- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet

Notater


Treff 11,501 til 11,550 av 11,627

      «Forrige «1 ... 227 228 229 230 231 232 233 Neste»

 #   Notater   Linket til 
11501 Viet i Trondheim ifølge attest fra Prost Johnsen Familie F14607
 
11502 Viet i Trondheim ifølge attest fra Sogneprest Wefring Familie F14124
 
11503 Viet i Trondheim. Familie F10300
 
11504 Viet på kontoret Familie F4022
 
11505 Vigehaug.... Fannrem, Ane Rasmusdtr. (I28693)
 
11506 Vigerust avdekket 2001-2002 at Ole Fredriksen Paasche var kvartermester i Nordre Hedemarkiske kompani, forlagt fra 1720 i Gauldal, først med kvarter Østdal i Nes på Hedemarken, siden Nord-Solberg i Soknedalen herred og tinglag, Støren prestegjeld, Gauldal fogderi, men bosatt på Fossum i samme bygd, og døde 3.1 1749, og at kvartermester Johan Fredrik Paasche 1746 eide gården Vevik i Byneset herred, men bodde på Fossan/Fossum i Børsa, samt dimmiterte 7/4-1755.

(geni.com) 
Paasche, Ole Fredriksen (I148861)
 
11507 Viggo Widerøe (født 13. august 1904, død 8. januar 2002) var flyver og kjent som stifteren av Widerøes Flyveselskap.
Widerøe regnes som en av pionerene innen norsk luftfart. Han ble utdannet ved Marinens flyvåpen i 1924, var marineflyver en del år til han i 1934, sammen med sin bror Arild og noen kamerater, startet Widerøes Flyveselskap, som de første årene, fram til krigsutbruddet, drev med taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyging.
Under andre verdenskrig var Widerøe medlem av Torsvik-gruppen i Ålesund. Han ble arrestert under opprivingen av eksportgruppen og ble dømt til tukthusstraff i Tyskland. Widerøe satt fire år i tukthusfangenskap i Tyskland.
I 1947 var han tilbake som leder for flyselskapet og ledet det frem til 1970. Han kunne se tilbake på mange store bedrifter innen norsk sivil luftfart, bl. a var han flyger i Lars Christensens Antarktisekspedisjon 1936–37, hvor han fløy ca. 10 000 km og kartla ca. 80 000 km² av kysten utenfor Dronning Maud land.

(Wikipedia) 
Widerøe, Viggo (I123186)
 
11508 viggoas a hotmail Kilde (S1624)
 
11509 Vilhelm Krag, født i Kristiansand, norsk forfatter, bror av T. P. Krag. Som lyriker slo Krag igjennom da diktet Fandango ble opplest i Studentersamfundet 1890, og han ble bannerføreren for nyromantikkens «dekadente» reaksjon mot 1880-årenes realisme. Samlingene Digte (1891), Sange fra Syden (1893) og Nye Digte (1897) er typiske uttrykk for denne retnings elegiske, musikalske form. Helt andre toner slo Krag siden an med sine Vestlandsviser (1898), Sange fra min ø (1918) og Viser og vers (1919), hvor en frisk folkelighet forenes med en klar naturopplevelse. Edvard Grieg har satt melodi til flere av diktene.

Krag skrev en lang rekke romaner og fortellinger. Hjemve (1895) og Den glade løitnant (1896) sprang ut av den samme stemningsverden som hans lyrikk i 1890-årene, mens novellesamlingen Fra de lave stuer (1897) innledet en rekke folke- og naturskildringer og historiske beretninger fra Sørlandet, og det var også Krag som gav landsdelen dette navnet. Blant hans sørlandsskildringer er Major von Knarren og hans venner (1906), Hos Maarten og Silius (1912) og Stenansigtet (1918). Hans dramatiske diktning omfatter bl.a. enakterne De gamles julaften (1894) og Solnedgang (1895), slektstragedien Den siste dag (1897), versdramaet Sangen om Florens (1907) og folkekomediene Baldevins bryllup (1900; filmatisert 1926) og Slangen i paradis (1914).

