Matthias Conrad Peterson

1761 - 1833  (71 år)

• Navn	Matthias Conrad Peterson
  Fødsel	21 Sep 1761	Danmark, Sønderjylland, Slesvig   [1]
  Kjønn	Mann
  Død	14 Feb 1833	ST, Trondheim   [1]
  Person ID	i131570	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Familie	Matthias Conrad Peterson,   f. 21 Sep 1761, Danmark, Sønderjylland, Slesvig d. 14 Feb 1833, ST, Trondheim (Alder 71 år)
  Ekteskap	1790  [1]
  Famile ID	F40472	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	20 Jun 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Død - 14 Feb 1833 - ST, Trondheim  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Matthias Conrad Peterson

  
  

• Notater

  Matthias Conrad Peterson, (født 21. september 1761 i Slesvig i Sønderjylland (nå Schleswig i Tyskland; død 14. februar 1833 i Trondhjem) var kjøpmann og pressemann,[1] og er kjent som den første som feiret grunnlovsdagen 17. mai offentlig.[2][3] Faren var skomakeren Jørgen Peterson, morens navn er ikke kjent. Han vokste opp i små kår. Som gutt ble han satt under streng tukt etter farens tidlige død. I 1782 reiste han og flere andre unge menn med et fartøy til Trondheim for å prøve lykken. I Trondheim fikk Peterson først arbeid som betjent hos kjøpmann Falck fra Jämtland, deretter i handelshuset Alexander Friedlieb & Co hvor han først arbeidet under Alexander Hammond Friedlieb selv. Hos Friedlieb avanserte Peterson til bokholder og sekretær. Peterson var redaktør for byens avis Adresseavisen fra 1795 til 1800. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 ble han innvalgt i direksjonen, et verv han beholdt resten av sin levetid. I 1818 løste Peterson borgerbrev som kjøpmann og startet egen virksomhet i kompaniskap med kjøpmann Hans Geelmuyden. I 1790 ble Peterson gift med Sara Johanna Dons (født 18. desember 1765; død 23. mars 1851), datter av major Lorentz Dons og Cornelia Susanne Klingenberg. (Wikipedia) ------------------------------------------------------------------------------ 17. mai - Fra privatfest til guttetog Før i tiden ropte gjerne barna på 17. mai: "Hurra for'n Henrik som innstifta da'n". Men den egentlige initiativtaker til å feire dagen var neppe Henrik Wergeland, men den danskfødte trondhjemmeren Matthias Conrad Peterson: han var ivrig patriot for sitt nye fedreland og også entusiastisk deltaker i Trondhjems klubbliv, som Harmonien og Borgerklubben, og den første 17. mai-feiring skjedde trolig der så tidlig som i 1815: her ble det skålt for Grunnloven og sunget patriotiske sanger; det sies også at de våget å heve sine glass for 1814-kongen, Christian Fredrik. Så tidlig som i 1823 ble høtidligholdelse av 17. mai for første gang nevnt i avisene i Trondhjem, og i 1824 agiterte Peterson i Adresseavisen, som han redigerte, for å gjøre 17. mai til en nasjonal festdag. Allerede i 1826 gikk det første 17. mai-tog der i byen, et borgertog, anført av håndverkersvenner. På ti-års-dagen 1824 for Grunnloven ble det også tatt initiativ til feiring i Christiania etter mønster av det som hadde skjedd i Trondhjem. Stortinget var også innstilt på å høytideligholde dagen. Men nå kom det imidlertid signaler fra kronprins Oscar, som oppholdt seg i byen, at Karl Johan ville ta slikt meget unådig opp: fra svensk hold ville dette oppfattes som en ren provokasjon mot kongefamilien og Sverige og for Christian Fredrik, som jo nettopp den 17. mai 1814 var blitt valgt til norsk konge på Eidsvoll. Stortinget avholdt seg følgelig fra enhver høytideligholdelse, men det skjedde jo noe i privat regi, som på "Punsjebollen", en løkke som lå ved Frognerveien. Til denne festligheten møtte også noen offiserer og embetsmenn. Studentene feiret dagen på "Sorgenfri", en løkkeeiendom som kneiste der Deichmans hovedutlån ligger nå, på Hammersborg. Morgenbladet refererer dagen etter at man på "Sorgenfri" drakk og skålte for "konstitusjonen (Grunnloven), kongehuset, Norge og Universitetet" under trompetskrall. Rekkefølgen for skålene er politisk interessant: Grunnloven gikk foran Karl Johan. Kongen ble rasende over at embetsmenn og offiserer hadde deltatt i feiringen; dette bidro til å gi private arrangementer et offentlig preg. Private fester kunne selvsagt kongen gjøre lite med, men han reagerte skarpt mot enhver offentlig høytideligholdelse. I de etterfølgende år skjedde feiringen i meget forsiktige former: Studentersamfunnet foretok for eksempel båtturer til Lindøya med det sedvanlige innslag av skåler, sang og taler. (http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th38xx.html)

  
  

• Kilder

  [S172] Wikipedia.