- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet

Notater


Treff 11,751 til 11,800 av 11,914

      «Forrige «1 ... 232 233 234 235 236 237 238 239 Neste»

 #   Notater   Linket til 
11751 Ved Værøy Bakken, Torsten Ulstad (I159461)
 
11752 Veidirektør. Foreldre: Skolebestyrer Nils Andersen Baalsrud (1838–1921) og Henriette Julie Olava Myhre (1847–1908). Gift 1908 med lærer Christine Andrea Christofersen (8.12.1878–24.9.1956), datter av lærhandler Martin Christofersen (1843–1925) og Caroline Mathea Johnsen (1833–90). Far til Terje Baalsrud (1914–); farbror til Jan Baalsrud (1917–88); svoger til Ola Christofersen (1866–1922).

Andreas Baalsrud hadde hele sitt yrkesaktive liv i Statens vegvesen. Han var veidirektør 1919–45, og spilte en sentral rolle i tilrettelegging av veinettet for den økende biltrafikken.

Baalsrud var den første sjef for etaten som hadde sivil ingeniørutdannelse; tidligere hadde veidirektørene (og de fleste av deres medarbeidere) vært offiserer. Han tok en god eksamen ved Kristiania tekniske skole 1891, og ble – som skikken var under daværende veidirektør H. H. Krag – “headhuntet” til Veidirektørens kontor, hvor han fikk en variert praksis, med bl.a. veianlegg i Oppland, Akershus, Hordaland og Nordland. Etter et hospitantopphold ved Polytechnicum i Zürich 1893–94 ble han 1895 assistentingeniør hos amtsingeniøren (veisjefen) i Buskerud, hvor han 1898 avanserte til avdelingsingeniør. 1899 ble han sjef for ingeniørkontoret hos Veidirektøren, og 1912–19 var han amtsingeniør i Vest-Agder (1913–18 dessuten Statens bilsakkyndige der).

Veidirektørembetet gjennomgikk en dramatisk endring i tiårene rundt 1900. Krag, som hadde sittet som sjef for veivesenet siden 1874, var en embetsmann med sterkt samfunnsengasjement, men stramme budsjetter og en for den lojale embetsmann typisk sparsommelighet gjorde at utviklingen av veinettet i hans tid fulgte en heller tradisjonell linje. 1893 åpnet en lovendring for såkalt “kombinert” administrasjon av veinettet i amtene, dvs. at ansvaret for både hovedveiene (som var amtets anliggende) og bygdeveiene kunne legges under amtsingeniøren. Krags etterfølger J. K. Skougaard (se NBL1, bd. 13), som var veidirektør 1904–18, var den som måtte forme det nye veivesenet, der amtsingeniørene ble de viktige personene og veidirektøren en mer overordnet byråkrat. Det var denne rollen Andreas Baalsrud overtok da han ble utnevnt til veidirektør 1919. Han og hans medarbeidere satt med myndighet og styrte, mens arbeidet foregikk ute i fylkene.

Baalsrud overtok stillingen i en periode som var preget av de harde tidene etter den første verdenskrig, og arbeidet var i stor grad preget av å få et stramt veibudsjett til å henge sammen, samtidig som den økende biltrafikken stilte veimyndighetene overfor nye og store utfordringer. Baalsrud uttrykte sin faglige målsetning slik: “Veien og bilen skal bli bindeleddet mellom bygd og by, mellom bygdene innbyrdes, mellom landsdelene. Dette langstrakte landet vårt skal gjøres mindre for derved å bli større.” Han var svært fornøyd med at Nord-Norge endelig ble forbundet med resten av landet gjennom veier og fergeruter, et arbeid som ble fullført 1938/39.

Som veidirektør var Baalsrud svært engasjert i bil og bilruter som transportmiddel. Han formulerte det slik i et notat til Arbeidsdepartementet i anledning en ny veiplan 1926: “Det er jo alminnelig erkjent at vi i automobilen har et transportmiddel som i særlig grad passer for vårt land, hvor avstandene er store og befolkningen så spredt at betingelsene for regningssvarende jernbanedrift ofte ikke er tilstede.” Derfor skjedde det også i hans tid også en sterk utvikling i arbeidet med sambindingsveier og bilruter, særlig etter at Stortinget 1923 vedtok å erstatte flere prosjekterte jernbaneanlegg med veianlegg og bilruter.

Hensynet til kommunikasjonene var i 1920- og 1930-årene ikke det eneste viktige mål for veiutbyggingen; Arbeidsdepartementet var også ivrig pådriver for å sysselsette arbeidsledige. Dette gjorde at Statens vegvesen ble en av de svært store arbeidsgiverne i denne perioden, med opp til 28 000 ansatte og engasjerte i enkelte år.

Myndighetenes holdning til bilen og biltrafikken var noe vaklende, og det ble Baalsruds store oppgave å legge til rette for at bilen skulle bli en naturlig del av veitrafikken her i landet. Veinettet var rundt 1920 svært godt utbygd for trafikk med hestekjøretøyer, men bilene, som fort ble både større og tyngre, satte nye krav både til bedre kurvatur og bæreevne. 1926 ble Statens bilsakkyndige omorganisert, lagt under Arbeidsdepartementet og administrert av Veidirektøren. Under Baalsruds ledelse ble det også opprettet flere nye kontorer ved veivesenets hovedadministrasjon, bl.a. et automobilkontor og (fra 1938) et eget veilaboratorium.

Både anlegg og vedlikehold av veinettet holdt noenlunde tritt med bilutviklingen i denne perioden, men på grunn av departementets oppdrag om å sysselsette arbeidsledige gikk overgangen til bruk av maskiner i arbeidet noe langsommere enn det ellers ville ha gjort. På den tid ble så å si alt veianleggsarbeid gjort av veivesenet selv. Dessuten ble også vedlikeholdet overtatt av etaten (før hadde det vært en plikt for jordeierne i distriktet), og fra midten av 1920-årene ble hovedveiene brøytet om vinteren med bil og snøplog i større og større grad. (1938 ble 80 % av hovedveiene brøytet i vinterhalvåret.)

Veikontorene i fylkene hadde både riksveinettet og fylkesveinettet som ansvarsområde. De organiserte driften gjennom veiavdelinger, ledet av en avdelingsingeniør, som måtte styre anlegg og drive vedlikehold i sitt distrikt. Veidirektør Baalsrud satt på toppen i dette hierarkiet, og han fulgte opp veisjefene over hele landet, så vel som alle ansettelser og engasjement av ingeniører og teknisk personale – alt skulle gå gjennom Veidirektørkontoret.

Krigen 1940–45 medførte sprengte broer og nedslitte veier, men også utbygging av visse veistrekninger som den tyske okkupasjonsmakten mente var viktige. Situasjonen for Baalsrud var ikke enkel. Det var en svært vanskelig balansegang å sørge for den nødvendige veidrift uten at etaten skulle bli et rent redskap for okkupasjonsmakten. De tyske okkupantene var særlig opptatt av vinteråpne veier over fjellovergangene mellom øst og vest og nordover. Baalsrud skulle egentlig gått av med pensjon da han fylte 70 år i 1942, men ble sittende som veidirektør til 1945.

Baalsruds mange tillitsverv gjenspeiler hans engasjement på en rekke områder, også utenfor det som var hans daglige virke og ansvarsområde. Han var redaktør av Teknisk Ukeblad 1906–09, viseformann i Den norske Ingeniørforening 1912, medstifter og formann i Kristiansands tekniske forening 1914–19 og formann i Polyteknisk Forening 1926–29 (æresmedlem 1937). Han var medlem av den faste tekniske voldgiftsrett fra 1926, ordfører i Landslaget for Reiselivet i Norge 1936–45 og viseformann i Ny Jord 1946–53. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1927 og hadde flere utenlandske ordener.

Andreas Baalsrud var en ryddig og korrekt mann. De som kjente ham, pleide gjerne å karakterisere ham med at han hadde et fint vesen. Mange følte nok likevel at han var avmålt og formell. Han var først og fremst veimann og byråkrat. Han så det som sin oppgave å sørge best mulig for vei og veitrafikk i Norge, og hadde hele sitt voksne liv dette for øyet.


( https://nbl.snl.no/Andreas_Baalsrud ) 
Baalsrud, Andreas Nilsson (I158765)
 
11753 Ven i 1801 Auset, Jørgen Nielsen (I16194)
 
11754 Venus fra Bergen 28-6-26 Leinum, John Olsen (I10656)
 
11755 Verktøysmed som holdt til på Øverstavåsen. Lihaug, Johan Nilsen Stavås f (I28129)
 
11756 vestad a online.no Kilde (S675)
 
11757 Vi tar nok en artikkel fra Ranheim Bydels Museums årbøker. Denne gang er vi i årboka for 2007 og finner Steinar Saksviks omtale av Johan Saksvik og Ranheims lag for år ca. 60 år siden. Lagets storhetstid var først på 1950-tallet med semifinalen mot Lillestrøm i 53 som det største. Johan Saksvik var sentral i denne tiden og på slutten av 1940-tallet, bl.a. med landslagsspill allerede i 1948. Jeg mener å vite at Johan og hans bror Hans, er de eneste Ranheim-spillerne som har spilt på det norske A-landslaget. I tilllegg har Ranheimsgutten spilt 19 landskamper, men ikke for Ranheim. Han var Rosenborg-spiller.

Se: http://www.ranheimsavisa.no/index.php/739-fotballtroya 
Saksvik, Johan Aastrand (I115177)
 
11758 vibeke_wa a hotmail Kilde (S1566)
 
11759 Vice-laugmann Christoffer Casparsen Schøller til Gjølme var borgermester Caspar Schø1lers yngste barn. Han var født 20. november 1630. Student i Lcyden, gift med Maren Andersdatter, datter av kjobmann og borgermester Anders Olufsen, Fredrikstad. Vice-laugmannen hadde 8 barn, 5 sønner og 3 døtre. Han overtok sin fars hovedgård Gjølme med gods, sagbruk og andre rettigheter, dessuten kom han i besiddelse av en rekke andre gårder og jordgods nordenfjelds.

Schøllerne var rike herremenn, og det var en vanlig regel i deres tid, at pengefolk anbragte sine formuer i jordgods, da pengevesenet ikke var å stole på. Christoffer C. Schøller kjøpte stadig nye jordgods, og deriblandt også Leren gods i Strinda i 1667. Hans bedrifter var av store dimensjoner. Han eiet til slutt 114 spand jordgods og en rekke sagbruk i Trondhjems amt. Dessuten hadde han privilegium på 4 sagbruk i Bratsberg amt, samt privilegium på å drive Ytterøens Kobberverk. Vice-laugmann Schøller døde 1681.

(geni.com) 
Schøller, Christopher Caspersen (I106211)
 
11760 Viede i Huuset efter Kongelig Bevilgning af 39 Septbr 1853. Familie F55741
 
11761 Vielsen ikke fullbyrdet ???? Familie F2624
 
11762 Viet i Domkirken i Trondheim Familie F2662
 
11763 Viet i Ila Kirke i Trondheim. Familie F2358
 
11764 Viet i Kristiansund Familie F6305
 
11765 Viet i Kristiansund Familie F12752
 
11766 Viet i Kristiansund Familie F13301
 
11767 Viet i Trondheim ifølge attest Familie F1493
 
11768 Viet i Trondheim ifølge attest Familie F1615
 
11769 Viet i Trondheim ifølge attest Familie F2902
 
11770 Viet i Trondheim ifølge attest Familie F6116
 
11771 Viet i Trondheim ifølge attest Familie F10399
 
11772 Viet i Trondheim ifølge attest Familie F11766
 
11773 Viet i Trondheim ifølge attest av 13/7 av pastor A.Johnsen Familie F1712
 
11774 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor A. Johnsen Familie F753
 
11775 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor A. Johnsen Familie F3866
 
11776 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor A. Johnsen Familie F6235
 
11777 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor A. Johnsen Familie F9211
 
11778 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor A. Johnsen Familie F14218
 
11779 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor Bogen Familie F11765
 
11780 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor Borgen Familie F1974
 
11781 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor Johnsen Familie F6237
 
11782 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor Johnsen Familie F8696
 
11783 Viet i Trondheim ifølge attest fra Pastor Johnsen Familie F9197
 
11784 Viet i Trondheim ifølge attest fra Prost Johnsen Familie F14607
 
11785 Viet i Trondheim ifølge attest fra Sogneprest Wefring Familie F14124
 
11786 Viet i Trondheim. Familie F10300
 
11787 Viet på kontoret Familie F4022
 
11788 Vigehaug.... Fannrem, Ane Rasmusdtr. (I28693)
 
11789 Vigerust avdekket 2001-2002 at Ole Fredriksen Paasche var kvartermester i Nordre Hedemarkiske kompani, forlagt fra 1720 i Gauldal, først med kvarter Østdal i Nes på Hedemarken, siden Nord-Solberg i Soknedalen herred og tinglag, Støren prestegjeld, Gauldal fogderi, men bosatt på Fossum i samme bygd, og døde 3.1 1749, og at kvartermester Johan Fredrik Paasche 1746 eide gården Vevik i Byneset herred, men bodde på Fossan/Fossum i Børsa, samt dimmiterte 7/4-1755.

