Peter Wessel Zapffe

1899 - 1990  (90 år)

• Navn	Peter Wessel Zapffe
  Fødsel	18 Des 1899	TR, Tromsø   [1, 2]
  Kjønn	Mann
  Død	12 Okt 1990	Oslo   [3]
  Person ID	I119009	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Fritz Gottlieb Zapffe,   f. 09 Okt 1869, VF, Larvik d. 02 Jul 1956, TR, Tromsø (Alder 86 år)
  Mor	Gudrun Wessel,   f. 08 Aug 1870, NT, Verdal d. 28 Apr 1950, TR, Tromsø (Alder 79 år)
  Ekteskap	J  [1]
  Famile ID	F42652	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Bergljot Espolin Johnsen,   f. 25 Jan 1904, HE, Tynset
  Ekteskap	06 Sep 1935	Oslo   [3]
  Skilsmisse	1941  [3]
  Famile ID	F42654	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	25 Okt 2026

  
  

  Familie 2	Berit Riis Christensen,   f. 20 Okt 1919, Oslo d. 19 Mai 2008 (Alder 88 år)
  Ekteskap	15 Sep 1952	AK, Asker   [3]
  Famile ID	F42655	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	25 Okt 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 18 Des 1899 - TR, Tromsø Ekteskap - 06 Sep 1935 - Oslo Ekteskap - 15 Sep 1952 - AK, Asker Død - 12 Okt 1990 - Oslo  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Notater

  Peter Wessel Zapffe (født 18. desember 1899 i Tromsø, død 12. oktober 1990 i Asker) var en norsk forfatter, filosof og fjellklatrer. Han var sønn av polfareren Fritz Gottlieb Zapffe og Gudrun Wessel. I 1923 tok Zapffe sin juridiske embedseksamen (som han skrev på rim), og han praktiserte som jurist i fem år. Zapffe var influert av blant andre Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, men det var særlig biologen Jakob von Uexkûlls naturforståelse som satte grunnlaget for Zapffes egen biologiske eller biosofiske metode. Gjennom essayet Den sidste Messias (1933) kommer biosofien til uttrykk, og den filosofiske avhandling Om det tragiske som kom ut i 1941, er på mange måter en redegjørelse for tankene i Den sidste Messias. Men den ekstreme pessimismen fra Den sidste Messias – tanken om identiteten mellom livsmål og undergang – blir noe moderert i avhandlingen – der sier Zapffe at storhet disponerer en for undergang. Zapffes teori er at mennesket har overutviklede evner (forståelse og selvinnsikt) i forhold til de omstendighetene det lever under og derfor ikke passer inn i naturen. Mennesket streber etter en rettferdighet og mening som ikke kan oppnås, og derfor har menneskeheten behov som naturen ikke kan oppfylle. Faren, Fritz Gottlieb Zapffe, var turner og friluftsmann og tok ofte med seg familien på turer i fjell og mark, sommer og vinter. Da Peter Zapffe kom til Oslo for å studere juss, søkte han ofte ut i marka. På Kolsås lærte han seg fjellklatring og her ble han også kjent med Arne Næss. I 1923 tok han juridisk embetseksamen. Det vakte endel oppsikt at han leverte en av sine eksamensbesvarelser på vers, den bar tittelen 'Om Præjudicater'. En annen gang skal han i en eksamenspause ha klatret opp en av søylene ved inngangen til Universitetet i Oslo. Etter å ha fullført juridisk embedseksamen reiste Zapffe tilbake til Tromsø, hvor han begynte som sakførerfullmektig. I denne perioden foretok han over 20 førstebestigninger og klatret en rekke andre ruter i fjell som var besteget tidligere, blant annet på Kvaløya, i Lyngsalpene, på Ytre Senja, i Ofoten og i Lofoten. På denne tiden var Tromsø et sentrum for polaraktivitet. Under letingen etter Umberto Nobile i 1928 ble Peter Zapffe med ishavsskuten DS «Isbjørn» til Kings Bay på Svalbard. To år senere ble han med samme skuta som fotograf til Kvitøya, der Bratvaag-ekspedisjonen hadde funnet restene etter Salomon August Andrées mislykkede ballongferd. Etter tre år i Tromsø innså Zapffe at juss ikke lå for ham og han forlot Tromsø for godt og dro tilbake til Oslo hvor han tok opp studier i litteratur. Dette resulterte ikke i eksamen i litteraturvitenskap, men i en doktorgrad i filosofi; Om det tragiske. Han skrev en rekke humoristiske essays og fortellinger om sine eskapader i naturen (samlet i boken Barske Glæder), med tilhørende tegninger. (Wikipedia)

  
  

• Kilder

  [S78] DIS-Treff. [S172] Wikipedia. [S354] vestraat.net/TNG/.