|
En legal sjørøver
To års fangenskap kurerte ikke kaptein Kaalds kaperlyst.
Tekst og foto: INGRID J. BRISSACH
|
Kapertrafikk var sjøkrig med private, væpnede
fartøyer mot fiendens handelsskip. Regjeringen utstedte kaperbrev og ga
dermed kaperne sikkerhet mot å bli straffet som sjørøvere.
I Norge var denne trafikken stor under krigen mot England i 1807-1814, og
flere kapere gikk også ut fra Trondhjem.
«Den Kjække» og «Den Flinke»
Paul Andreas Kaald (1784-1867) gikk inn i dette yrket som 24-Ã¥ring, da
krigen gjorde ham arbeidsledig. Med sluppen «Den Kjække» dro han fra
Trondhjem i 1808 under kaptein Sigismund Richelieu, et av kapertidens mest
kjente navn. Båten gjorde et heldig tokt, og prisemester Kaald førte et av
skipene (prisene) hjem til Norge - heldigvis - for like etter ble «Den
Kjække» tatt av engelskmenn. Reder Johan Chr. Vogelsang lot i 1808 Kaalds
prise «Eliza» utruste til nytt kaperskip som han kalte «Den Flinke». Kaald
tok skipperborgerskap og ble fører. Ferden var vågal og de gjorde flere
priser, men skipet ble tatt utenfor Skottland. Sine to år i fangenskap
utenfor Edinburgh forteller Kaald utførlig om i dagboken sin.
I 1810 kom han hjem til Trondhjem, men dro snart ut som skipper igjen.
Kaperlysten var fremdeles stor, og i 1813 gikk han ut som prisemester med
briggen «Anna Bruun». Kaperen var en av de største som noensinne seilte ut
fra Norge - med 14 kanoner og 60 mann. Det ble et vellykket tokt som ga
Kaald store prisepenger.
Reder og gårdeier
Da krigen var slutt i 1814, var også kaperiet slutt. Kaald kjøpte skonnerten
«Isabella» og seilte så i Nordsjø-fart i mange år. Fra 1828 ble han reder
for skipet, til det forsvant sporløst i 1834.
Sitt bergenske skipperborgerskap av 1808 byttet han i 1817 med et
trondhjemsk. Dette byttet han igjen i 1835 med handelsborgerskap - og
flyttet til Hitra der han kjøpte gården Grindvik og startet med handel og
gårdsdrift. I 1812 hadde han giftet seg med hitterværingen Willadine
Kjerstine Stub. De fikk ni barn, men bare sju vokste opp.
Trondhjems-gutt
Kaald ble født i Trondhjem og vokste opp i en ganske uvanlig familie. Faren,
politibetjent Albert Hansen Kaald (opprinnelig fra Stavanger), var gift to
ganger og hadde tre barn i hvert ekteskap. Moren, Jonetha Kroppe, var kone
nummer to. Faren døde da Paul Andreas var fem år, og moren giftet seg så med
overtollbetjent Peder Olaus Høysager. Her kom fem barn. Hel- og
halvsøskenflokken på 11 hadde en aldersforskjell på nesten femti år!
Kaald reiste til sjøs 14 år gammel, tok styrmannseksamen i 1803 og mønstret
på briggen «Sara Marie» - som forliste utenfor Holland. Senere ble det mange
turer på Middelhavet med «Magdalene & Benedicte» før han altså slo seg på
kapertrafikk.
Trondhjem var ikke blant de største norske kaperbyene, ca. 14 skip var
utrustet her. Kaperi ble forbudt i 1856.
Les boka basert på Kaald's dagbøker og notater:
http://www.nb.no/nbsok/nb/f1b2d9653e7a00e78f869ccd5509a7c2#1
|
|

Paul Andreas Kaald var
født i Trondhjem og døde på Hitra. Han etterlot seg både skipsjournaler
fra sine kapertokt og dagbok fra fengselstiden i Skottland. |
|
 |
PÃ¥ Ladehammeren:
Kaptein Kaalds vei går fra Ladehammerveien i en sløyfe tilbake til samme
vei. |
|
 |
|
|