Av betydelig interesse er erindringsbøkene Min Barndoms Have (1926), Dengang vi var tyve Aar (1927), Heirefjæren (1928) og De skinnende hvide seil (1931). – Samlede dikt utkom i 2 bind 1993/94. Han redigerte 1907 - 09 Kringsjaa og var 1908 - 11 sjef for Nationaltheatret. Hans byste, modellert av G. Vigeland, står i Agder Teater i Kristiansand. Det står også en statue av ham (utført av Finn Eriksen) på Rundingen ved Vesterveien i Kristiansand.

(www.snl.no) 
Krag, Vilhelm Andreas Wexels (I102235)
 
11510 Ville bli sjømann, men pådro seg tuberkulose om
bord på skoleskipet "Ophir", og døde 20 år gammel den 10. sept. 1932, etter en rekke
opphold i sykehus. 
Witzøe, Alf Sigurd (I75090)
 
11511 Vilvang i 1865.
Berdal i 1875. 
Klungervik, Marit Nilsdtr. (I1237)
 
11512 Vingsersjant Egil Bernard Olufsen, 332 skv. Dør på sykehus i England.
Ble skutt ned 7. juni over Normandie. 
Olufsen, Egil Bernhard (I129395)
 
11513 Vinje i 1801 Vinje, Guru Olsdtr. (I16941)
 
11514 Vinje i 1801 Vinje, Carl Larsen (I17052)
 
11515 Vinje i 1865 Strand, Amalie Berntine Svendsdtr. (I29899)
 
11516 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Hagen, Gudrun Aune (I10703)
 
11517 Viola is survived by four daughters, Vivian (Gerald) Gilbertson, Devils Lake; Sylvia (Arden) Helgeseth, Churchs Ferry; Evelyn (William) Christensen, Omaha, NE; and Audrey (Rodney) Speed, Thornton, CO; and four sons, Donald (Nadine), Golden, CO; Thomas (Martha), Tellico Plains, TN; James (Karen), Casselton, ND; and Robert, Longmont, CO; and a daughter-in-law, Nancy Sinness, Phoenix, AZ. She is also survived by 22 grandchildren, 3 step-grandchildren, more than 40 great-grandchildren and one great-great-grandson. Survivors also include two sisters, Wilma Brown and Irene Treakle, and two brothers, Glenn (Nancy) Peterson and Duane (Martha) Peterson, all of Washington.

In addition to her parents and her husband, she was preceded in death by two sons, David in 2007 and LeRoy in 2009; a son-in-law, Charles Rognlie, in 1986; seven brothers, Floyd, Alvin, Chester, Stanley, Lyle, Orvin and Vernon Peterson; and two sisters, Florence and Elvera. 
Petersson, Viola Christine (I74029)
 
11518 Viola was born Sept. 13, 1916, in rural Benson County, a daughter of Frank and Sophia (Westad) Peterson. She attended school in Aurora Township, Benson County. She married Oscar Sinness on Sept. 22, 1934, at her parents' home in rural Maddock. The couple moved to York in 1935, and farmed there until 1941, at which time they purchased a farm near Maza. They retired from farming in 1971. Oscar died May 15, 1975. She continued to live on the farm for several years and later moved to Churchs Ferry, then Devils Lake. Petersson, Viola Christine (I74029)
 
11519 Virginia Maxine Skinner was born on September 11, 1923, in Anderson, IN. She died on November 15, 1975, in Palmdale, CA. She had lived in Antelope Valley, CA, for 18 years.

She had been employed at the Palmdale High School cafeteria and was a member of the Palmdale Women's Club and was president of the LWML, First Lutheran Church of Palmdale.

Survivors include her husband, Leonard; sons, Steven of Palmdale and Leonard of Arizona, and daughters, Mary (Joe) Hicks and Kimberlee Sinness of Canyon Country, CA. Also surviving are her father, Thomas Skinner, of Quartz Hill, CA, plus five brothers and a sister and two grandsons.

