- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet

Notater


Treff 11,501 til 11,550 av 11,748

      «Forrige «1 ... 227 228 229 230 231 232 233 234 235 Neste»

 #   Notater   Linket til 
11501 Var enkemann før 1834.
Litt i tvil om han var gift 3 ganger - i så tilfelle var han født i Orkdal. 
Lenes, John Larsen (I25729)
 
11502 Var enkemann før 1836 Olsen, Anders (I25758)
 
11503 Var enkemann før 1919 Søvassli, Lars Knutsen (I73506)
 
11504 Var enkemann i 1864. Ødegård, Christen Iversen (I20032)
 
11505 Var fosterdatter til Martinus Olsen på Bleik ved konfirmasjon. Olsdtr., Inger Caroline (I16491)
 
11506 Var Furer også da han søkte på lensmannsstillingen i Hemne 20.12.1881. Oppga å ha tjent som underoffiser "henved i 14 aar, de sidste som Furer." Oppga også å i flere år ha assistert avdøde lensmann Borg (I51528).
(K.T.)

Bodde i 1900 i Trondheim med kone og 3 barn. 
Spjøtvold, Ole Olsen (I379)
 
11507 Var først undertollbetjent i Bergen, men forflyttet derfra til Kjøpenhavn som postkontrollør. Utnevnes i 1810 til tollkasserer i Stavanger og døde i samme embed i Kristiansand i 1849. Bilde av ham og Marie Barclay henger i Kunstindustrimuseet i Oslo. Maleri av begge hos høiyesterettsdommer Bade. Kaurin, Peder Kaasbøl (I157256)
 
11508 Var gift 2-3 ganger, og hadde 5 barn Slordal, Inga Mathilda Wilmunt f (I39223)
 
11509 Var gift med Nikolai Stamnes da Solveig ble født Aasbakk, Johanna Edvardsdtr. Dypsæter f (I33309)
 
11510 Var gift med urmaker Elisæus Gedde Lenes, Ingeborg Jakobsdtr. (I23724)
 
11511 Var hjemme noen måneder i 1952

(ancestry.com) 
Hesholm, Elias (I66814)
 
11512 Var i 1799 gift og bosatt i København Bragstad, Johan Pedersen (I82966)
 
11513 Var i 1900 musikkelev ved Trondhjemske Brigades Musikkorps. Spjøtvold, Haakon Olsen (I552)
 
11514 Var i 1910 "Bortsatt for kommunal regning" på gården Abelvik i Imsterfjord. Væge, Gusta Pauline Johansdtr. (I34634)
 
11515 Var i 1910 "Bortsatt for kommunal regning" på gården Sæternes i Imsterfjord. Haukvik, John Pedersen Katø f (I23474)
 
11516 Var i 1910 pleiedatter hos Jacob og Berthe Hammervold i Kristiansund.

Skodespelar. Foreldre: Driftsstyrar Albert Lauritz Witzøe (1867–1946) og Anna Marie Bjerkestrand (1869–1942). Gift 1) 11.4.1925 med skodespelar Alfred Maurstad (1896–1967), ekteskapet oppløyst 1943; 2) 1949 med forfattar Helge Krog (1889–1962). Mor til Toralv Maurstad (1926–).

Tordis Maurstad var ein av dei mest markante skodespelarane i norsk teater på 1900-talet. Ho hadde ei magnetiserande utstråling. Det låg i heile vesenet – i det rike mimiske livet, den klangrike røysta og ei evne til å skape samling om sitt uttrykk som er særmerkt for store skodespelarar.

Maurstad voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar for Kaffistova og Bondeheimen og ein sentral kulturpersonlegdom i norskdomsrørsla. Han heldt foredrag, skreiv prologar og vers og fekk tilnamnet “målkongen”. Heimen var eit kultursenter. Tordis vart tidleg medviten om at ho ville bli skodespelar.

Det var naturleg for henne å søkje til Det Norske Teatret. Ho hadde den nasjonale kulturen som ballast. Bortsett frå sesongane 1936–38, da ho var knytt til Det Nye Teater og eksperimentscenen Masken, arbeidde Maurstad heile tida på nynorskscenen. Ho vart fast tilsett hausten 1923, etter å ha debutert som Sara i Fjellsjøheidningen av Johan Falkberget på Drabløs turnéteater om våren. Scenesjarmen, friskleiken og det spontane humøret hennar krydra mange perifere folkekomedieroller i åra framover. Frå første stund hadde ho evna til å bygge ut likegyldige roller til å bli meir enn teksten gav grunnlag for.

