- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet

Notater


Treff 11,601 til 11,650 av 11,795

      «Forrige «1 ... 229 230 231 232 233 234 235 236 Neste»

 #   Notater   Linket til 
11601 Vaslagaunet eller Dybåen Larsdtr., Gurine (I34395)
 
11602 Ved dom av 12/6-1924 er Harald Lund kjendt til at være bidragspliktig. Støen, Edith Bugten f (I1033)
 
11603 Ved dåp er fødselsdato 19/1 Brødreskift, Mette Olise Hansdtr. Sandstad f (I131)
 
11604 Ved dåp er navnet oppgitt til Morten, og faren til Ole Mortensen Skogrand, mens ved farens ekteskap er det snakk om Morten Olsen ??? Skogrand, Morten Olsen (I28235)
 
11605 Ved dåp står det Benedikte Johanne i kirkeboka og Birgitte Johanne i klokkerboka. Ved vielse kalt Margrethe Johanne i klokkerboka og kirkeboka. På gravsten står Birgitte. Berg, Birgitte Johanne Lorentzen (I157607)
 
11606 Ved dåp var Marit Jøsteinsd Våge oppført som mor. Aae, Beret Olsdtr. Svanem f (I3523)
 
11607 Ved dåp:
Foreldre : Rasmus Johnsen Ødegård og Marit Christiansd Aasen 
Kirksæther, Anders Rasmusen (I28244)
 
11608 Ved dåp: 28/1, FT 1910 og gravsten: 27/1 Hellandsjø, Johan Kristian (I90302)
 
11609 Ved død er fødested oppgitt til Aure Sinneshaug, Hans Ingebrigtsen (I19151)
 
11610 Ved død er fødselsdato angitt til 1882..... Oddli, Ingeborg Sivertsdtr. (I34064)
 
11611 Ved død er hennes fødselsår oppgitt til 1806 ? Kårøy, Marit Evensdtr. Opsal f (I20786)
 
11612 Ved død: født 1821 ?? Haukvik, Ingebrigt Ingebrigtsen (I26393)
 
11613 Ved ekteskap er faren oppgitt til Johan Iversen Holdensæter (avdød). Hollasæter, Karen Johansdtr. (I24821)
 
11614 Ved ekteskap, står Mathias Kristofersen som far, men ved dåp er det Mathias Olsen..... Stamnestrø, Ingrid Mathiasdtr. Koch f (I14327)
 
11615 Ved folketellinga i 1925 bodde hun i Kongens gate 91 B i Trondheim. Størdal, Ingeborg Anna Olsdtr. (I101907)
 
11616 Ved folketellingen 1910 for kommune nr. 2013 Talvik - bodde han, bustadnr. 0007 i krets 007 Lærredsfjordene og Komagfjord, bosted Havnebugt, gnr. 37, bnr.22. Olsen, Guttorm (I160241)
 
11617 Ved folketellingen i 1865 er Ole Anderssen og Elen Olsdatter ”Fraskildt med Hensyn til Bord og Seng”. Snildli, Ole Andersen (I20881)
 
11618 Ved forlovelse Erik Olsen Dørdal og Berit Arntsd Asbiørnslett.
Spons: Peder Dørdal og Lars Harrangsæter.
Erich Olsen Øren kjøpte garden Sæterbakk i 1786.
1795: Erik Olsen Sæterbakk var lagverge for Kari Jonsd Ødegård (Dørdal) da hun
overdro garden Ødegård til sønnen Knut Larson.
Peder Jonsen Dørdal og Lars Kvakland var kausjonister da Erik pantsette Sæterb
til Sokneprest Brinchmann for 99 riksd. 1777: Konfirmert Erik Olsen Øren ? 
Dørdal, Erik Olsen Sæterbakk Øren f (I903)
 
11619 Ved FT 1801 bor de på Vollan gård i Hemne. Martinus er sjømann Sørenget, Martinus Johansen Vollan f (I31969)
 
11620 Ved gifte står det at faren heter Ole Johnsen.
Test: Johan Larsen Qvaakland, Dordi Jonsd ibid, Ole Ingebrigtsen Gagnaas.
29/12-1851: Peder Olsen Snøsen 22 aar, flyttet til Hevne.(Orkdal kirkebok
s 301) 
Snøsen, Peder Olsen Forren f (I474)
 
11621 Ved giftermål født 27/7-1913 Vanvik, Paula Margrethe Fjære f (I133058)
 
11622 Ved giftermål født i Meldalen, men i FT 1865 født i Orkdal Veduleggen, Beret Johnsdtr. (I27971)
 
11623 Ved giftermål står det Gullichsdatter, men både ved barnas dåp og i FT 1801 benevnes hun som Ane Larsdatter. Fjelnset, Ane Larsdtr. (I15000)
 
