsatte Jens Bratlie på Universitetet i Kristiania (Oslo) og ble cand. jur i 1885. Han arbeidet som advokatfullmektig 1886-1889, og var så ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i Forsvarsdepartementet fram til 1893. Han ble generalkrigskommissær i 1898 og dessuten generaladvokat for hæren i 1906, fra 1911 med generalmajors grad. Bratlies bakgrunn var et solid grunnlag for hans embetskarriere, men gjorde at han samtidig sto utenfor det miljøet i Kristiania som hadde dominert politikken i de dramatiske 1880-årene. En rekrutteringskrise i det konservative miljøet åpnet veien inn til politikken for yngre embetsmenn, blant dem Bratlie. Høire var i 1890-årene delt i synet på unionen med Sverige. Mens kretsen rundt Emil Stang sto for en korrekt, men kjølig holdning til unionen, la kong Oscar IIs venn Yngvar Nielsen vekt på det positive ved unionen. Det samme gjorde Jens Bratlie, som sto på god fot med kronprins Gustaf. Kontakten mellom kronprinsen og Bratlie var knyttet via deres felles venn Thomas Fearnley, hoffjegermester og skipsreder. Spesielt når det gjaldt forsvarspolitikken var Fearnley og Bratlie blant dem som så unionen som en styrke for Norge. Det mente ikke Bratlies politiske konkurrent og offiserskollega, oberst og venstre-forsvarminister 1900-1903 Georg Stang. Diskusjonen dem imellom hadde pågått siden de gikk sammen på Krigsskolen, og handlet grunnleggende sett om hva man burde bruke et norsk forsvar til. Mens Bratlie og den unionsvennlige delen av Høire ønsket en mobil felthær som kunne forsvare den skandinaviske halvøy sammen med svenske styrker, ville Stang og Venstre forsvare Norge militært mot svensk angrep. Mens Stang døde allerede i 1907, lyktes det Bratlie som stortingsmann å sette sitt stempel på hærordningen av 1909. Der ble det lagt vekt på en størst mulig mobilisert felthær. Forsvarpolitikk var i det hele tatt en hovedsak for Bratlie i hans år som stortingsmann og statsminister. Det var da Wollert Konow (S.B.) i februar 1912 måtte gå av som direkte følge av en nynorskvennlig ytring i Bondeungdomslaget, at Bratlie overtok som statsminister – uten egentlig å stå på samme strenge riksmålslinje som hovedstads-Høire representerte. Bratlie var konservativ med forankring i bondesamfunnet, og selv om han deltok i aksjonen mot Konow, viste han sin mykere linje ved å velge nynorskmannen Edvard A. Liljedahl som kirke- og undervisningsminister. Lettere enn andre i Høire klarte Bratlie å samarbeide med pietistiske strømninger fra Vestlandet. Bratlies arbeid for bred borgerlig samling led nederlag allerede ved valget i 1912, der Venstre fikk flertall. Da Stortinget kom sammen på nyåret 1913, søkte Bratlies regjering avskjed og overlot makten til Gunnar Knudsens andre regjering. Under første verdenskrig arbeidet Bratlie aktivt for å sikre kornforsyningen. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1916-1918. Deretter fortsatte han i embetet som generalkrigskommissær fram til 1929. Bratlie fortsatte som formann i Høires sentralstyre fram til 1919, men var ikke foreslått til gjenvalg i 1918. I 1925 deltok han i dannelsen av Fedrelandslaget, og var styremedlem i lagets mest aktive periode. Bratlie var hele sitt liv preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med. Kilder: Norsk Biografisk Leksikon Store Norske Leksikon

  
  

• Kilder

  [S99] geni.com.