(Find a Grave) 
Skinner, Virginia Maxine (I74018)
 
11520 Visekonsul og bankdirektør Rasmus Flor Kjeldsberg (9.2.1828 i Kristiansund-27.5.1897 i Trondhjem) var sønn av apoteker Peder Rasmussen Kjeldsberg og Elisabeth Christine Paus Hanning Sylow. Gift 26.4.1860 i London med Harriet Southern (18.7.1834 - 16.3.1924 i Trondheim), datter av guardein i City of London Thomas Sylow og Harriet Elisabeth.
Rasmus Kjeldsberg fikk handelsutdannelse bl.a. i England. Fullmektig ved Chr. Thaulow & Søn i Trondhjem. Etablerte 1856 smmen med Johan Martin Holst (1829–1913) firmaet Kjeldsberg og Holst i Trondhjem, senere eneinnehaver av samme firma Kjeldsberg A/S fra 1860. Britisk visekonsul i Trondhjem. Direksjonsmedlem i Nordenfjeldske Dampskibselskap , Trondhjems Sparebank og Den Nordenfjeldske Kreditbank, samt direksjonsmedlem i Norges Bank 1890-96.
Ridder av St. Olav 1895.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Rasmus_Flor_Kjeldsberg ) 
Kjeldsberg, Rasmus Flor (I103944)
 
11521 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Cranner, Alf (I150463)
 
11522 Voks opp hos "Gammel-Marit Sæteren".
Reiste til Amerika. 
Sagen, Arnt Johnsen Sæther f (I1018)
 
11523 Voksendåp i stedet for konfirmasjon Melhus, Josefine Margarete (I140465)
 
11524 Vokste opp hos sin onkel Ole Knudsen, på Røstvika i Hemne

(hitterslekt.net) 
Røstvik, Svend Gunerius (I147700)
 
11525 Vokste opp i Foldal og tok navnet Hellem. Hellem, Arne Peder (I75340)
 
11526 Vokter ved Rotvoll Asyl i 1875.
I Trondheim i 1925 
Lernes, Knut Halvorsen (I28172)
 
11527 Volden ? Snigeldal, Johan Larsen (I18712)
 
11528 Volden. Bruholt, Tørres Klemmetsen Selnes f (I2411)
 
11529 vskorild a online.no Kilde (S940)
 
11530 Vuttudal ?? Krokstad, Arnt Olsen (I2480)
 
11531 Vågan i Lofoten i 1900 Witsø, Jørgen Johansen (I29105)
 
11532 Våge ? Vågan, Ingeborg Pedersdtr. (I15809)
 
11533 Væge i 1899 Rustli, Leonora Pedersdtr. (I34633)
 
11534 Væge i 1900. Grønningen, Nils Anton Nikolaisen Lian f (I5295)
 
11535 Væreier Henrik Johnsen Borthen var født i 1748 og døde 5. februar 1819. Hans far var John Borthen, eier av gården nedre Borthen i Gauldal, f. ca. 1700, som sønn av Kjersti Johnsdatter jordtaus av nedre Borthen og Henrik Hammer fra Buvik. Henrik ble gift i 1779 med Else Marie Omejer, f. 1756, d. 1813, datter av Jørgen Andersen Omejer og Karen Martha Konseth Lindberg. Deres barn var Cathrine Alette, f. 1780, d. 1845, og Johan Jørgen Borthen, f. 19. mars 1783, d. 30. juni 1851. Han ble titulert proprietær. Første gang gift med Lydia Must Hagerup, f. 1778, d. 1832. Hun var datter av hytteskriver Nicolay Hagerup ved Foldals Verk, og hustru Levichen Brandt. Annen gang gift med Anna Margrethe Brodtkorb, f. 10. mars 1809, d. 15. februar 1896 — datter av sognepresten i Hitteren. I dette ekteskap var det 5 barn. Ved denne anledning omtales bare eierne av Froøyene. Grosserer Tobias Ulrik Borthen, f. 1. mars 1835, d. i Trondheim 29. november 1915. Han ble gift i 1874 med Wilhelmine Marie Christine Valentin Haurowitz, alltid kalt Nina, f. 8. februar 1849, d. 13. november 1921. Hun var datter av skuespiller Vilhelm Valentin Haurowitz og hustru Sofie Henriette Nilsen. Haurowitz'ene stammet fra Polen, hvorfra de flyttet til Sachsen etter en polsk oppstand. Slektas eldste, som var en av anførerne, falt under oppstanden.

