Wollert S.B. Konow

1845 - 1924  (78 år)

• Navn	Wollert S.B. Konow
  Fødsel	16 Aug 1845	HO, Bergen   [1]
  Kjønn	Mann
  Død	15 Mar 1924	HO, Bergen   [1]
  Person ID	I114878	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Wollert Konow,   f. 16 Jul 1809, HO, Bergen d. 09 Sep 1881, HO, Bergen (Alder 72 år)
  Mor	Marie Louise Oehlenschläger,   f. 03 Sep 1818, Danmark, København d. 1910, Danmark, København (Alder 91 år)
  Famile ID	F41385	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Fredrikke Wilhelmine Kooter,   f. 25 Des 1854, HO, Bergen d. 05 Aug 1935 (Alder 80 år)
  Ekteskap	10 Mai 1875	HO, Bergen   [1]
  Famile ID	F41388	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	21 Sep 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 16 Aug 1845 - HO, Bergen Ekteskap - 10 Mai 1875 - HO, Bergen Død - 15 Mar 1924 - HO, Bergen  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Wollert S.B. Konow Statsminister 1910-1912

  
  

• Notater

  Han var sønn av brukseier og dr.philos. Wollert Konow (1809 - 1881) og Marie Louise Oehlenschläger (1818 - 1910), bror av statsagronom Harald Georg Christian Konow (1841 - 1883), sønnesønn av kjøpmann og stortingsmann Wollert Konow (1779 - 1839), dattersønn av den danske lyrikeren Adam Oehlenschläger, fetter av gårdbruker og stortingsmann Wollert Konow (1847 - 1932) samt tremenning av teolog Knud Krogh-Tonning (1842 - 1911). Fra 1875 var han gift med Fredrikke Wilhelmine «Frigga» Kooter (1854 - 1935). Han ble født og vokste opp på ærverdige Stend hovedgård, som faren kjøpte i 1842 og drev som møllebruk, i Fana utenfor Bergen. Konows barndomshjem var preget av farens store politiske og kulturhistoriske interesser og morens bakgrunn fra Danmarks estetisk-litterære miljø.[1] Wollert Konow ble siden preget av en noe aristokratisk liberalisme, grundtvigianisme og en forkjærlighet for filosofiske spørsmål.[1][2] Han var også en beundrer av de som tenkte og handlet på tvers av autoriteter, og om den spanske republikaneren Emilio Castelar skrev han som ung: «Ingen har som Castelar bekjempet prestestyret og arbeidet for tros- og tankefrihet. Han har dermed oppirret en stor del av den uvitende geistelighet, der i Spania som annensteds i den frie begavelse ser sin verste fiende.»[2] Ved Bergen katedralskole kom han i kontakt med målsaken, men han skrev for ettertiden bare noen få brev på landsmål, i likhet med likesinnede med urbankulturell bakgrunn.[1] I samme periode ble han også innskrevet som medlem i Vestmannalaget.[1] Etter examen artium i 1864 dro han til Christiania for å studere rettsvitenskap ved Det Kongelige Frederiks Universitet, men fullførte aldri. Konow ble grepet av folkeopplysningstanken, som i hans unge år resulterte i en rekke folkehøyskoler. Sammen med vennen Niels Juel startet han en folkehøyskole ved Halsnøy kloster i Sunnhordland i 1868, hvor Konow var lærer og bestyrer frem til 1872. I 1873 var han folkehøyskolebestyrer i et års tid på Mossige på Jæren. Samme år overtok han Stend hovedgård etter sin far, og Konow videreutviklet møllebruket og utvidet eiendommen ved oppkjøp av naboeiendommer. En tid var han også direktør i Fana Sparebank. Han ble boende på Stend frem til sin død. (Wikipedia)

  
  

• Kilder

  [S354] vestraat.net/TNG/.