(geni.com) 
Paasche, Ole Fredriksen (I148861)
 
11790 Viggo Widerøe (født 13. august 1904, død 8. januar 2002) var flyver og kjent som stifteren av Widerøes Flyveselskap.
Widerøe regnes som en av pionerene innen norsk luftfart. Han ble utdannet ved Marinens flyvåpen i 1924, var marineflyver en del år til han i 1934, sammen med sin bror Arild og noen kamerater, startet Widerøes Flyveselskap, som de første årene, fram til krigsutbruddet, drev med taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyging.
Under andre verdenskrig var Widerøe medlem av Torsvik-gruppen i Ålesund. Han ble arrestert under opprivingen av eksportgruppen og ble dømt til tukthusstraff i Tyskland. Widerøe satt fire år i tukthusfangenskap i Tyskland.
I 1947 var han tilbake som leder for flyselskapet og ledet det frem til 1970. Han kunne se tilbake på mange store bedrifter innen norsk sivil luftfart, bl. a var han flyger i Lars Christensens Antarktisekspedisjon 1936–37, hvor han fløy ca. 10 000 km og kartla ca. 80 000 km² av kysten utenfor Dronning Maud land.

(Wikipedia) 
Widerøe, Viggo (I123186)
 
11791 viggoas a hotmail Kilde (S1624)
 
11792 Vilhelm Friman Koren Bjerknes (født 14. mars 1862 i Christiania, død 9. april 1951 samme sted) var en norsk fysiker som skrev seg inn i verdenshistorien som opphavsmann til moderne værvarsling. I Norge grunnla han Bergensskolen innen meteorologi som var verdensledende i utviklingene av moderne værvarsling som kombinerer empiriske observasjoner med teoretiske beregninger for værprognoser.

Les mer på: https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Bjerknes 
Bjerknes, Wilhelm Friman Koren (I164078)
 
11793 Vilhelm Krag, født i Kristiansand, norsk forfatter, bror av T. P. Krag. Som lyriker slo Krag igjennom da diktet Fandango ble opplest i Studentersamfundet 1890, og han ble bannerføreren for nyromantikkens «dekadente» reaksjon mot 1880-årenes realisme. Samlingene Digte (1891), Sange fra Syden (1893) og Nye Digte (1897) er typiske uttrykk for denne retnings elegiske, musikalske form. Helt andre toner slo Krag siden an med sine Vestlandsviser (1898), Sange fra min ø (1918) og Viser og vers (1919), hvor en frisk folkelighet forenes med en klar naturopplevelse. Edvard Grieg har satt melodi til flere av diktene.

Krag skrev en lang rekke romaner og fortellinger. Hjemve (1895) og Den glade løitnant (1896) sprang ut av den samme stemningsverden som hans lyrikk i 1890-årene, mens novellesamlingen Fra de lave stuer (1897) innledet en rekke folke- og naturskildringer og historiske beretninger fra Sørlandet, og det var også Krag som gav landsdelen dette navnet. Blant hans sørlandsskildringer er Major von Knarren og hans venner (1906), Hos Maarten og Silius (1912) og Stenansigtet (1918). Hans dramatiske diktning omfatter bl.a. enakterne De gamles julaften (1894) og Solnedgang (1895), slektstragedien Den siste dag (1897), versdramaet Sangen om Florens (1907) og folkekomediene Baldevins bryllup (1900; filmatisert 1926) og Slangen i paradis (1914).

Av betydelig interesse er erindringsbøkene Min Barndoms Have (1926), Dengang vi var tyve Aar (1927), Heirefjæren (1928) og De skinnende hvide seil (1931). – Samlede dikt utkom i 2 bind 1993/94. Han redigerte 1907 - 09 Kringsjaa og var 1908 - 11 sjef for Nationaltheatret. Hans byste, modellert av G. Vigeland, står i Agder Teater i Kristiansand. Det står også en statue av ham (utført av Finn Eriksen) på Rundingen ved Vesterveien i Kristiansand.

(www.snl.no) 
Krag, Vilhelm Andreas Wexels (I102235)
 
11794 Ville bli sjømann, men pådro seg tuberkulose om
bord på skoleskipet "Ophir", og døde 20 år gammel den 10. sept. 1932, etter en rekke
opphold i sykehus. 
Witzøe, Alf Sigurd (I75090)
 
11795 Vilvang i 1865.
Berdal i 1875. 
Klungervik, Marit Nilsdtr. (I1237)
 
11796 Vingsersjant Egil Bernard Olufsen, 332 skv. Dør på sykehus i England.
Ble skutt ned 7. juni over Normandie. 
Olufsen, Egil Bernhard (I129395)
 
11797 Vinje i 1801 Vinje, Guru Olsdtr. (I16941)
 
11798 Vinje i 1801 Vinje, Carl Larsen (I17052)
 
11799 Vinje i 1865 Strand, Amalie Berntine Svendsdtr. (I29899)
 
11800 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Hagen, Gudrun Aune (I10703)
 

      «Forrige «1 ... 232 233 234 235 236 237 238 239 Neste»