Georg Francis Hagerup

1853 - 1921  (68 år)

• Navn	Georg Francis Hagerup
  Fødsel	22 Jan 1853	VF, Horten   [1]
  Kjønn	Mann
  Død	08 Feb 1921	Oslo   [1]
  Person ID	I125299	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Henrik Steffens Hagerup,   f. 23 Apr 1806, Danmark, Sjælland, Kalundborg d. 28 Mai 1859 (Alder 53 år)
  Mor	Nicoline Christine Jenssen,   f. 17 Des 1808, ST, Trondheim d. 08 Mar 1862, Oslo (Alder 53 år)
  Ekteskap	04 Des 1829	ST, Trondheim   [1]
  Famile ID	F44563	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Frederikke Dorothea Bødtker,   f. 20 Des 1853, Oslo d. 01 Aug 1919 (Alder 65 år)
  Ekteskap	21 Mai 1880	AK, Fet   [1]
  Barn	1. Fredrikke Dorothea Hagerup,   f. 13 Nov 1883, Oslo   2. Signe Hagerup,   f. 22 Sep 1887
  Famile ID	F44562	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	16 Sep 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Død - 08 Feb 1921 - Oslo  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Georg Francis Hagerup Statsminister 1895 - 1898 og 1903 - 1905

  
  

• Notater

  George Francis Hagerup (født 22. januar 1853 i Horten, død 8. februar 1921 i Kristiania) var en norsk professor i rettsvitenskap, diplomat og politiker (H). Han var leder for Høyre fra 1899 til 1902 og Norges statsminister i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også justisminister og finansminister. Som akademiker bidro han til utviklingen av folkeretten og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap. Francis Hagerup vokste opp i Trondhjem, som sønn av admiral og statsråd Henrik Steffens Hagerup. Han ble cand.jur. i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble dr.juris. i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906. Han var justisminister i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893 til 14. oktober 1895. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903. Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som ambassadør til København, Haag og Brussel. Fra 1916 var han ambassadør i Stockholm. Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av folkeretten. Fra 1897 var han medlem av l'Institut de Droit International, som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i Haag. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om havets rett. I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da Folkeforbundet trådte sammen for første gang i Genève. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla Tidsskrift for Retsvidenskab i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene. Han var også medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1907 og frem til sin død. Hagerup ble tildelt 7. juni-medaljen. (Wikipedia)

  
  

• Kilder

  [S354] vestraat.net/TNG/.