| Notater |
- OM TUKTHUSET i KRISTIANSAND, OG ARBEIDET DER.
I årene 1803-05 ble det nye tukthuset bygget, og låg i kvartalet Tollbogaten-Rådhusgaten, der yrkesskolen i dag ligger.. På 1800 tallet var der en almenning der, og den ble kallet for Tukthusalmenningen. Tukthuset ble kalt det gule huset. Tukthuset ble oppført som et bindingsverkshus og murhus, og hadde tre etasjer. Det var høyt og dominerende på den tiden 54 alen langt og 24 alen bredt. Nikolay Wergeland beskrev det i 1811 som byens største bygning. Bygningen ble i 1831 delvis revet og fornyet utover mot Elvegaten.
Blandt annet ble det farveri, valkemølle (16), tredehjul og valkekummer, og vaske og tørrehus.
I 1834 ble der laget luftegårder, kvinnene på østsiden, og mennene på vestsiden.
I gamle dager kunne en visstnok ofte se kvinnelige tukthusfanger ligge på flåter i elven å vaske klær. Forsyninger fikk tukthuset på flåter ved elvebredden, og her er nevnt mengder med ved, til å holde varmen innendørs om vinteren. Forsyningene ble losset og bert opp av mannlige tukthusfanger. Disse var konstant under bevoktning, av tukthus bevoktere. Da tidens borgere i byen var egentlig engstelig for å passere dette stedet, der fangene gikk i grå og hvitstripete tøy, fangene såg ofte sin mulighet å bomme forbipasserende for penger og tobakk.
Om ettermiddagen den 2 august 1859 brøt en stor brann ut, den har i ettertid bare fått navnet «Østerbrannen»og den la det meste av kvartalene i aske, men som ved et under snudde stormen plutselig, og tukthuset ble berget.
( 12) Fra Jeremias sin selvbiografi får en kjennskap til daglige rutiner på tukthuset, samt forpleining, om en skal bruke det ordet i dagens debatt om vårt fengselsvesen.
Nu begynner straffelivet, den tid da jeg ble dømt til straff. Det var i gamle dager da enhver fange måtte bære jern og arbeide med jern., der kunne oppnå en vekt av 3 lispund.( 1 lispund tilsvarte knappe 8 kilo) Først var der en halsring, så var det et slavejern, og mellom benene var det en jernkjetting på en meters lengde., dette ble kalt full rigg. De såkalte slavejern var en 3 tommers bred jernring rundt livet, hvorfra det gikk en jernkjetting på høyre side og venstre side av legemet, ned i de bøyler der var klinkede om føtterne.
Med disse jern måtte vi arbeide og ligge med om natten. Det var ikke bestemt hvor meget vil skulle arbeidet. Vi måtte ikke forlate arbeidsplassen, da kunne vi ble straffet, men en måtte stå under bar himmel ofte opp til en 30 graders kulde, som ofte var stridt.
Hva maten angikk, den var reglementert .
Søndag: Middag var det en pot ertesuppe, 4 pot flesk, og et grovt rugbrød
Mandag: 1pot gryngrøt 1/2 pot(pott = ca 0,9 liter) søt melk og 1 mark brød.( ca 1/4 kilo)
Tirsdag: 1 pot Grynsuppe, 6 lodd kjøtt ( 1 lodd er 16 gram) 1 mark brød og 1/2 pot poter.
Onsdag: 1 pot Ølvelling 1 pot poteter og en 13-14 lodd sild, eller saltet makrell.
Torsdag som Onsdag.
Fredag som Mandag.
Lørdag: 1 pott Romfirsuppe, og sild eller makrell, hver morgen og aften øl og brød, de vil si 1/2 pot simpelt øl, og 16 lodd grovt rugbrød uten smør til, dette var den mat vi fikk.
Alle fanger ble fordelt i lag, Steinhuggerlaget, og noen fanger gikk på renovasjonsarbeid, dette var ute arbeidere. Resten av oss var fordelt inne. Som smeder, snekkere, vevere, skomakere, blikkenslagere, kort sagt alt av håndtverk. Og en hver fange kunne lære et håndverk.
Der var mange fanger som snakket seg i mellom, endel la planer for hvor det skulle dra å stjele når de slapp ut, andre igjen prøvde å snakke om en bedre fremtid.
Noen fanger hadde drømmer om å gjøre seg et godt ekteskap, men der var også de som forbannet seg på at det ikke ville gjøre annet en ondt om de fekk leve og være frie.
Disse type fanger kom ikke tilbake igjen, men de som ville være gudfryktige, og bedre enn alle andre dusin slaver, som var navnet på dem alle, der ikke ville være med på å søke herren, var ofte at se i slaveriet.
(http://forum.arkivverket.no/topic/192091-tugthuset-i-kristiansand-1819/?hl=%2Bbillington#entry1625566)
|