Gunnar Knudsen

1848 - 1928  (80 år)

• Navn	Gunnar Knudsen
  Fødsel	19 Sep 1848	AA, Arendal   [1]
  Kjønn	Mann
  Død	01 Des 1928	TE, Gjerpen   [1]
  Person ID	I103806	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Christen Knudsen,   f. 25 Jan 1813, AA, Østre Moland, Saltrød d. 07 Apr 1888 (Alder 75 år)
  Mor	Guro Aadnesdtr. Vikstøl,   f. 14 Okt 1808   d. 1900 (Alder 91 år)
  Ekteskap	1836  [2]
  Famile ID	F37960	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Anne Sofie Cappelen,   f. 24 Jul 1854   d. 24 Jun 1915 (Alder 60 år)
  Ekteskap	01 Jul 1880  [1]
  Famile ID	F37959	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	29 Jul 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 19 Sep 1848 - AA, Arendal  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Gunnar Knudsen Statsminister 1913-1920

  
  

• Notater

  Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Arendal, død 1. desember 1928 i Skien) var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger. Han er kanskje mest kjent som Norges statsminister i to perioder. Han ble født på Saltrød gård, Østre Moland ved Arendal, tok artium i 1866 og ble cand. philos. i 1867. Han var i 1869 ferdig med ingeniørutdanning ved Chalmerska Institutet i Göteborg. Han bygget senere på utdannelsen i Kristiania og Sunderland. I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889, hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen overtok Knudsen i 1882 den store Borgestad gård ved Skien, som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en stiftelse. I 1885 begynte Laugstol Bruks elektrisitetsverk i Skien å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften. I 1891 ble Knudsen valgt inn på Stortinget for partiet Venstre, som han senere ble parlamentarisk leder for i 1908 og partileder for (1909 - 1927). Han ble utnevnt til statsråd i Johannes Steens andre regjering fra 24. desember 1901 med virke ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han fortsatte på denne posten da Otto Blehr året etter overtok som statsminister. I 1903 vendte han hjem og overtok ledelsen av Landbruksdepartementet og Finansdepartementet fram til regjeringen gikk av i oktober. Knudsen var også finansminister i Michelsenregjeringen, men gikk ut av denne i oktober 1905 på grunn av uenigheter rundt kongevalget. Deretter var han formann i Norsk Landmandsforbund, (det senere Bondelaget 1905 - 1906). Han var statsminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908 - 1910) og Gunnar Knudsens andre regjering (1913 - 1920). Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten om Konsesjonslovene, og ved opprettelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs orden, da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren. Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen. (Wikipedia)

  
  

• Kilder

  [S354] vestraat.net/TNG/. [S99] geni.com.