Etter kvart vart Maurstad fanga inn av det litterære repertoaret, med nervenakne ungjentesinn som spesialitet. Gjennombrotet kom 1930, da ho la det rike kjenslelivet til den grimme Sonja i Tsjekhovs Morbror Vanja så ope at “den usvara kjærleiken hennar fekk karakteren av lagnad”, slik ein kritikar uttrykte det. Tsjekhov vart dramatikaren framfor nokon for Tordis Maurstad. “Eg har mange gonger tenkt at eg kunne ha ei russisk sjel,” sa ho ved eit høve. I hennar tolking kom dei veldige og brå svingingane hos Tsjekhov-kvinnene til uttrykk som natur på scenen: Masja i Tre systrer (1941 og 1954), Ranjevskaja i Kirsebærhagen (1949) og Arkadina i Måken (1961).

Hovudtyngda av Maurstads innsats kom til å falle innanfor eit litterært repertoar. Ho representerte diktarane på scenen. Og det forholdet var prega av stor respekt for ordet. Utgangspunktet for henne var alltid teksten. Men ho gjekk likevel til kvar rolle med ei personleg innstilling. Det var ikkje berre eit spørsmål om å bli rolla, det var like mykje eit spørsmål om å gjera rolla til si eiga, om å erobre den med heile sin personlegdom og si røynsle som menneske og kunstnar. I vidare tyding: tolke inn seg sjølv.

Tordis Maurstad kunne aldri gå på akkord med dette personlege uttrykket. Ho var ikkje forvandlingskunstnar i den grad at ho løyste opp sin eigen karakter. Grunntonen var det vanskeleg å skjule. Rotfest ekte var ho seg sjølv bak alle forklednader – ein “personality”-skodespelar. Men bakanfor lurte alltid ein ekte gjøglar. To roller står på ein plass for seg i karrieren: Argia i Ugo Bettis Dronning og rebell (1957) og Mary Tyrone i Lang dags ferd mot natt, som ho fekk Kritikarprisen for 1961. Her synte ho seg på same tid som emosjonell innlevingsskodespelar og bevisst, kontrollert hjerneskodespelar.

Men hovudstyrken låg i det uvanleg rike instinktlivet, assosiasjonsevna, dei store sjelelege svingingane. Som erotisk karakterskildrar kartla Tordis Maurstad alle stadia i det feminine driftslivet. Ho byrja med ungdomskjærleiken, stemningane, lengten, den ufullbyrda erotikken. Ho synte fulltonande erotikk hos Shakespeare (Rosalind i Som De vil –! 1934 og Olivia i Trettendagskvelden 1941) og erotisk villskap hos Strindberg (Alice i Dødsdansen 1949 og Frøken Julie 1951), og ho levandegjorde dei fortrengde, ulmande lidenskapane hos erotisk uthungra kvinner som står i den klassiske konflikten mellom kjærleik og plikt i eit ras av motstridande kjensler: Katinka Stordal i Kranes Konditori (1946), Lorcas Yerma (1955) og Gudrun i Under treet ligg øksa – ei rolle Tormod Skagestad forma med tanke på Maurstad. Kjenslespennet vart gjort levande med psykologisk innsikt og fantasi, oftast i ein intimt stillferdig kammerspeltone, med underliggjande intensitet. Det same skjedde med to kvardagsslitarar i kjønnskampen: Fru Alving i Gengangere (1964) – som Tordis Maurstad òg spela i Fjernsynsteatret – og Linda Loman i Ein seljars død av Arthur Miller (1967).

Som klassikar fann ho seg best til rette hos menneskeskildrarane Sofokles og Euripides. 1945 avidealiserte ho Antigone, gjorde tankar og handling eksistensielt nærverande. Lengst i denne sjangeren nådde ho som Iokaste i Olof Molanders realistiske oppsetjing av Kong Oidipus (1957): ei sensuelt livsgrådig kvinne i sine drifters vald.

Den klassiske konflikten mellom kjærleik og plikt møtte ho att, i reindyrka form, da ho 1960 spela Fedra i Tormod Skagestads stilreine oppsetjing, neddempa lyrisk. Utan falsk patos, dronningaktig verdig vart rolla først og fremst ei avsløring av erotisk pasjon.

Den reine stilkunst var aldri Tordis Maurstads område. Ho forma rollene i realistiske detaljsprang, på grundig og fantasifull psykologisk analyse, med tilfang frå eit velutvikla instinktliv, dirigert av ein klar intelligens. Berre driftslivet kunne ho godta som rein natur.

Tordis Maurstad utvida grensene for den erotiske karakterkunsten i norsk teater. Ho vart heidra både med Kongens fortenestemedalje i gull (1960) og som riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden (1963).

