Folk med tilknytning til Hemne.
Lars Jakobsen RøstvigLars Jakobsen Røstvig, født 17. august 1846, fødested Hemne, Sør-Trøndelag, død 1. februar 1936, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag. Misjonær. Foreldre: Lærar og gardbrukar Jakob Steffensen Røstvig (1821–52) og Maren Larsdotter Romundset (1815–68). Gift 10.9.1876 i Morondava, Madagaskar med Anne Elisabeth Figved (17.5.1846–9.2.1878), dotter til handelsmann Lars Guttormsen Figved (f. 1801) og Anne Elisabeth Valentinsen (f. 1814); 2) 14.4.1881 i Tulear (no Toliary), Madagaskar med Martha Serine Olsen Finnestad (9.9.1862–19.1.1941), dotter til seilmakar Ole Olsen Finnestad (1835–1911) og Marie Sivertsen (f. 1836).
Etter impulsar frå haugianarane, med deira sterke fokus på gudsfrykt og omvending, opplevde Røstvig 1863 eit kristent gjennombrot. I 22-årsalderen søkte Røstvig seg til Misjonsskolen i Stavanger, men på grunn av manglande forkunnskapar vart han ikkje teken opp før han hadde supplert desse gjennom privatundervisning. Etter tre år med lange og krevjande studiedagar avslutta han studia 1873. Biskop von der Lippe i Kristiansand ordinerte han til misjonsprest 1874. Det var først etter at Røstvig kom til Madagaskar, at han fekk greie på at han skulle etablere ein misjonsstasjon på vestkysten. Han var ikkje budd på ei slik oppgåve. Kummerlege butilhøve, mangel på språklege hjelpemiddel, det varme og fuktige klimaet og ikkje minst den til dels fiendtlege haldninga til lokalbefolkninga, gjorde dei første åra svært krevjande. Ei rekkje gangar vart han overfallen, og ved fleire høve vart han trua på livet med våpen. Dessutan var det vanskeleg å vere vitne til slavehandelen, som gjekk føre seg i stor målestokk. Alt dette sleit på Røstvigs fysiske og mentale helse. Han kom i tvil om han hadde dei nødvendige føresetnadene for å vere misjonær, om han hadde “den troesstyrke og den glade villighet til at ofre livet i kampen for Guds riges sag blant hedningene”. Arbeidsforholda i Tulear var uhyre vanskelege heilt til 1886, da det kom ein noko meir vennlegsinna person som høvding. Men det var først etter at hovaene etter eit blodig slag 1890 tok kontrollen over Tulear, at arbeidsforholda blei nemneverdig betre. Hovaene var vennleg innstilte til misjonsarbeidet. Det viste seg likevel at dei ikkje makta å bringe opprørske element blant sakalavar og baraer i sjakk. Det er på denne bakgrunnen vi må forstå Røstvigs sterke sympatiar for franskmennene då dei koloniserte øya 1895. Han hadde nær kontakt med franske koloniembetsmenn over fleire år. Røstvig og kolonimakta hadde gjensidig nytte av kvarandre: Franskmennene gav misjonen betre arbeidsforhold medan embetsmennene innsåg at misjonsarbeidet hadde stabiliserande verknad i lokalsamfunnet.
Verker
Kilder og litteratur Pensjonist i Trondheim i 1925 Barn??: Astrid Elisabeth (1904), Lars (1912), Gerd (1916) og John (1904) Misjonsskolen III kull 1868-73, ordinert i Kristiansand 4. mars 1874 av biskop v. d. Lippe. Bestyrt Tulear, som han anla 1874-75, Ranompazy 1875, Morondava 1875-79, Tulear 1879-84, 1886-95, 1897-1903, 1904-11*. Tilsynsmann 1888-1911**. Hjemme 1884-86, 1895-97, 1903-04. Hjem for godt 1911. R. St. O. O. 1912. [...]" *korrigering ved Otto Christian Dahl: "[...] Morondava, som han anla 1875-1878, Tulear 1878-84, [...]". **korrigering ved Otto Christian Dahl: "1889?-1911".
|
|||
Vi forsøker å dokumentere alle opplysningene. Hvis du har noe å tilføye, ta kontakt.