Aage Niels Bohr (født 19. juni 1922 i København, død 8. september 2009 samme sted) var en dansk fysiker og nobelprisvinner. Han var sønn av nobelprisvinneren Niels Bohr. Aage Bohr, Ben R. Mottelson og James Rainwater ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1975 for «oppdagelsen av forbindelsen mellom kollektive bevegelser og partikkelbevegelser i atomkjerner, samt den derpå baserte utviklingen av teorien for atomkjernens struktur».
Aage Bohr vokste opp i et foreldrehjem som var omgitt av dyktige fysikere; som Wolfgang Pauli og Werner Heisenberg, som begge arbeidet med hans far ved Instituttet for teoretisk fysikk ved Københavns Universitet.
Bohr påbegynte studier i fysikk ved Københavns Universitet i 1940, kort etter den tyske okkupasjon av Danmark. Han har selv oppgitt at valg av emne var inspirert av det internasjonale miljøet av fysikere som fantes rundt hans far under hans oppvekst i København. I oktober 1943 flyttet han, og resten av Bohr-familien, til Sverige for å unngå pågripelse fra det nazistiske okkupasjonsregimet.
En tid senere fulgte han sin far til England, og i løpet av denne tiden arbeidet han som farens sekretær og assistent mens de begge var tilknyttet Manhattanprosjektet. I august 1945 kunne han returnere til Danmark og gjenoppta sine studier. Han avla magistereksamen i 1946.[2]
I 1954 tok han en doktorgrad med avhandlingen Rotational States of Atomic Nuclei, og i 1956 ble han professor ved Københavns Universitet. I perioden 196370 var han direktør for Niels Bohr-instituttet og fra 1975 var han direktør for NORDITA.[3]
Forskningen til Bohr omhandlet hovedsakelig atomkjernenes struktur.
Bohr var representant for Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og flere lærte akademier utenfor Danmark, deriblant Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige. Han var æresdoktor ved universitetene i Manchester, Oslo, Heidelberg, Trondheim[3] og Uppsala.[4]
Han har i tillegg til Nobelprisen mottatt en rekke andre utmerkelser: I 1960 Dannie-Heineman-prisen, i 1970 Ørsted-medaljen og i 1976 Ole-Römer-medaljen. Den 14. mai 1969 ble han sammen med fem andre gitt Atoms for Peace Award. I 1978 ble han medlem av Det pavelige vitenskapsakademi.[5] I 1981 ble han medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina.