Hansson ble født i Egypt, der faren Michael Hansson var dommer. Da faren tok over som president for Det internasjonale Nansenkontoret, flyttet familien videre til Genève. Først da faren ble sorenskriver i Nedenes i 1931, kom Knut M. Hansson til Norge.
Etter studier i Norge og utlandet begynte Hansson i 1940 som elev ved Det Nye Teater. Under andre verdenskrig tok han del i motstandskampen, og deltok blant annet i Gudbrandsdalen under med den tyske invasjonen. Han sa opp jobben ved teatret i 1941, og i september samme år ble han arrestert i Trondheim. Han ble dømt til døden, og satt internert på Møllergata 19 og Grini før han ble sendt til Sachsenhausen.
Høsten 1945 var han tilbake på scenen, denne gang ved det nyåpnede Studioteatret.
Hans avskjedsforestilling fant sted ved Oslo Nye Teater i 1990.
Knut M. Hansson var sønn av Michael Hansson (1875 - 1944) og Emilie «Minnie» Christensen (1883 - 1981), og bror til diplomaten Arthur Mørch Hansson (1910 - 1969) og skipsrederen Michael Sigfried Mørch Hansson (1912 - 1988). Begge var motstandsfolk under den andre verdenskrig. I sitt andre ekteskap ble Knut far til miljøverner og stortingspolitiker Rasmus Johan Michael Hansson (født 1954).