Av deres 9 barn var Tobias Vilhelm Borthen eldst, f. 13. juli 1875. Han frasa seg odelen til Froøyene og Halten. Det ble den syvende i barnerekken, skipsreder Harry Borthen, som overtok eiendommen i 1916. Han ble født 10. august 1884, gift 1. gang med Jenny Christophersen, f. 1876. 2. gang med Edith Robertson, f. 1904 i Tilbury, London. I første ekteskap var det to barn: Nina Jenny Caroline, f. 23. mars 1913, gift med den kjente danske filminstruktør, direktør Lau Lauritzen, København. Harry Emil Tobias. f. 28. mars 1917. I 2. ekteskap Per Arnfinn Robertson Borthen, f. 12. juli 1940.

Harry Borthens yngre bror Eyvind Christian Borthen, nr. 3 i søskenrekken, f. 1878, d. 1941, var først fullmektig i farens forretning, senere disponent for A/S Froøerne og Halten ved dette selskaps opprettelse i 1913. Eiendommen gikk senere over til staten.

(Frøyaboka) 
Borthen, Hendrich Jonsen (I125759)
 
11536 WAGONER US ARMY
WORLD WAR I
MINNESOTA 
Witsoe, Odin A. (I32474)
 
11537 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Mondale, Walter Frederick (I11668)
 
11538 Was killed in a milk truck accident. Andersen, Howard Leslie (I149033)
 
11539 Wedel Jarlsberg

Norsk adelsslekt av tysk opprinnelse.Slekten kom til Norge med feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel (1641 - 1717), som trådte i dansk tjeneste 1678, og ble utnevnt til kommanderende general i Norge 1681. 1683 kjøpte han JARLSBERG grevskap av Ulrik Fredrik Gyldenløve, og fikk 1684 tittelen lensgreve Wedel af Jarlsberg. Hans sønn, visestattholder i Oldenburg, greve Georg Ernst Wedel Jarlsberg (1666 - 1717), døde før faren, så grevskapet gikk til sønnesønnen, lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694 - 1738). Han var far til general, lensgreve Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718 - 76), hvis sønn, diplomaten lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748 - 1811), var far til stattholder, lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779 - 1840), kommanderende general, hoffsjef, baron Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781 - 1857), baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786 -1855) til Elingård og baron Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788 - 1854) til Fornebo. Sistnevntes datter Adelaide (1821 - 77) var mor til Fridtjof Nansen.

Stattholder, lensgreve J. C. Herman Wedel Jarlsberg var gift med Peder Ankers datter Karen (1789–1849), og kom dermed i besittelse av svigerfarens godser med Bogstad, Vækerø, Bærums og Hakadals verk, Nordmarka m.m. Deres eldste sønn, lensgreve Peder Anker (Per) Wedel Jarlsberg (1809–93), arvet grevskapet. Etter adelsloven av 1821 var han Norges siste greve. Ved hans død ble grevskapet omgjort til et stamhus, som ble overtatt av hans eldste sønn, øverste kammerjunker, stamhusbesitter Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841 - 1922). Han var far til legasjonsråd, stamhusbesitter Karl Peder Boguslav Herman Wedel Jarlsberg (1870 - 1946) og hoffsjef Peder Anker Wedel Jarlsberg (1875 - 1954). Sistnevntes sønn Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902 - 70) tiltrådte stamhuset ved onkelens død. Nåværende stamhusbesitter er hans sønnesønn Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg (f. 1973).

Stattholder Herman Wedel Jarlsberg var også far til baron Harald Wedel Jarlsberg (1811 - 97), den siste mann bosatt i Norge som hadde rett til å bære en norsk adelstittel. Han overtok morfaren Peder Ankers eiendommer, med unntak av Bogstad. Hans datter, overhoffmesterinne Elise Wedel Jarlsberg (1844 - 1923), var gift med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839 - 1916) til Vækerø, som overtok svigerfarens eiendommer; se LØVENSKIOLD, norsk-dansk slekt.

