![]() |
Tilbake til historier / Back to histories |
En tur fra Kristiansund til Hemne vinterstid
Spredte inntrykk fra heimbygda og minner fra guttedagene.
|
|
En artikkel av Olav
Stavaas (født 1898) trykt i Tidens Krav 22.12.1950
|
|
En tur til Hemne og
Vinje vinterstid er ikke liketil når man skal reise sjøveien fra Kristiansund.
Man må ha god tid og rikelig med tålmod for rutebåten krysser Vinjefjorden mange
ganger. Slik har det vært i over femti år og slik er det i dag.
Rutebåten anløper de gamle kjente steder i Vinjefjordsruten. Et nytt sted som
er kommet med i den siste tid er Rendal mellom stokke og Engdal. En driftig kar,
Anders Rodal kjøpe et gammelt sagbruk som han moderniserte, og nå er det bygd en
prektig dampskipskai der. Bøndene i Rodal får nå anledning til å sende melka til
Nordmøre Meieri i Kristiansund. Rodal har tidligere vært avstengt fra
rutebåten.
Det nærmeste anløpsstedet var Engdal. Nå venter både Rodal og Engdal på den
planlagte nyveien fra Valsøyfjord til Sør-Trøndelag grense som trolig kommer om
ikke så brått. (Det fikk han rett i – den ble så vidt jeg
husker åpnet rundt 1968) Rutebåten smyger seg i mørket innover Vinjefjorden og anløper Todal, Engdal og Staurset med kurs for Vinjeøra, men der møtte vi ishindringer. Isen lå flere tommer tykk, og det var bare å kapitulere og trekke skipet tilbake til Staurset. Ekspeditøren på Staurset ringte og bestilte en drosjebil til oss for at den kunne føre oss videre til bestemmelsstedet. Den gamle bygdeveien fra Staurset til Vinjeøra var også islagt. Den dyktige sjåføren, Ole Sæther, mestret isføret og vi kom vel fram. Den gamle veien langs Vinjefjorden er som selve havet i stordønning. En valsøyfjording siterte hva en sunnmøring hadde sagt: ”No e me komne på Hustadvikja.” Eidsfossen i Hemne For hver gang jeg kommer til Hemne må jeg gå til Eidsfossen. Elva og fossen
har likesom en magisk tiltrekningskraft. Det knytter seg mange store og små
historiske hendelser til dem, som må oppleves på ny i tankene. Hemne kraftverk
får sin vasskraft derfra, og kan forsyne både hjemmene og verksemdene. Tanker i barnesinnet. Det som best huskes og som stadig kommer igjen hver gang jeg senere kommer til Hemne er den 17. mai 1910. Jeg var da borte på en gård som gjeter. Min plass var oppi skogen sammen med sauene. Jeg hadde verken sko eller klær slik at jeg kunne vise meg sammen med de andre barna, aller minst i et 17.mai-tog. Det eneste skoparet jeg hadde var et par tresko som far hadde arbeidet til meg. Mens jeg gikk der og gjette fikk jeg høre barnetoget som ropte hurra for 17.mai. Da brast det for meg. Jeg kastet meg rett ned i en lyngtuve og storgråt. Tankene strømmet på. Hvorfor skulle jeg være her? Hvorfor var heimen min så fattig? Far arbeidet lengere dag enn de andre – men likevel var det slik. Skolestua i Likroken og lærer Sødahl Min første skolelærer var den aktverdige Lars Sødahl som er død for mange år siden. Han er begravet på Hemne kirkegård og hver sommer jeg er i Hemne avlegger jeg hans grav en visitt. Tankene går til Likrokens skole som lå inne i et skogholt.* I frikvarterene tok læreren guttene med seg i skogen og han ledet arbeidet med å rykke opp einerkjerr med roten. I dag kaller vi dette for skogkultur. Lars Sødahl var en foregangsmann innen skogbruk i Hemne. Senere når jeg går forbi den gamle skoletomta dukker minnene fram. Hemne i dag bedre trygget. Det var dårlige forhold i Hemne før i tiden. Noe som vi håper aldri kommer
igjen. Selv om det finnes folk som virkelig ønsker ”den gode gamle tid” tilbake
så gjør ikke vi det som har følt hva det har å si å være fattig. Olav Stavaas
* Denne skolestua lå ved veien til Likroken nær en bakke vil kalte Geitakleiva. Den var plassert der på demokratisk vis slik at skoleveien for barna fra Likroken og barna fra Eidsgrenda skulle være like lang. I dag - år 2000 - er skolestua forlengst borte, og tomta og murene er overgrodd. Du skal være godt kjent for å kunne peke dem ut. Den "nye" skolen på Eide (hvor jeg selv gikk) ligger like ved Eidsfossbrua. Den er nå innredet til leiligheter. Fortsatt står også uthuset med vedskjul, gutte og jentedo og pissoar. Artikkelen er brukt med tillatelse av avisa Tidens Krav i Kristiansund. Enkelte forklarende kommentarer er føyd inn av undertegnede. Disse står i (kursiv). Rune H. Stavaas (hans nevø)
|
|