| Notater |
- Ole Christopher Budde, som var født i Hevne i 1774, døde på Aldershvile i Slagen 1849. Han var sønn av prost Christopher Fredrik Budde og Margrethe Holck, ble kadett i 1788 og premierløytnant i 1801. Den 19. juni 1808 var han som rokanonbåtsjef utenfor Kristiansand med på å erobre den engelske orlogsbrigg "Seagull", kaptein Cathart. Den ledende i kampen på norsk side var orlogsbriggen "Lougen", kapteinløytnant Wulf. Egentlig skulle etter regelen en av offiserene på "Lougen" føre "Seagull", men saken ble henvist til Kjøbenhavn, og Budde ble som eldste premierløytnant i Norge foretrukket. I 1814 sluttet han seg til Norge, ble "capitaine" i den norske marine og førte med sitt kommandotegn, som eskadresjef på briggen "Lolland", kommandoen over samtlige norske brigger, hvis hovedoppgave det var å beskytte korntilførslen til Norge. I mai konvoierte Budde igjen med fire brigger firti kornfartøyer fra Fladstrand. Underveis møtte han den svenske fregat "Chapman", der sammen med en annen var sendt ut for å hindre Norges kornforsyning. Budde formerte briggene i slagorden, klar til kamp, mens konvoien beordredes til å forsere seil. Mot denne resolutte motstander våget ikke fregatten å oppta kamp, og Budde ville heller ikke angripe forat skytningen ikke skulle tilkalle andre fiendtlige kryssere. Stor glede vakte konvoiens ankomst fil Norge i god behold" (S. Oppegård i Norsk Biografisk Leksikon II, 325 f.) Det er for øvrig karakteristisk for forholdet til England sommeren 1814 at da Budde engang med sin konvoi om natten seilte rett inn i en engelsk eskadre, lot britene som om de ikke så han, og han kom uskadt igjennom. Admiral Fisher, øverstbefalende i Norge, innstillet i 1809 Budde til Kongens "nåde og oppmerksomhet" og anfører:
"Han har fra krigens begynnelse de første dager av mars 1808 vært aktiv. Som anfører for avdelinger har han bivånet med djervhet og kjekkhet alle de små skjærmydsler og operasjoner som forefalt på den svenske grensekyst og Hvalerøene, har siden anført briggen "Seagull" og med samme etter kreftenes mål dekket kysten og reddet flere proviantfartøyer fra å falle i fiendens hender. Senere har han som eldstkommanderende av briggene "Seagull", "Lougen" og "Allart" på en ham bestemt kryssstur, nesten stedse omringet av fiendtlig overmakt, oppbragt og innbragt til Kristiansand 6 betydelige priser, som upåtvilelig nesten alle vil bli erkjent for engelsk eiendom."
Vi ser altså at det ikke var noen ganske alminnelig mann vi hadde fått som verftseier i vår bygd. Han må ha trivdes godt i Sem da han ble her til sin død i 1849 til tross for sine militære plikter som må ha medført at han var meget fraværende fra distriktet. Han ble nemlig kommamdørkaptein av 1. k1. i 1818 og var i lang tid sjef for sjømilitære korps.
Fra 1836 har han dog ofret seg helt for sitt arbeide i Sem. Som sin første mann på "Kranen", hadde kommandør Budde distriktets betydeligste skipsbyggmester, Bonde Arnesen, f. 1768 på Rød i Øyestad pr. Arendal. Mester Bonde, som han kaltes, hadde vært utdannet på den dansk-norske stats orlogsverft Holmen i Kjøbenhavn, senere hadde han vært sin morbror - Norges mest kjente skipsbygger - Halvor Thomassen Riibers medhjelper fra 1794 til 1805, og bedre læremester kunne han ikke ha hatt. (Se N.S.H. III, 1,s.114 ff.) Deretter hadde han deltatt i krigen, og det var vel ved denne tid kommandør Budde ble kjent med ham. Mester Bonde ble tatt til fange og satt en tid å prisonen i England. I 1817 ble han verftsmester på Søndre Nes. Han bygde og besiktiget en rekke skip i Tønsbergdistriktet. I 1835 finner vi ham f. eks. hos Lindholm på Nordre Nes, hvor han ledet reparasjonen av Christian Fredrik Walløes brigg "Oscar". Hans sønn, Arne Bondelen, etterfulgte ham på Buddes Verft og bygde mange skip i 30- og 40-årene.
Sem og Slagen Bygdebok
|
1774 - 1849 (74 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