Stattholderens yngste sønn var baron Herman Wedel Jarlsberg (1818–88), som arvet Bogstad. Han var far til godseier Johan Caspar Herman Nicolaus Wedel Jarlsberg (1851 - 1914) til Bogstad og Fjugstad, gift med Thorvald Meyers datter Mathilde. Bogstads siste private eiere var deres datter Nini Wedel Jarlsberg (1880 - 1948) og hennes mann, godseier Westye Parr Egeberg (1877 - 1955). – Baron Herman Wedel Jarlsberg var også far til pavelig geheimekammerherre Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852 - 1909) og godseier Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854–1924) til Atlungstad.

Lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694 - 1738) var også far til baron Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1724 - 90) til Ravnstrup, som igjen var far til skuespillforfatteren og teatersjef i København, baron Frederik (Fritz) Christian Wedel Jarlsberg (1757 - 1831). Hans sønn var amtmann, baron Frederik (Fritz) Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787 - 1863) til Brunla, som var far til øverste kammerjunker, baron Frederik Joachim (Fritz) Wedel Jarlsberg (1819 - 80) til Brunla. Han var far til diplomaten, baron Frederik Hartvig Herman (Fritz) Wedel Jarlsberg (1855 - 1942), som var siste mann av denne linje.

(www.snl.no) 
Wedel-Jarlsberg, Christian Frederik Vilhelm (I100556)
 
11540 Wedel Jarlsberg, norsk adelsslekt av tysk opprinnelse (se Wedel). Slekten kom til Norge med feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel (1641 - 1717), som trådte i dansk tjeneste 1678, og ble utnevnt til kommanderende general i Norge 1681. 1683 kjøpte han Jarlsberg grevskap av Ulrik Fredrik Gyldenløve, og fikk 1684 tittelen lensgreve Wedel af Jarlsberg. Hans sønn, visestattholder i Oldenburg, greve Georg Ernst Wedel Jarlsberg (1666 - 1717), døde før faren, så grevskapet gikk til sønnesønnen, lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694 - 1738). Han var far til general, lensgreve Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718 - 76), hvis sønn, diplomaten lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748 - 1811), var far til stattholder, lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779 - 1840), kommanderende general, hoffsjef, baron Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781 - 1857), baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786 - 1855) til Elingård og baron Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788 - 1854) til Fornebo. Sistnevntes datter Adelaide (1821 - 77) var mor til Fridtjof Nansen.

Stattholder, lensgreve J. C. Herman Wedel Jarlsberg var gift med Peder Ankers datter Karen (1789–1849), og kom dermed i besittelse av svigerfarens godser med Bogstad, Vækerø, Bærums og Hakadals verk, Nordmarka m.m. Deres eldste sønn, lensgreve Peder Anker (Per) Wedel Jarlsberg (1809 - 93), arvet grevskapet. Etter adelsloven av 1821 var han Norges siste greve. Ved hans død ble grevskapet omgjort til et stamhus, som ble overtatt av hans eldste sønn, øverste kammerjunker, stamhusbesitter Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841 - 1922). Han var far til legasjonsråd, stamhusbesitter Karl Peder Boguslav Herman Wedel Jarlsberg (1870 - 1946) og hoffsjef Peder Anker Wedel Jarlsberg (1875 - 1954). Sistnevntes sønn Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902 - 70) tiltrådte stamhuset ved onkelens død. Nåværende stamhusbesitter er hans sønnesønn Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg (f. 1973).

Stattholder Herman Wedel Jarlsberg var også far til baron Harald Wedel Jarlsberg (1811 - 97), den siste mann bosatt i Norge som hadde rett til å bære en norsk adelstittel. Han overtok morfaren Peder Ankers eiendommer, med unntak av Bogstad. Hans datter, overhoffmesterinne Elise Wedel Jarlsberg (1844 - 1923), var gift med statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839 - 1916) til Vækerø, som overtok svigerfarens eiendommer; se Løvenskiold, norsk-dansk slekt.