( https://nbl.snl.no/Tordis_Maurstad ) 
Witzøe, Tordis Elfrida Maurstad f (I74149)
 
11517 Var i Amerika sammen med Ola Sporild. Klungervik, Fredrik Larsen Skorild f (I1960)
 
11518 Var i Duluth, MN, USA i 1907 Gjervan, Mikael Larsen (I72411)
 
11519 Var i folketellingen 1900 registrert i Dane, Wisconsin. Tannvik, Sivert Andersen (I2378)
 
11520 Var i mange aar sin faders trofaste hjælper. Reiste 22de juli 1868 til New-Zealand,
hvor han traadte i kompani med to andre nordmænd, Fritz Jenssen og Jakob Nannestad under firmanavn »Richter, Nanne
stad & co.« Først drev de med faareavl, saa kjøbte de skove og byggede sagbrug. Da en jernbane blev lagt gjennem deres
eiendom, anlagde de møllebrug og dyrkede jorden, hvor de havde hugget skoven. Deres store bedrift samlede mange
mennesker, hvorved byen Palmerston North opstod, der om faa aar — fra en liden flekke — blev til en by med flere tusind
indbyggere. Richter var en meget praktisk og intelligent mand, som kunde udføre omtrent alt, hvad han tog sig for. Byggede veie, broer og huse, møller og sagbrug. Der blev sagt om ham, at han var født ingeniør. Han var gift med miss Henriette Frances Ree f. 4/8 1855, de havde 5 sønner og 4 døtre. John Kristian Richter døde 29de mars 1904 i Palmerston North, New-Zealand.

Se: http://www.teara.govt.nz/en/manawatu-and-horowhenua-region/13 
Richter, John Kristian (I111011)
 
11521 Var i USA 1922 til 1929 Løfaldli, Olaf Olsen (I46457)
 
11522 Var i USA 1922 til 1951 Løfaldli, Anders Olsen (I46458)
 
11523 Var i USA da Haakon Olaf ble født. Lenes, Ole Halsteinsen (I16996)
 
11524 Var i USA rundt 1898. Sørli, Anders Larsen (I1093)
 
11525 Var i USA ved FT 1875 Sæther, Ole Rasmussen (I133073)
 
11526 Var i USA, WA i 1907. Hofset, Edvard Hansen (I33029)
 
11527 Var i USA. Hegstad, Elen Sivertsdtr. Peterson f (I16083)
 
11528 Var ikke i Hemne under ft 1865 Eriksen, Sivert (I4988)
 
11529 Var kjører i Trondheim i 1925 unde navnet Anders Grøttan Lernes, Anders Olsen (I2090)
 
11530 Var korporal ved oberstløytnant. Scharnhorste eskadron gevorbne ryttere av oberst Bülows regiment i juli 1682.- Kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1/7 1687, da han blev fenrik ved de gevorbne dragoner av oberst Marschalcks regiment. - Premiærløytnant ved Smålenske komp. av oberst Richlieus nasjonale kavaleriregiment 19/1 1689, men forflyttet til regimentets Hadelandske kompani i 1690. - Kapteinløytnat. ved sammee regiments Vestlandske livkompani 26/11-1692. - Rittmester og chef for Oplandske, senere kalt Hedemarkske, kompani av samme rediment 10/7 1694. - Regimentet blev fra 1701 dragonregiment, og Stochmann kalles da kaptein. - Hadde fremdeles Hedemarkske kompani. - Fra 1710 var oberst Kruse regimentets chef. Stockman fikk majors kar. 18/9 1711. Avskjed 5/8 1713. Død 1725, begravet 26/6 samme år i Stange hovedkirke, 78 år gammel. - Gift: 1) Denne hustrus navn er ikke funnet. -- 2) med Anne Elisabeth Skacktavl. - Han skrev i januar 1716 at han var over 70 år gammel, og at han flere ganger hadde vært såret. - I 1709 hadde han 16 levende barn; de 4 eldste stod i tjenesten.

