Nils Kjær, født i Holmestrand, norsk kritiker og forfatter. Et utvalg av hans kritiske artikler og essayer fra Dagbladet og Kringsjaa kom i bokform 1895, Essays; fremmede forfattere. Alt her viste Kjær seg som en elegant prosaist. Hans beste artikler er samlet i Bøger og billeder (1898), I forbigaaende (1903), Smaa epistler (1908), Nye epistler (1912), Svundne somre (1920) og Siste epistler (1924), som utkom etter hans død. I hans senere essayer trer det frem en religiøs grunntone og en stadig sterkere konservatisme.
Som dramatiker debuterte han med tragedien Regnskabets dag (1902). Den dypeste stemningen er vemodig erkjennelsesglede: kunstnerens halvt grusomme, halvt medlidende trang til å se at det som må skje, også skjer. Svakere i bygning og helhetsvirkning er Mimosas hjemkomst (1907). Stor suksess hadde Kjær med komedien Det lykkelige valg (1913), som har brodd mot politikerne; oppført på en rekke nordiske scener. Også det religiøst pregede drama For træet er der haab (1917) har vist seg som et godt scenestykke; også oppført som hørespill. To noveller kom 1907 under tittelen Det evige savn. Samlede skrifter i fem bind kom 1921; en samling av hans skuespill, Teater, 192122. Ny samlet utgave av Epistler kom 1949. Kjær besørget også en utgave av Holbergs komedier (189899), og sammen med M. Grønvold oversatte han Cervantes' Don Quijote (2 bd., 191018). 190921 var han teateranmelder i Aftenposten og ble 1922 knyttet til Tidens Tegn.
1870 - 1924 (53 år)
[1] 