Stattholderens yngste sønn var baron Herman Wedel Jarlsberg (1818 - 88), som arvet Bogstad. Han var far til godseier Johan Caspar Herman Nicolaus Wedel Jarlsberg (1851 - 1914) til Bogstad og Fjugstad, gift med Thorvald Meyers datter Mathilde. Bogstads siste private eiere var deres datter Nini Wedel Jarlsberg (1880 - 1948) og hennes mann, godseier Westye Parr Egeberg (1877 - 1955). – Baron Herman Wedel Jarlsberg var også far til pavelig geheimekammerherre Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852 - 1909) og godseier Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854 - 1924) til Atlungstad.

Lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694 - 1738) var også far til baron Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1724 - 90) til Ravnstrup, som igjen var far til skuespillforfatteren og teatersjef i København, baron Frederik (Fritz) Christian Wedel Jarlsberg (1757 - 1831). Hans sønn var amtmann, baron Frederik (Fritz) Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787 - 1863) til Brunla, som var far til øverste kammerjunker, baron Frederik Joachim (Fritz) Wedel Jarlsberg (1819 - 80) til Brunla. Han var far til diplomaten, baron Frederik Hartvig Herman (Fritz) Wedel Jarlsberg (1855 - 1942), som var siste mann av denne linje.

(geni.com) 
Wedel-Jarlsberg, Gustav Wilhelm (I97086)
 
11541 Wenche Foss, norsk skuespiller. Debuterte 1935 som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Ansatt ved Carl Johan Teatret 1936–39, Den Nationale Scene 1939, Centralteatret 1940–49, Det Nye Teater 1949–51, Nationaltheatret 1952–67 og 1978–89, Oslo Nye Teater 1967–78. Spilte alt i 1939 Hanna Glawari i Den glade enke med stor sjarm og sikkerhet og viste her og i andre operetter sin stilsans og musikalitet. Tidlig arbeidet hun med sin begavelse for karakterkunst og gjorde sterkt inntrykk som Rebekka West i Rosmersholm i 1942.

(www.snl.no) 
Foss, Eva Wenche Steenfeldt (I100650)
 
11542 wenkeso a yahoo.no Kilde (S1421)
 
11543 Went to Canada at the age of 17. Homesteaded at Bawlf, Alberta, Canada. Got maaried to Annie Selnes in 1907. Andrew, Annie and the family moved to Mayerthorpe, Alberta, Canada . In 1944, Andrew, Annie and the 2 youngest boys moved to Vancouver, B.C., Canada. Andrew helped a family from South Dakota move up to Alberta and stayed and worked there for the summer with the intent of going home again. He got into a poker game and lost all his money and had to stay in Alberta. Andrew had a great sense of humor and loved children.

Information provided by grand-daughter in-law, Sheryl Blaikie. 
Jacobsen, Anders (Andrew) (I62798)
 
11544 Werner Werenskiold (født 28. april 1883 i Paris, død 2. august 1961 i Bærum) var en norsk geolog.[1] Hans far var maleren Erik Werenskiold og broren var Dagfin Werenskiold. I studietiden var naboen Fridtjof Nansen hans mentor og tanten Fernanda Nissen inspirator, så det ble cand.real. i realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1907 før han fikk fast stilling ved Norges Geologiske Undersøkelse 1907-17. Ved universitetet fortsatte han som stipendiat 1910-15 og dosent 1915-25. Sommeroppholdene på Svalbard 1917-25 ga grunnlag for hans dr.philos. i 1924 innen øygruppens meteorologi (vind og strøm). Werenskiold var professor i geografi 1925-53 ved det instituttet som han også bestyrte i tiden 1917-53. Han skrev en rekke bøker.

(Wikipedia) 
Werenskiold, Werner (I105569)
 
11545 Wesseltoft er en norsk slekt som har navnet fra stedet Vitseltofta i Skåne, Sverige, der en stamfar Jørgen Simonsen (1612-92) var prest.

Jørgen Simonsen var sønn til borger i Stavanger, Simon Jacobsen, og ektefellen Johanne Pedersdatter som i 1622 ble brent som heks i Stavanger. Jørgen Simonsen var gift med Anna Pedersdatter Bøgh (død 1703) og både hennes far og farfar hadde vært prest i Vitseltofta.