11624 Ved ildebrann Hals, Augustinus Isakson (I163842)
 
11625 Ved Johan's konfirmasjon i 1859 er hans navn: Lauritz Isaksen Aasen Flytten, Lauritz Isaksen (I140483)
 
11626 Ved Justisdep. bevilning av 27/4-1948 er slektsnavnet Stølan istedet for Vuttudal. Vuttudal, Ingebrigt Johnsen Stølan f (I2607)
 
11627 Ved konfirmasjonen i 1827 var O. C. Brodtkorb oppgitt som far. Brodtkorb, Anne Margrethe Wildhagen f (I76317)
 
11628 Ved konfirmasjonen til Botelie, var han lege og oppholdt seg i Amerika. Mogstad, Peter (I155887)
 
11629 Ved konfirmasjoner er mora Trina (Cathrina) Haugen, Christian Fredriksen (I25727)
 
11630 Ved siden av Michal Kyhn, Ole Rise og Peder Clarencius Aune, må nok Georg Ulrich Wasmuth sies å være et navn som historisk knyttes til Ree. Han var nemlig en av de 112 eidsvollsmennene. Født i Kristiansund den 19.mars 1788, men ble dessverre ikke gamle karen. Han døde kort tid etter hjemkomsten fra Eidsvoll, kun 26 år. Wasmuth fikk skjøte av Gunnar Olsen Ree den 18.februar i 1811 for 6 100 rdlr, men bodde trolig kun på Ree i knappe 2 år. For sin innsats i krigen i Jämtland ble han ridder av Dannebrogordenen.

(historier.no)

Georg Ulrich Wasmuth (1788-1814) : om Eidsvollsmannen på Ytterøya, og hans familie / Paul Steinar Fagerli. - 
Wasmuth, Georg Ulrich (I97982)
 
11631 Ved skiftet 19-april-1699 Var det til fordeling 42-0-6, som med fratrekk av
gjeld 26-0-13, en netto på 15-3-18. Det var blant annet nevnt 2 små
sølvskjeer. 
Skogrand, Erich Olsen (I3854)
 
11632 Ved tellingen i 1910. kristoffer Kjønsvik var tollkontrollør. Kjønsvik, Kristoffer Olsen (I31788)
 
11633 Ved vielsen med Anne Olsd er oppgitt bosted Aanæs, Selnæsleret. Aanes, Ole Olsen Forren f (I1376)
 
11634 Ved Værøy Bakken, Torsten Ulstad (I159461)
 
11635 Veidirektør. Foreldre: Skolebestyrer Nils Andersen Baalsrud (1838–1921) og Henriette Julie Olava Myhre (1847–1908). Gift 1908 med lærer Christine Andrea Christofersen (8.12.1878–24.9.1956), datter av lærhandler Martin Christofersen (1843–1925) og Caroline Mathea Johnsen (1833–90). Far til Terje Baalsrud (1914–); farbror til Jan Baalsrud (1917–88); svoger til Ola Christofersen (1866–1922).

Andreas Baalsrud hadde hele sitt yrkesaktive liv i Statens vegvesen. Han var veidirektør 1919–45, og spilte en sentral rolle i tilrettelegging av veinettet for den økende biltrafikken.

Baalsrud var den første sjef for etaten som hadde sivil ingeniørutdannelse; tidligere hadde veidirektørene (og de fleste av deres medarbeidere) vært offiserer. Han tok en god eksamen ved Kristiania tekniske skole 1891, og ble – som skikken var under daværende veidirektør H. H. Krag – “headhuntet” til Veidirektørens kontor, hvor han fikk en variert praksis, med bl.a. veianlegg i Oppland, Akershus, Hordaland og Nordland. Etter et hospitantopphold ved Polytechnicum i Zürich 1893–94 ble han 1895 assistentingeniør hos amtsingeniøren (veisjefen) i Buskerud, hvor han 1898 avanserte til avdelingsingeniør. 1899 ble han sjef for ingeniørkontoret hos Veidirektøren, og 1912–19 var han amtsingeniør i Vest-Agder (1913–18 dessuten Statens bilsakkyndige der).

