Rolf Arne Berg var (og er fremdeles?) kanskje Norges beste jagerflyver i krigstid gjennom alle tider.
De norske flyverne under krigen uttaler seg svÊrt sjeldent om enkeltpersoner. De var alle en del av samme team. Om noen skulle nevnes etter krigen litt utenfor de andre i skvadronene sÄ var det Rolf Arne Berg. Rolf Arne Berg, fÞdt og oppvokst i TrÞndelag gikk inn i luftforsvaret kort tid fÞr krigen og kjempet fra England og senere over kontinentet sammen med de andre norske flyverne i 331 og 332 skvadronene.
Rolf Arne var en person som kanskje sjeldent blir lagt merke til i fredstid. Sjenert, stille, men lynende intelligent. Ekspert i Ă„ hĂ„ndtere en Spitfire, kanskje den beste Norge hadde under krigen. Han var en offiser men ingen snobbete sĂ„dan. Rolf Arne var en person som alle likte og gikk godt overens med, engelskmenn og nordmenn likedan. Spesielt i farlige situasjoner var han god Ă„ ha. Unormal rolig og âsteadyâ pĂ„ stikka der de fleste andre merket pulsen utenpĂ„ flyverjakka.
à fly var livet hans. Etter et unnagjort tokt ville Rolf Arne bare i luften igjen. At Rolf Arne muligens hadde fler tokt enn noen andre i 2nd Tactical Air Force er mer enn bare en pÄstand. Sammen med andre norske flyvere snakket han ofte han og andre om hva de ville gjÞre nÄr krigen en dag tok slutt. Rolf Arne ville noenganger fortsette Ä fly, andre ganger ville han kjÞpe en fiskebÄt eller bare reise rundt i verden.
At jagerflyvere pÄ den tiden pÄ mange mÄter er som vÄr tids popstjerner og kjendiser kan godt vÊre. GlamorÞse og populÊre. Noen var godt kjent i media og ble til stadighet skrevet om. Sammenligningen kan godt brukes. Rolf Arne var derimot bÄde sjenert og ingen stor flÞrt blant jentene som mange andre kanskje var. IfÞlge hans venn Svein Heglund hadde Rolf Arne en spesiell. Et sted..
En historie om Rolf Arne som kanskje ikke er sĂ„ godt kjent for nordmenn flest er omtalt i boken âSpitfire into battleâ av Duncan Smith. Etter endt tokt lander Smith og Rolf Arne Berg pĂ„ en amerikansk bombefly stasjon i England etter Ă„ ha gĂ„tt tom for bensin. Amerikanerne hadde ikke sett en Spitfire sĂ„ tett innpĂ„ fĂžr og flirte godt bĂ„de av den lille stĂžrrelsen pĂ„ Spitfireân og den Ăžrlille bensin tanken. Spitfire flyet var designet som et defensivt jagerfly, ikke et offensivt et. Ă eskortere B-17 bombefly helt til Tyskland var nok aldri i Mitchellâs tanker da han designet Spitten.
Amerikanerne fyllte mer enn villig opp de to smÄ britiske flyene og var vennligheten selv. Men da de smilende ville betale Rolf Arne i dollars som takk for god eskorte den siste biten tilbake til England ble Rolf Arne brydd. 'I am a Norwegain officer, I cannot take your money' svarte Rolf Arne kontant. Amerikanerne takket for all hjelp og sÄ dem vel av gÄrde tilbake til North Weald.
Rolf Arne Berg ble ved 331 skvadron helt til siste slutt. Promotert til Wing Commander var Rolf Arne den eneste i skvadronene som hadde spesial-malt sitt fly i norske farger med egne initialer pÄ flykroppen som for eksempel ogsÄ legendariske Douglas Bader hadde i sin tid. RAB. Haleroret og deler av vingene var malt "norskt" pÄ en topp moderne Spitfire MKIX. Berg nÞt respekt og beundring blant alle.
At Rolf Arne Berg skulle ende sitt i liv i Februar 1945 er tragisk. Ikke bare er det tragisk at han ble drept sĂ„ sent i krigen. Tragisk er det ogsĂ„ at Rolf Arne egentlig var ferdig med âtourenâ sin og ble med pĂ„ det siste toktet av ren stahet. Han overtalte sin venn Zulu Morris til Ă„ la han fly det siste toktet fordi det hadde blitt rapportert om mange tyske fly stĂ„ende pĂ„ en flyplass i Holland. Etter et kontant âneiâ fra Helge Mehre hadde han gĂ„tt hĂžyere i systemet og fĂ„tt lov alikevell.
Til og med bagasjen hans var pakket. Neste stopp var egentlig Chamnoix og ski ferie og ikke en runde med en Spitfire over Holland. De tyske flyene var for Rolf Arne et mĂ„l som ikke kunne ignoreres. En fet sjanse til Ă„ pynte pĂ„ score statistikken og gjĂžre en siste gjerning i en krig som var pĂ„ vei til Ă„ ende. Det skulle bli prikken over iâen til Norges antagelig beste jagerflyver over hele fjĂžla.
Flak er en jagerflyvers verste fiende. Her kan ingen erfaring eller âtop scoreâ hjelpe deg. Med flak gĂ„r det rett og slett pĂ„ flaks. SvĂŠrt mange erfarne allierte jagerflyvere mistet livet sitt pĂ„ denne mĂ„ten over kontinentet da krigen pĂ„ mange mĂ„ter var over. At en tysker kom til Ă„ fĂ„ has pĂ„ Rolf Arne ville antageligvis aldri ha forekommet sĂ„ sent i krigen. Til det var han for erfaren, for slu, og for flink. Flak var noe annet. Flak var bingo med dĂžden som gevinst.
Det at Rolf Arne Berg trakk opp etter et slikt angrep virker kanskje merkverdig. Pierre Clostermann, fransk Tempest ess, forteller i sin bok at det Ä trekke opp fra et slikt angrep er livsfarlig siden flak batteriene da kan sikte seg bedre inn pÄ et fly hÞyere opp i luften og ikke ti meter over bakken. Men at Rolf Arne trakk opp hadde nok sine grunner.
At det ikke fantes virkelige fly pĂ„ flyplassen men Tyske âdummyâ fly for Ă„ lure allierte flyvere i en felle gjĂžr det hele bare enda mer tragisk.
Rolf Arne Berg, med sine lederegenskaper og flykunnskaper, hadde Norge uten tvil hatt svĂŠrt godt nytte av etter krigens slutt. Tapet av Rolf Arne Berg kan teoretisk sett fremdeles kjennes i Norge og i Norges luftforsvar. Hva han muligens hadde utrettet er det ingen som vet, men at det hadde kommet Norge og Norges forsvar til stor nytte er det ingen tvil om.
Norske flyvere besÞkte etter krigens slutt kirkegÄrden der Rolf Arne ble begravd. PÄ graven hans hadde noen pent lagt blomster. Hvem er det ingen som vet.