Eivind Groven (født 8. oktober 1901 i Lårdal, nå Tokke kommune, død i Oslo 8. februar 1977) var komponist, musikkforsker, folkemusikksamler og spelemann.
Groven er blitt karakterisert som en av de mest mangfoldige, særpregede og betydelige musikkpersonligheter i Norge på 1900-tallet. Han var først og fremst komponist, men også musikkforsker, folkemusikksamler og utgiver, oppfinner av Det reinstemte orgelet, radiopioner og spelemann på hardingfele og seljefløyte. Det er mange norske komponister som har vært inspirert av norsk folkemusikk, men Eivind Groven er den eneste som mestret både hardingfela og symfoniorkesteret. Som spelemann, slåttekilde og slåttekomponist var han legendarisk, og han banet nye veier innen norsk komposisjon ved å utnytte tonale, klanglige, rytmiske og formelle elementer fra folkemusikken i kunstmusikk på en organisk måte som mer og mer viser seg å ha gjennomslagskraft. Han skapte store verk for kor, solister og orkester, en klaverkonsert, symfonier, symfoniske dikt, verk for hardingfele og orkester og kortere instrumentalverk. Han skrev også for hardingfele og kor, og for kor a capella og en lang rekke sanger. Og han arrangerte folketoner. Hans arrangement av Om kvelden til en folketone fra Hornindal, som han nedtegnet etter Alfred Maurstad, er blitt folkeeie.
Hans best kjente komposisjon er ouverturen Hjalarljod, som ble skrevet til og premiert ved en konkurranse i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Han var også mannen bak NRKs folkekjære signaler pausesignalet og kjenningssignalet. Kjenningssignalet er hovedtema i hans Første symfoni med undertittel Innover viddene. Eivind Groven ble tildelt statens komponistgasje i 1940, like før okkupasjonen.