Veidirektørembetet gjennomgikk en dramatisk endring i tiårene rundt 1900. Krag, som hadde sittet som sjef for veivesenet siden 1874, var en embetsmann med sterkt samfunnsengasjement, men stramme budsjetter og en for den lojale embetsmann typisk sparsommelighet gjorde at utviklingen av veinettet i hans tid fulgte en heller tradisjonell linje. 1893 åpnet en lovendring for såkalt “kombinert” administrasjon av veinettet i amtene, dvs. at ansvaret for både hovedveiene (som var amtets anliggende) og bygdeveiene kunne legges under amtsingeniøren. Krags etterfølger J. K. Skougaard (se NBL1, bd. 13), som var veidirektør 1904–18, var den som måtte forme det nye veivesenet, der amtsingeniørene ble de viktige personene og veidirektøren en mer overordnet byråkrat. Det var denne rollen Andreas Baalsrud overtok da han ble utnevnt til veidirektør 1919. Han og hans medarbeidere satt med myndighet og styrte, mens arbeidet foregikk ute i fylkene.

Baalsrud overtok stillingen i en periode som var preget av de harde tidene etter den første verdenskrig, og arbeidet var i stor grad preget av å få et stramt veibudsjett til å henge sammen, samtidig som den økende biltrafikken stilte veimyndighetene overfor nye og store utfordringer. Baalsrud uttrykte sin faglige målsetning slik: “Veien og bilen skal bli bindeleddet mellom bygd og by, mellom bygdene innbyrdes, mellom landsdelene. Dette langstrakte landet vårt skal gjøres mindre for derved å bli større.” Han var svært fornøyd med at Nord-Norge endelig ble forbundet med resten av landet gjennom veier og fergeruter, et arbeid som ble fullført 1938/39.

Som veidirektør var Baalsrud svært engasjert i bil og bilruter som transportmiddel. Han formulerte det slik i et notat til Arbeidsdepartementet i anledning en ny veiplan 1926: “Det er jo alminnelig erkjent at vi i automobilen har et transportmiddel som i særlig grad passer for vårt land, hvor avstandene er store og befolkningen så spredt at betingelsene for regningssvarende jernbanedrift ofte ikke er tilstede.” Derfor skjedde det også i hans tid også en sterk utvikling i arbeidet med sambindingsveier og bilruter, særlig etter at Stortinget 1923 vedtok å erstatte flere prosjekterte jernbaneanlegg med veianlegg og bilruter.

Hensynet til kommunikasjonene var i 1920- og 1930-årene ikke det eneste viktige mål for veiutbyggingen; Arbeidsdepartementet var også ivrig pådriver for å sysselsette arbeidsledige. Dette gjorde at Statens vegvesen ble en av de svært store arbeidsgiverne i denne perioden, med opp til 28 000 ansatte og engasjerte i enkelte år.

Myndighetenes holdning til bilen og biltrafikken var noe vaklende, og det ble Baalsruds store oppgave å legge til rette for at bilen skulle bli en naturlig del av veitrafikken her i landet. Veinettet var rundt 1920 svært godt utbygd for trafikk med hestekjøretøyer, men bilene, som fort ble både større og tyngre, satte nye krav både til bedre kurvatur og bæreevne. 1926 ble Statens bilsakkyndige omorganisert, lagt under Arbeidsdepartementet og administrert av Veidirektøren. Under Baalsruds ledelse ble det også opprettet flere nye kontorer ved veivesenets hovedadministrasjon, bl.a. et automobilkontor og (fra 1938) et eget veilaboratorium.

Både anlegg og vedlikehold av veinettet holdt noenlunde tritt med bilutviklingen i denne perioden, men på grunn av departementets oppdrag om å sysselsette arbeidsledige gikk overgangen til bruk av maskiner i arbeidet noe langsommere enn det ellers ville ha gjort. På den tid ble så å si alt veianleggsarbeid gjort av veivesenet selv. Dessuten ble også vedlikeholdet overtatt av etaten (før hadde det vært en plikt for jordeierne i distriktet), og fra midten av 1920-årene ble hovedveiene brøytet om vinteren med bil og snøplog i større og større grad. (1938 ble 80 % av hovedveiene brøytet i vinterhalvåret.)

Veikontorene i fylkene hadde både riksveinettet og fylkesveinettet som ansvarsområde. De organiserte driften gjennom veiavdelinger, ledet av en avdelingsingeniør, som måtte styre anlegg og drive vedlikehold i sitt distrikt. Veidirektør Baalsrud satt på toppen i dette hierarkiet, og han fulgte opp veisjefene over hele landet, så vel som alle ansettelser og engasjement av ingeniører og teknisk personale – alt skulle gå gjennom Veidirektørkontoret.

Krigen 1940–45 medførte sprengte broer og nedslitte veier, men også utbygging av visse veistrekninger som den tyske okkupasjonsmakten mente var viktige. Situasjonen for Baalsrud var ikke enkel. Det var en svært vanskelig balansegang å sørge for den nødvendige veidrift uten at etaten skulle bli et rent redskap for okkupasjonsmakten. De tyske okkupantene var særlig opptatt av vinteråpne veier over fjellovergangene mellom øst og vest og nordover. Baalsrud skulle egentlig gått av med pensjon da han fylte 70 år i 1942, men ble sittende som veidirektør til 1945.