(geni.com) 
Stockman, Hans Adam (I118259)
 
11531 Var landbrugsskoleelev og eiede nogle aar Seierstad i Namdalen. Var senere stationsmester paa Hell jernbanestation i Stjørdalen.
Var siden 1897 pensioneret og boede først hos sin datter fru Jonsen i Mosviken og senere hos sin datter og svigerson Olvik i Haugesund, hvor han døde den 26/12 1907. Han var gift med Elise Marie Siverts Neergaard f. Berg f. 26/12 1836 i Trondhjem.
Død i Mosviken 1902. De havde i sit ægteskab 4 døtre og 2 sønner. 
Richter, Einar Andreas Conrad (I111015)
 
11532 Var laugrettsmænd ved deling av garden Selnes i 1838 - 1844 mellom John
Estensen Selnes og Erik Arntzen Selnes. 
Bruholt, Klemmet Klemetsen Volden f (I2272)
 
11533 Var lensmann, Dannebrogsmann og stortingsmann,Paul Larsen Forseth ble valgt til det overordentlige Storting som trådte sammen 7. oktober 1814 i Christiania. Dette var det første Storting etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt Norges Grunnlov våren 1814, og oppgaven var å forhandle med Sverige om revisjon av Grunnloven og fatte beslutning om å gå i union med Sverige. Lensmann Forseth var blant dem som skrev "Ja" på Voteringslisten 20. oktober 1814. Som stortingsmann ble han innvalgt i komiteen som tok imot Carl Johan på Stortinget. Hvert komitémedlem fikk en snusdåse i gull av kongen. Etter hans død ble Pauls snusdåse ble solgt på auksjon til en gullsmed i Trondheim. Som minne fra stortingsturen til Christiania kjøpte Paul 24 par grønnskaftede bordkniver og –gafler som enda er på gården Ulset i Klæbu.
Stamfar for Nordset-slekta 
Forseth, Paul Larsen (I102790)
 
11534 Var lærer i 27 år Kvaale, Ole Amundsen (I58629)
 
11535 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Løseth, Olav Larsen (I88702)
 
11536 Var med i krigen i 1814. Brevik, Peder Brønalvsen (I3171)
 
11537 Var med i krigen mot svenskene i sin ungdom. Han fikk da ei kule gjennom det ene neseboret, så han var noe vansiret.Yrke: Bøkker (tønnemaker) og gårdbruker.

K.T. 
Fet, Jens Jensen (I145968)
 
11538 Var med i krigen mot Svenskene. Selnes, Anders Jensen (I2737)
 
11539 Var med og bygde Ofotbanen, Dunderlandsbanen, Thamshavnbanen og Dovrebanen Östlund, Wilhelm Ludvig (I78530)
 
11540 Var med og malte altertavla i Hemne Kirke i 1817

Far: Ole Nielsen Bjerke født ca 1732 
Skinstadsrud, Hans Olsen Øren f (I55444)
 
11541 Var musikalsk og spilte fele Storholt, Guru Johnsdtr. (I87692)
 
11542 Var oppvokst på Lund vestre, som sønn nr. 3. Overtok Søbstad 4 og Søbstadaunet i 1846 etter konas far. Rundt 1850 var taksten på 1800 spd, og etter dette steg jorda i verdi pga. jernbaneutbygginga. I årene 1861 til 1871 solgte de en del jord, og tok inn 2500 spd på parsellsalg.

(geni.com) 
Lund, Andreas Olsen (I93717)
 
11543 Var pleiedatter på gården Elvrum i Lånke i 1865 Kjelbergsd, Iveranna (I76437)
 
11544 Var president for "Lutheran Free Church" i periodene 1914 - 1916 og 1918 - 1920 Vassli, Johan Mortinussen (I30308)
 
11545 Var prison-fange 30/9-1808 - 2/3-1814 på skipet "Den Flinke"

Kaptein på "Den Flinke" var Paul Andreas Kaald, se: http://www.hemneslekt.net/histories/kaald.php

Les også boka basert på Paul Kaald's dagbøker og opptegnelser:
http://www.nb.no/nbsok/nb/f1b2d9653e7a00e78f869ccd5509a7c2#1

Navnet som er anført ved giftermål er: Karel Berelsen Hes Grunnfjord 
Messe, Carl Berentsen (I14369)
 
11546 Var på et Hollandsk fregattskip på reise fra Livorno til Amsterdam. Wessel, Hans (I47334)
 
11547 Var på et Hollandsk fregattskip på reise fra Livorno til Amsterdam. Wessel, Iver Christian (I47335)
 
11548 Var på reise fra Liverpool til Montreal i ballast. Vestvard lå alene ca 350 n. mil vest av Irland i påvente av konvoi. Ble 27. september 1940 truffet av to torpedoer fra tysk ubåt U31. 28 mann pluss en norsk passasjer kom i livbåter og landet 1. oktober ved Slane Head fyr. En mann omkom, fire til sykehus i Galway. Mjønes, Gunnar Arne Johansen (I9436)
 
11549 Var soldat hos Tordenskjold Rein, Brynjulf Olsen Størseth f (I51931)
 
11550 Var soldat i 1701 Berg, Nils Eriksen (I149109)
 

      «Forrige «1 ... 227 228 229 230 231 232 233 234 235 Neste»