Skriv ut Legg til bokmerke
Dyre Kristofer Vaa

Dyre Kristofer Vaa

Mann 1903 - 1980  (77 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Dyre Kristofer Vaa 
    Fødsel 19 Jan 1903  TE, Kviteseid Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Billedhugger og maler  [1
    Død 11 Mai 1980  TE, Vinje Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Person ID I133958  Hemneslekt
    Sist endret 15 Sep 2017 

    Far Tor Anundsson Vaa,   f. 23 Aug 1864, TE, Rauland Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1928 (Alder 63 år) 
    Mor Anne Marie Roholt,   f. 15 Nov 1866, TE, Kviteseid Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 16 Mar 1947, Oslo Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 80 år) 
    Ekteskap 03 Jul 1888  TE, Kviteseid Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 2
    Famile ID F47326  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Thora Lange Bojer,   f. 16 Jan 1902   d. 22 Jun 1999 (Alder 97 år) 
    Ekteskap 07 Apr 1927  [1
    Famile ID F20847  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 23 Mar 2024 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 19 Jan 1903 - TE, Kviteseid Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 
    Tegnforklaring  : Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  • Bilder
    Dyre Kristofer Vaa
    Dyre Kristofer Vaa
    Billedhugger.

  • Notater 
    • Dyre Vaa (født 19. januar 1903 i Kviteseid, død 11. mai 1980 i Rauland) var en norsk billedhugger.
      Dyre Vaa vokste opp i Kviteseid. Faren, Tor Vaa, kom fra en av Vaa-gårdene på Rauland. Han nedstammet fra den gamle Dyre Vaa som var med i 30-årskrigen, og som det gikk så mange sagn om. Ett av dem er emne for Welhavens dikt Dyre Vaa. Det er mange kunstnere i slekta, og de fleste har slektsrøtter på garden Berge på Rauland, så også Dyre Vaa. Lyrikeren Aslaug Vaa var en eldre søster av Dyre. Forfatteren Tarjei Vesaas og komponisten Eivind Groven var tremenninger.[1]

      I april 1927 giftet Dyre Vaa seg med Thora Lange Bojer, datter av forfatteren Johan Bojer. Thora Bojer hadde gått i samme klasse som Dyre Vaa ved Oslo Katedralskole. De ble nære venner i Roma i 1923. Etter hvert fikk de seks barn. Thora Vaa var utdannet sykepleier og hadde faglig bakgrunn som kunsthistoriker. Hun ble etter hvert Dyres fremste kritiker, rådgiver og støttespiller. Hun var også hans hyppigst benyttede modell. Også barna er ofte brukt som modeller i hans kunst. Dyre Vaa flyttet med familien til Rauland tidlig i 1930-årene, da han skulle lage skulpturene til Ankerbrua i Oslo. Han skapte seg gode arbeidsmuligheter og eget atelier på sin eiendom på Sporanes ved Totak, der han flyttet inn i 1935. Her bodde han til sin død i 1980. Fra 1953 foretrakk familien ofte å bo i Asker om vintrene. Thora Vaa døde i 1999.
      Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker og ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen.Mens han studerte til billedhugger, bodde Dyre Vaa dels i Kviteseid og dels i Oslo. Under studiene ved Statens Kunstakademi, der han gikk en vinter, hadde han professor Gunnar Utsond som lærer. Utsond var kunstneren bak monumentet Helferd ved Sjømannsskolen i Oslo.

      Dyre Vaa foretok en lang rekke studiereiser i Europa, gjerne sammen med sin familie. Han hadde blant annet lange opphold i Italia, Frankrike og Spania.

      Dyre Vaa var en produktiv kunstner, og er bl.a. representert flere steder i Oslo. Svanefontenen i borggården til Oslo rådhus har være kalt byens vakreste skulptur. Bronseulvene på Ila hører også til hans mest karakteristiske og avholdte arbeider, likeså de fire bronseskulpturene med motiver fra norske folkeeventyr fra 1937 som pryder Ankerbrua nederst på Grünerløkka i Oslo. Skulpturene på Ankerbrua forestiller Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn Kong Valemon. Ved studentbyen på Sogn i Oslo står en særpreget skulptur av Aasmund Olavson Vinje, og ved Nationaltheatret finner vi hans monument over dikteren Ludvig Holberg, der dikteren er plassert mellom sine to komediefigurer Henrik og Pernille.

      Dyre Vaa er også representert med arbeider på Domkirken i Trondheim, biskop Sigurd og St. Clemens. Til den siste brukte han dikteren Olav Aukrust som modell. På Stiklestad står Vaas monument over Olav den hellige, og i Skien finner vi hans statue av Henrik Ibsen Han er og kunstneren bak Ivar Aasenmonumentet i Ørstavik og Olav Aukrustmonumentet i Lom. Sjøfartsmonumentet i Bergen ble utformet av Vaa årene 1939—45 og avduket i 1950. Monumentet består av 12 mannsfigurer og relieffer i to høyder i bronse, på en stor firkantet sokkel i granitt.

      Det hersker usikkerhet om hvor mange kunstverk Dyre Vaa har laget, ettersom noe er blitt ødelagt og noe forkastet av ham selv. Anslagsvis eksisterer i dag 250 skulpturer og byster, omkring 1 000 – 1 200 malerier, 31 litografier (de fleste trykket i 50–100 eksemplarer), og 1 koldnålsradering.

      Dyre Vaa kom etter hvert til å prege norsk skulpturmiljø ved siden av Gustav Vigeland. Arbeidene hans finnes blant annet i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Skien Billedgalleri, Trondhjems Kunstforening, Göteborgs Konstmuseum og andre steder i inn- og utland.

      Fra 1930-årene viet Dyre Vaa mer av sin tid til maling. Han hentet mange av sine motiver i Bitdal i Rauland. Bitdal er en trang fjelldal inn mot Hardangervidda. Her bygget han en malerhytte, og med sitt spesiallagede staffeli som kunne spennes fast på ryggen, klatret han omkring i fjellene i nærheten. Mange av hans malerier fra dette området er malt fra ulike tidspunkter i døgnet og fra ulike årstider.

      Dyre Vaa var opptatt av lys. Maleriene kan skifte karakter avhengig av lyssettingen og vinkelen man ser fra. Han hadde evne til å gripe sine motiver i riktig øyeblikk og på rett sted. Fargebruken kan være sterk, men alltid i samsvar med de farger naturen selv byr på. Fra 1940-årene laget Dyre Vaa også en rekke litografier.

      Dyre Vaa viste sitt samfunnsengasjement ved ulike verv i kunstnerorganisasjoner, bl.a. som formann i Billedhoggerforeningen. Han var god skribent, hadde sterke meninger og tok gjerne del i kunstdebatten.

      Bitdal betydde mye for Dyre Vaas liv som maler og kulturmenneske. Da Bitdalsvannet ble planlagt oppdemmet, reiste Dyre Vaa seg med all sin kraft mot vandaliseringen av denne naturperlen – men forgjeves. Jf. artikkelen Bitdal, ein ny industriskandale, 1962.

      Dyre Vaa var bidragsyter til mange bøker, og skrev bl.a. boka om billedkunstneren Torleiv Stadskleiv, som kom ut på Aschehoug forlag i 1967.


      (Wikipedia)

  • Kilder 
    1. [S354] vestraat.net/TNG/.

    2. [S99] geni.com.