Baalsruds mange tillitsverv gjenspeiler hans engasjement på en rekke områder, også utenfor det som var hans daglige virke og ansvarsområde. Han var redaktør av Teknisk Ukeblad 1906–09, viseformann i Den norske Ingeniørforening 1912, medstifter og formann i Kristiansands tekniske forening 1914–19 og formann i Polyteknisk Forening 1926–29 (æresmedlem 1937). Han var medlem av den faste tekniske voldgiftsrett fra 1926, ordfører i Landslaget for Reiselivet i Norge 1936–45 og viseformann i Ny Jord 1946–53. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1927 og hadde flere utenlandske ordener.

Andreas Baalsrud var en ryddig og korrekt mann. De som kjente ham, pleide gjerne å karakterisere ham med at han hadde et fint vesen. Mange følte nok likevel at han var avmålt og formell. Han var først og fremst veimann og byråkrat. Han så det som sin oppgave å sørge best mulig for vei og veitrafikk i Norge, og hadde hele sitt voksne liv dette for øyet.


( https://nbl.snl.no/Andreas_Baalsrud ) 
Baalsrud, Andreas Nilsson (I158765)
 
11636 Ven i 1801 Auset, Jørgen Nielsen (I16194)
 
11637 Venus fra Bergen 28-6-26 Leinum, John Olsen (I10656)
 
11638 Verktøysmed som holdt til på Øverstavåsen. Lihaug, Johan Nilsen Stavås f (I28129)
 
11639 vestad a online.no Kilde (S675)
 
11640 Vi tar nok en artikkel fra Ranheim Bydels Museums årbøker. Denne gang er vi i årboka for 2007 og finner Steinar Saksviks omtale av Johan Saksvik og Ranheims lag for år ca. 60 år siden. Lagets storhetstid var først på 1950-tallet med semifinalen mot Lillestrøm i 53 som det største. Johan Saksvik var sentral i denne tiden og på slutten av 1940-tallet, bl.a. med landslagsspill allerede i 1948. Jeg mener å vite at Johan og hans bror Hans, er de eneste Ranheim-spillerne som har spilt på det norske A-landslaget. I tilllegg har Ranheimsgutten spilt 19 landskamper, men ikke for Ranheim. Han var Rosenborg-spiller.

Se: http://www.ranheimsavisa.no/index.php/739-fotballtroya 
Saksvik, Johan Aastrand (I115177)
 
11641 vibeke_wa a hotmail Kilde (S1566)
 
11642 Vice-laugmann Christoffer Casparsen Schøller til Gjølme var borgermester Caspar Schø1lers yngste barn. Han var født 20. november 1630. Student i Lcyden, gift med Maren Andersdatter, datter av kjobmann og borgermester Anders Olufsen, Fredrikstad. Vice-laugmannen hadde 8 barn, 5 sønner og 3 døtre. Han overtok sin fars hovedgård Gjølme med gods, sagbruk og andre rettigheter, dessuten kom han i besiddelse av en rekke andre gårder og jordgods nordenfjelds.

Schøllerne var rike herremenn, og det var en vanlig regel i deres tid, at pengefolk anbragte sine formuer i jordgods, da pengevesenet ikke var å stole på. Christoffer C. Schøller kjøpte stadig nye jordgods, og deriblandt også Leren gods i Strinda i 1667. Hans bedrifter var av store dimensjoner. Han eiet til slutt 114 spand jordgods og en rekke sagbruk i Trondhjems amt. Dessuten hadde han privilegium på 4 sagbruk i Bratsberg amt, samt privilegium på å drive Ytterøens Kobberverk. Vice-laugmann Schøller døde 1681.

(geni.com) 
Schøller, Christopher Caspersen (I106211)
 
11643 Viede i Huuset efter Kongelig Bevilgning af 39 Septbr 1853. Familie F55741
 
11644 Vielsen ikke fullbyrdet ???? Familie F2624
 
11645 Viet i Domkirken i Trondheim Familie F2662
 
11646 Viet i Ila Kirke i Trondheim. Familie F2358
 
11647 Viet i Kristiansund Familie F6305
 
11648 Viet i Kristiansund Familie F12752
 
11649 Viet i Kristiansund Familie F13301
 
11650 Viet i Trondheim ifølge attest Familie F1493
 

      «Forrige «1 ... 229 230 231 232 233 234 235 236 Neste»