: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
Notater
Rettslærd og politiker. Foreldre: Høyesterettsassessor, statsminister Emil Stang (18341912) og Adelaide Pauline Berg (18401931). Gift 1) 7.12.1894 i Kristiania med Caroline Schweigaard (1.10.187128.12.1900), datter av høyesterettsadvokat, statsminister Christian Homan Schweigaard (183899) og Thea Meyer (18461922); 2) 7.8.1919 i Kristiania med Margrethe (Maggen) Grung Heiberg f. Andvord (f. 19.5.1883; hun gift 1) 190513 med teatersjef Anton Vilhelm Scheel Heiberg, 18781947, og 3) 1925 med overlege Edvard Heiberg Hansteen, 18671949, se NBL1, bd. 5), datter av skipsreder, generalkonsul Rolf Christian Thorsteinson Andvord (18471906) og Antoinette Smith-Petersen (18561934), ekteskapet oppløst 1923; 3) 9.3.1935 i København med Nini Augusta Blom f. Wedel Jarlsberg (f. 3.4.1881; hun gift 1) 190335 med høyesterettsadvokat Christian Blom, 18771958), datter av godseier Carl Gustav Wedel Jarlsberg (18541924) og Amalie Thomine Michelet (18591933). Sønnesønn av Frederik Stang (180884); dattersønns sønn av Bredo von Munthe af Morgenstierne (17741835); bror av Emil Stang (18821964); far til Christian Schweigaard Stang (190077); svoger til Werner Hosewinckel Christie (1877 - 1927).
Fredrik Stang er en av de mest innflytelsesrike norske rettsforskere gjennom tidene, og han formet generasjoners rettssyn på 1900-tallet. Han gav varige bidrag til organiseringen av norsk forskning. Som politiker var han med på å utvikle et sosialt-liberalt Høyre i den første tiden etter 1905.
Stang ble født inn i landets fremste embetsmannselite; farfaren (som han var oppkalt etter) hadde vært embetsmannsregimets første mann i flere tiår, og faren var statsminister i 1890-årene. I likhet med dem ble også den unge Fredrik jurist. Etter examen artium 1885, juridisk embetseksamen 1890 og praksis som advokatfullmektig ble han høyesterettsadvokat 1896. Fra 1897 til 1932 var han professor i rettsvitenskap ved universitetet i Kristiania/Oslo.
Som rettsforsker arbeidet Stang med formuerett. Til denne forskningen kom han med et uttrykkelig program. Norsk formuerettsforskning hadde siden 1870-årene vært preget av den romerrettslige formuerettstradisjonen. I sine første arbeider formulerte Stang en alternativ rettsvitenskapelig orientering som hadde teoretisk grunnlag i Otto von Gierkes germanistiske rettsvitenskap. Stang fremholdt at samtidens privatrett ikke lenger måtte bygge på romersk rett, men på germanske nasjonale rettstradisjoner og på erkjennelsen av rettens sosiale og praktiske oppgave i det moderne samfunn. Germanisme, sosial rett og det praktiske rettsliv ble tre nøkkelbegreper i Stangs rettsvitenskapelige hovedverk, Indledning til formueretten (1911). I kraft av sitt program og litterære stil er dette et av norsk rettsvitenskaps høydepunkter. Dette programmet preget også en rekke av Stangs videre arbeider, slik som hans viktige bidrag til norsk erstatningsrett Skade voldt av flere og Erstatningsansvar. Sentrale norske rettsforskere som Ragnar Knoph og Torstein Eckhoff har tatt sterke inntrykk av Stangs sosiale rettsvitenskapelige program.