Jørgen og Anna hadde flere barn og datteren Maren Jørgensdatter med ektefelle Samuel Brodersonius var morforeldre til Carl von Linné. Det var Jørgen og Annas sønn Simon Jørgensen Wesseltoft (død 1739 i Skien) som ble stamfar for slekten Wesseltoft i Norge. På 1700- og 1800-tallene bodde slektsmedlemmene særlig i Skien og Grenlandsområdet. En del av Simon Jørgensen Wesseltofts etterkommere brukte etternavnene Simonsen, Jørgensen/Jørgensdatter og Zachariassen.

Gjennom generasjoner var det flere av slekten som var svært velstående forretningsfolk i Skien. Seierstad i «Skiens historie» (side 434), skriver at Simon Jørgensens sønner Jørgen og Zacharias Simonsen i 1740-årene i Skien "inntok .. en lederstilling blant byens borgerskap". Familiemedlemmer drev bl.a. handel, sagbruk, skipsrederi m.m. Flere av disse var også religiøse og ivrige medlemmer av brødremenigheten ("herrnhuterne") innenfor statskirken.

Det er idag et høyt antall etterkommere gjennom kvinneledd fra Wesseltoft-slekten og de har bl.a. slektsnavnene Aall, Anker, Arnesen, Berggrav, Borchsenius, Cappelen, Heftye, Herlofson, Krefting, Lund, Løvenskiold, Møller, Norby, Skråmestø, Smitt-Amundsen.


(S. Høegh: Efterretninger om de norske grene af Familien Wesseltoft, Christiania 1893.) 
Schee, Jørgen Simonsen (I148667)
 
11546 Westye Foss Sørensen omkom 20 november 1942 da MS. Prins Harald ble torpedert 240 mil vest av Gibraltar på reise fra Swansea til Nord-Afrika.

(Minnehallen.no) 
Sørensen, Westye Foss (I141751)
 
11547 widar.soroe a tele2.no Kilde (S974)
 
11548 wigdis.wollan a nktv.no Kilde (S933)
 
11549 Wikipedia:
Elias Figenschou, eller Elias Figenschoug, også skrevet Elias Hansen Figenschou, Figenschau og Fiigenschow, (født 1599, død 1660) var en av Nordens fremste barokkmalere på 1600-tallet.

Elias Figenschou ble født omkring 1599, angivelig på et gods i Bayern, i den lille byen Hindelang. Byen beskrives som porten til Italia. Der drev familien Figenschou et stutteri som var kjent over hele Europa. Godset ble forøvrig solgt i 1600 til den mektige familien Fugger. Verdt å nevne er også at verdens første bok om hesteavl ble skrevet på godset i Bayern. Faren til Elias het Hans Fügenschuh. Navnet Fügenschuh skal visstnok bety «skoen som ikke trykker» på oldtysk. Sko var et statussymbol. Hans var en anerkjent salmaker og viden kjent. På den tiden kunne man sammenligne en salmaker av hans kaliber med dagens bilfabrikanter. Figenschou produserte ypperste kvalitet, noe som førte til at de ble adlet i Østerrike. Hans takket ja til en invitasjon fra kong Christian 4. av Danmark og flyttet til København.

Elias utdannet seg i Nederland og kom til Bergen der han virket. Han malte også Norges første kjente landskapsmaleri, det er av Halsnøy kloster og henger på veggen i Skoklosters slott utenfor Stockholm. Elias giftet seg med datteren til fogden i Salten, hun het Anna Christensdatter Bloch. Faren het Christen Jensøn Bloch og moren var Birgitte Andersdatter Benkestok. Elias døde relativt tidlig, og Anne giftet seg med fogden i Troms. Barna ble med nordover og ga mange etterkommere.

Kunstneren Ernst Lockertsen (1931-2003) fra Karlsøy i Troms var en direkte etterkommer av Elias Figenschou.

------------------------------


Har malt altertavlen i Voss kirke (Vangskyrkja) i 1642, og i Vestnes kirke rundt 1640. 
Figenschou, Elias (I22489)
 
11550 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Ottervik, Rita Irene (I153950)
 

      «Forrige «1 ... 227 228 229 230 231 232 233 Neste»